Daglig leder i tenketanken Minotenk, Linda Noor, ønsker seg hijab i det norske politiet. I et intervju med Subjekt 27. oktober sier Noor at det «er på tide at politiet tillater hijab». Jeg er ikke forbauset, med tanke på hvilken plass hun har i de norske muslimske miljøene, og hvilken ideologi hun tilhører. Tankesmien Minotenk […]
Daglig leder i tenketanken Minotenk, Linda Noor, ønsker seg hijab i det norske politiet.
I et intervju med Subjekt 27. oktober sier Noor at det «er på tide at politiet tillater hijab». Jeg er ikke forbauset, med tanke på hvilken plass hun har i de norske muslimske miljøene, og hvilken ideologi hun tilhører.
Tankesmien Minotenk har i løpet av de siste ti årene fått rundt 40 millioner kroner fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI). I tillegg får organisasjonen prosjekttilskudd og momskompensasjon.
Minotenk skal være en politisk uavhengig tankesmie. Men er den det?
Les også: Imamer, prester og rabbinere sto sammen mot hatet: Linda Noor trakk seg i protest
Det muslimske brorskapets lærd
Linda Noor har i mange år samarbeidet tett med nettverket rundt moskeen Rabita og støttet Basim Ghozlan, som lenge har vært en profilert person ved moskeen og er styreleder.
Linda Noor og Basim Ghozlan bidrar til å renvaske tenkingen til den egyptiske predikanten Yusuf Al-Qaradawi. Al-Qaradawi var en av de fremste religiøse lærde i Det muslimske brorskapet i Egypt.
Det muslimske brorskapet ble grunnlagt av Hasan Al-Banna i 1928. Organisasjonens mål er å gjøre Koranen og sunna (islamsk etablert skikk og tradisjon, red.anm.) til fundamentet for samfunnet.
I et innlegg i Minerva i august 2022, med tittelen «Intellektuell latskap ødelegger for viktig islamdebatt», forsvarer Linda Noor Basim Ghozlans støtte til en del av Brorskapets tankegang, knyttet til Yusuf Al-Qaradawi. Noor bruker mye av innlegget på å fremstille Al-Qaradawi som en moderat og moderne islamsk lærd, som står for individualisme og frihet.
Teksten ble delt på Basim Ghozlans side, med ros til skribenten. Men hvem er denne mannen som fremmer «moderasjon»? Er han så mye bedre enn Khomeini eller Taliban?
Les også: Politiet kan bære kors, men ikke hijab. Selv mener de forskjellen er klar
Støttet kjønnsapartheid
Yusuf Al-Qaradawi, som nå er død, var en av de fremste islamske lærde i Egypt. Han var kjent for sine populære tv-programmer på Al Jazeera, blant annet «Ash-Sharia wa al-Hayat». Han grunnla IslamOnline i 1997 og skrev mer enn 50 bøker. Hans synspunkter var preget av tradisjonell religiøs rettroenhet.
Al-Qaradawi hevdet at skapelsesberetningen om Adam og Eva la grunnlaget for de ulike funksjonene og rollene kvinner og menn skulle ha. Han hevdet at mannens arbeidsområde var verden utenfor hjemmet, mens kvinnens arbeidsfelt var knyttet til mannen, noe som innebar å oppdra hans barn og ta vare på sin ektemann.
Al-Qaradawi var ikke tilhenger av likestilling for kvinner, homofile eller konvertitter. Han mente også at homofile måtte piskes til de angret. I bøkene hans finner vi ikke noe grunnlag for å fremstille ham som en forkjemper for individualisme, frihet eller likestilling. Tvert imot brukte han en rekke vers i Koranen til å underbygge læren om at kvinner ikke er likestilt med menn. Han støttet vers som har skapt kjønnsapartheid i mange muslimske familier og land.
Kvinnen i hans forståelse av «individualisme» har en annen posisjon enn mannen, fordi hun ifølge tradisjonen ble skapt av Adams ribbein. Derfor er hun ikke likestilt med mannen.
Al-Qaradawi ble nektet innreise til flere vestlige land, fremmet dødsstraff for å konvertere til kristendommen og støttet palestinske selvmordsbombere, blant mye annet. I tillegg ba han altså alle kvinner dekke seg til.
I dokumentarfilmen «Frihet, likhet og Det muslimske brorskap» fra 2010 blir Al-Qaradawi presentert gjennom sin egen stemme og sine egne budskap. Han ønsker å ødelegge vestlig kultur og drømmer om å gjenopprette den store islamske storhetstiden, men ikke ved hjelp av våpen. Dette sier han i den viktige filmen, som vi må takke journalist Walid Al-Kubaisi for.
Linda Noor bagatelliserer dette i sin fremstilling av Al-Qaradawi. Hun skriver følgende: «Når Ghozlan sier at han støtter tankegangen til lærde fra Brorskapet, så viser det til en spesifikk tilnærming til islamsk tenkning og tolkning, som har fått stor oppslutning langt utover Brorskapets egne kretser og organisasjoner.»
Samtidig skriver Noor i Minerva at man ikke trenger å «være blind for eller akseptere de problematiske sidene ved Al-Qaradawi, som påstandene om Holocaust og andre antisemittiske uttalelser». Hun spør videre: «Kan man la seg inspirere av tenkere som også har slike horrible standpunkter?».
Det ser i hvert fall ikke ut til å være et stort problem at styrelederen i egen moské lar seg inspirere. Ghozlan har også tidligere uttalt til Aftenposten at «Brorskapet står for en grunnretning i islam som jeg føler meg hjemme i.»
Les også: Går du med hijab, kan du dø for Norge. Men du kan ikke gi fartsbøter
Hijabtvang gjennom vold og trusler
Linda Noors påstand om at Al-Qaradawi støtter individualisme, stemmer ikke med mitt syn på hans ideologi.
Islamisme og fascisme er begge fundamentalt imot individualisme. Individet underordnes gjennom strenge regler som regulerer alle sider av menneskets liv i samfunnet. Individet ofres for ideologien og systemet.
Når Linda Noor fremstiller Al-Qaradawi som en moderat islamsk lærd, tyder det på at hun også støtter hijab, ikke bare i politiet, men overalt.
Hijab har også en politisk historie knyttet til Det muslimske brorskapet. Frem til 1970-tallet hadde ikke Brorskapet tilstrekkelig gjennomslag til å få mange kvinner til å bruke hijab. Det har siden endret seg.
Khomeini, som tok makten i Iran ved revolusjonen i 1979, bidro til at hijab fikk en sentral plass i regimets politikk. Hijab ble brukt blant kvinner tilknyttet Hizbollah og kvinnelige militser, før det iranske regimet, med sitt moralpoliti, like etterpå tvang alle iranske kvinner til å bruke den gjennom vold og trusler. Dette har jeg skrevet om og dokumentert i min bok «Hijab – Islam og fascisme» (2025).
Senere spredte Det muslimske brorskapet og det iranske regimet ideologiene sine ut i verden, og tilhengere begynte å bruke hijab i andre deler av Midtøsten. Med innvandringen kom også denne utviklingen til Europa. I dag ser vi også kvinner i grupper som Hamas, Hizbollah og Hashd Al-Shaabi som bruker hijab.
Les også: Mener samme regler for hijab må gjelde på sosiale medier som på TV
Det er ikke staten som skal tilpasses
Den norske politiuniformen må representere Norge. Det er dette som skaper tillit hos folket.
Et politi med hijab som del av uniformen skaper ikke tillit hos frie kvinner, homofile, tusenvis av kvinner som meg, som har flyktet fra hijaben, eller mennesker fra andre religiøse grupper.
Linda Noor sier også at kvinnelige politibetjenter kan gå med korssmykke, og spør hvorfor de ikke da kan bruke hijab. Dette viser etter mitt syn at hun ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til norsk historie.
Uniformen, med alle sine detaljer og symboler, forteller oss: Dette er Norges politi. Den representerer en stat med en tusenårig historie, egne tradisjoner og en nasjonal identitet som også er preget av Norges kristne arv og en kristen kongetradisjon.
Derfor finner vi også kors i små detaljer på uniformen, og dette er ikke ubetydelig. Når vi ser en norsk politibetjent i uniform, skal vi først og fremst se representanten for den norske staten, ikke en tilhenger av Det muslimske brorskapet.
Dette handler ikke om at mennesker med ulik bakgrunn ikke skal kunne arbeide i politiet. Tvert imot skal alle som oppfyller kravene, kunne søke seg til politiyrket. Men det er forskjell på hvem som kan bære uniformen, og hvilke symboler uniformen skal bære.
Det er ikke staten som skal tilpasses den enkelte ansattes religiøse symboler. Det er den enkelte ansatte som må respektere rammene for å representere staten.
Les også: Å forby hijab i barneskolen er et farlig skritt mot en autoritær stat
