Debatten om hijab og andre religiøse hodeplagg til den norske politiuniformen ruller igjen. En av dem som tar til orde for å endre regelverket og åpne for hijab til politiuniformen, er daglig leder i Minotenk, Linda Noor. – Jeg har lenge ment at tiden er overmoden for å åpne for religiøse hodeplagg som en del […]
Debatten om hijab og andre religiøse hodeplagg til den norske politiuniformen ruller igjen. En av dem som tar til orde for å endre regelverket og åpne for hijab til politiuniformen, er daglig leder i Minotenk, Linda Noor.
– Jeg har lenge ment at tiden er overmoden for å åpne for religiøse hodeplagg som en del av politiuniformen.
For i andre grener av det offentlige uniformerte Norge, som i Forsvaret, er religiøse hodeplagg tillatt. Slik har det vært i mer enn 25 år.
– Det er paradoksalt at en kvinne kan dø for Norge med hijab som en del av Forsvarets uniform, men ikke være politi med samme plagg.
Les også: Politiet kan bære kors, men ikke hijab. Selv mener de forskjellen er klar
Maktmonopol med og uten hijab
Religiøse hodeplagg er tillatt for ansatte i politiet, men ikke sammen med uniformen.
Politidirektoratet begrunner dette med at uniformert politi utøver myndighet på vegne av staten, og at det er besluttet at ansatte i uniform ikke skal uttrykke religiøs tilhørighet.
Statens maktmonopol bør gjenspeile befolkningen slik den faktisk er, mener Noor.
– En innlemming av hijab, turban eller kippa i uniformen vil ikke utfordre nøytralitetsprinsippet. Tvert imot vil det understreke det grunnleggende skillet mellom personlig identitet og profesjonell yrkesutøvelse.
Kompetanse, integritet og vilje til å utføre et risikofylt samfunnsoppdrag må være i fokus, sier Noor.
– Nøytralitet i politiet må først og fremst handle om hvordan makten utøves i møte med publikum.
Les også: Mener samme regler for hijab må gjelde på sosiale medier som på TV
– Kan velge andre yrker
Samfunnsdebattant og forfatter Lily Bandehy fyrer gjerne opp en hijab på Youngstorget én gang i året for å markere sin motstand mot det religiøse hodeplagget.
Hun har en annen oppfatning enn Noor.
– En kvinne som vil bruke hijab i politiet, er mer lojal mot islam og sharia enn mot norske lover som står for likeverd og likestilling, sier Bandehy til Subjekt.
Hun har et offentlig og anstrengt forhold til hijab: Som ung opplevde Bandehy Iran mens landet var mer vestvendt og liberalt under Pahlavi-diktaturet, før revolusjonen i 1979, da Khomeini-regimet tok landet i en ganske annen retning.
– Hvilken tillit skal jeg og mange andre kvinner som har rømt fra hijaben, ha til en politibetjent med hijab, spør Bandehy.
– Hvis de er så religiøse at de må bruke hijab, finnes det mange andre yrker de kan velge, som ikke kommer i konflikt med ideologien deres, legger hun til.
Bandehy kjøper heller ikke mangfoldsargumentet:
– Se på muslimske land, på hijaben og hvordan den visker ut mangfoldet. Når islamfascismen med sin uniform, hijaben, infiltrerer en bydel, en sektor eller et land, vil den søke å dominere, sier hun.
Politidirektoratet har på sin side gjort det klart overfor Subjekt at direktoratet stiller seg bak den politiske beslutningen om å ikke tillate religiøse hodeplagg til politiuniformen.
