Dhī Yazan Al-Obaide etterlyser mandag 2. november i Subjekt dokumentasjon på min påstand om at muslimer i Norge generelt blir mer religiøst konservative. Det er en påstand jeg står ved. Jeg bygger den på egne erfaringer fra oppveksten på 1990-tallet, mange års arbeid med integrering og negativ sosial kontroll, og forskning som dokumenterer hvordan religiøse […]
Dhī Yazan Al-Obaide etterlyser mandag 2. november i Subjekt dokumentasjon på min påstand om at muslimer i Norge generelt blir mer religiøst konservative.
Det er en påstand jeg står ved. Jeg bygger den på egne erfaringer fra oppveksten på 1990-tallet, mange års arbeid med integrering og negativ sosial kontroll, og forskning som dokumenterer hvordan religiøse normer begrenser barn og unges frihet.
Jeg erkjenner at vi mangler gode, sammenlignbare undersøkelser som kan fastslå en generell økning over tid. Men når Al-Obaide først viser til forskning, synes jeg han burde forholde seg til hele forskningsbildet, ikke bare funnene som peker mot liberalisering.
Da jeg vokste opp på 1990-tallet, var vi med muslimsk bakgrunn etter min erfaring langt mindre opptatt av hva som var halal og haram. Religion spilte selvsagt en rolle, men jeg opplevde ikke at den regulerte hverdagen i samme grad som jeg senere har sett i deler av ungdomsmiljøene.
I dag møter vi ofte ungdommer som diskuterer hva som er synd, hvordan jenter skal kle seg, og hvem som er en god muslim.
Les også: Vil nekte statsborgerskap til kritikere av skeives rettigheter
Hva viser egentlig rapportene?
Al-Obaide viser til Fafos rapport «Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll» fra 2019. Han trekker frem at ungdom generelt er mer liberale enn foreldrene sine, og at foreldrerestriksjoner avtar med økt botid i Norge. Det stemmer. Men hvorfor utelater han de andre funnene?
Forskerne finner en tydelig sammenheng mellom foreldrenes religiøsitet og restriksjonene ungdommene opplever.
Blant muslimske jenter som bruker hijab, rapporterte 40 prosent om minst én av to former for foreldrerestriksjoner knyttet til vennekontakt eller samvær med motsatt kjønn. Blant muslimske jenter uten hijab var andelen 28 prosent. Rapporten viser altså en betydelig forskjell, selv om den ikke dokumenterer at hijaben i seg selv er årsaken.
Enda mer interessant er forskjellene mellom pakistanske, somaliske og tamilske familier. Forskerne beskriver hvordan enkelte pakistanske og somaliske foreldre opplevde en motsetning mellom å videreføre kulturell og religiøs identitet og å integreres i Norge. Blant tamilene handlet videreføring av identitet i større grad om språk og kultur enn religion. De opplevde også i mindre grad en motsetning til integrering.
Dette betyr ikke at religion alene forklarer forskjellene, men det viser at religionens plass i familien har betydning.
Les også: AP-topp om statsstøtten til antirasister: – Må sette ned foten
Ett eksempel gjorde særlig inntrykk
Enda mer interessant blir det når vi leser Proba samfunnsanalyses rapport «Negativ sosial kontroll på skolen» fra 2024, som ble utarbeidet på oppdrag fra IMDI.
Forskerne intervjuet blant annet elever, lærere, mangfoldsrådgivere og andre skoleansatte.
Rapporten beskriver en rekke konkrete hendelser:
• Muslimske elever som ikke faster under ramadan, opplever blikk, kommentarer og press fra medelever.
• Jenter får kommentarer dersom hijaben sitter for løst, mens enkelte elever forsøker å definere hvem som er en god muslim.
• Elever som tidligere kunne håndtere skinke med hansker, nekter senere fordi de mener det er haram. Andre vil ikke delta i skoleaktiviteter på grunn av gelatin i marshmallows.
• En jente som ikke er praktiserende muslim, forteller om mobbing fordi hun spiser svinekjøtt.
• Jenter blir utsatt for ryktespredning og sosial kontroll på grunn av klær og omgang med gutter.
• En guttegjeng uttrykker at homofile ikke burde ha rettigheter, mens en informant forteller om drapstrusler mot personer fra Skeiv verden under skolebesøk.
Men ett eksempel gjorde særlig inntrykk på meg: To lesbiske jenter ble fulgt etter, fotografert og trakassert av medelever. Bilder av dem ble delt på Snapchat. Den ene vurderte å slutte på skolen.
Og hva ble et av forslagene fra lærerne? At jentene kunne unngå å kysse eller klemme hverandre på skolen for å slippe problemer.
Proba beskriver også hvordan religiøst press ikke nødvendigvis kommer fra foreldrene. En mangfoldsrådgiver forteller om elever som ikke tør å spise under ramadan, selv når foreldrene ikke forventer at de skal faste. Det er medelevene som setter standarden.
Dette kjenner jeg godt igjen fra mine egne år som mangfoldsrådgiver. Og da må jeg spørre Al-Obaide: Når ungdom selv kontrollerer hvem som faster, hvordan jenter bruker hijab, og hvem som er en god muslim, er ikke dette nettopp uttrykk for religiøs konservatisme?
Fafo viser hvordan religion kan legitimere foreldrerestriksjoner. Proba viser hvordan ungdom selv håndhever religiøse normer. Rapportene beviser ikke en generell økning over tid, men de gir grunn til å undersøke om deler av kontrollen har flyttet seg fra hjemmet til skolegården, og om enkelte ungdomsmiljøer viderefører strengere religiøse normer enn foreldrene.
Les også: Dette viser hvorfor integrering er en feilet strategi
Ja, erfaringene mine er anekdotiske
Al-Obaide har rett i at mine erfaringer fra norske barnebursdager er anekdotiske. Men jeg skulle gjerne sett mer forskning på hvordan religiøse forventninger påvirker norske hverdagsfellesskap.
Jeg mistenker at temaet oppfattes som for kultursensitivt. Proba viser allerede hvordan halal, haram og svinekjøtt kan bli gjenstand for sosial kontroll blant ungdom.
Og nei, Al-Obaide, jeg har aldri krevd at muslimer skal spise svinekjøtt. Poenget mitt er at vi med muslimsk bakgrunn også må ta ansvar for egne religiøse valg, uten å forvente at alle andre skal tilpasse seg.
Helt til slutt vil jeg minne Al-Obaide om en opplevelse vi deler. Da jeg jobbet som mangfoldsrådgiver ved en videregående skole på østkanten i Oslo, inviterte jeg ham, den gang leder i Salam (en nå nedlagt organisasjon for skeive muslimer, red. anm.), til å snakke om det å være homofil og praktiserende muslim. Elever med minoritetsbakgrunn var i flertall, og mange hadde muslimsk bakgrunn.
Skolebesøket gikk fint, men under spørsmålsrunden viste flere elever, som jeg ellers ikke opplevde som særlig skolefaglig sterke, imponerende kunnskaper om Koranen og hadither. De brukte religiøse tekster til å argumentere for hvorfor homofili var synd.
Noman Mubashirs skolebesøk gikk ikke så bra. Aftenposten skrev i mars 2025 at en elev ropte «Fuck gays» etter ham da han forlot en ungdomsskole på Romerike. Enkelthendelser sier ikke alt om en generasjon, men jeg må likevel spørre Al-Obaide, med en viss sarkasme: Var det disse liberale ungdommene du tenkte på?
Jeg står ved min vurdering om at muslimer i Norge generelt blir mer religiøst konservative, selv om vi trenger bedre forskning over tid. Ungdom kan bli mer selvstendige på enkelte områder, samtidig som de tar avstand fra foreldrenes kulturelle tradisjoner og omfavner strengere religiøse normer. Jeg er åpen for forskning som utfordrer vurderingen min. Det er nettopp denne utviklingen vi må våge å undersøke.
Les også: Negativ sosial kontroll er kjernen i integreringsproblemet
