Forrige uke skrev Subjekt at Rabia Musavi, leder i den statsstøttede likestillingsorganisasjonen Lin, sa hun håndhilser på kronprinsen og statsministeren – men ikke på muslimske menn. Når en muslimsk mann strekker ut hånden, legger hun i stedet hånden på hjertet. Motreaksjonene var massive. Musavi har senere kalt formuleringen upresis. Lin mottar millioner i støtte. Nå […]
Forrige uke skrev Subjekt at Rabia Musavi, leder i den statsstøttede likestillingsorganisasjonen Lin, sa hun håndhilser på kronprinsen og statsministeren – men ikke på muslimske menn.
Når en muslimsk mann strekker ut hånden, legger hun i stedet hånden på hjertet.
Motreaksjonene var massive. Musavi har senere kalt formuleringen upresis.
Lin mottar millioner i støtte. Nå vil politikere fra både FRP og AP at det skal få konsekvenser dersom organisasjonene ikke oppfyller formålet med støtten.
Les også: 88 prosent av muslimske jenter nektes sex før ekteskap

Etterlyser undersøkelse
FRPs innvandringspolitiske talsperson Erlend Wiborg ba myndighetene undersøke om Lin lever opp til formålet med pengene.
– Hvis denne typen forskjellsbehandling gjenspeiler organisasjonens praksis, bør det absolutt få konsekvenser for den offentlige støtten, sa han.
Nå vil stortingsrepresentant Mani Hussaini (AP) at støtteordningene skal følges opp.
– Jeg synes det er veldig bra at alle disse støtteordningene gjennomgås og at flere organisasjoner og foreninger ettergås, sier Hussaini, og fortsetter:
– Både når det gjelder medlemskap og ikke minst at de bidrar til det formålet de har fått støtte for.
Det er viktig for oppslutningen til ordningene, mener han:
– Hvis vi skal ha legitimitet for disse støtteordningene i samfunnet, så må vi også være de som setter foten ned når dette ikke følges.
Hussaini mener likevel ikke at det er diskriminering å la være å håndhilse.
– I Norge håndhilser vi. Det handler om gjensidig respekt og likeverd. Det er likevel å dra det langt å kalle det for diskriminering at noen ikke håndhilser. For meg er det mer et uttrykk for en konservativ og bakstreversk holdning, sier Hussaini til Subjekt.
Lin er ikke alene om å ha vært i en slik kontrovers blant mottakerne av Bufdirs og Imdis øremerkede midler til henholdsvis tiltak mot diskriminering og integrering.

Strid om håndhilsing
Antirasister som Mohamed Abdi selv slaktet Antirasistisk senter da de i juni 2023 gikk hardt ut mot en kvinnelig rektor i Oslo. Under en vitnemålsutdeling nektet en elev å håndhilse på henne. Rektoren reagerte med å si at «vi bor i Norge» og at elevene må kunne samarbeide med norske kvinner. Antirasistisk senter stemplet reaksjonen som rasistisk og et uttrykk for kulturoverlegenhet.
Stortingsrepresentant Mani Hussaini (AP) skrev i Subjekt at rektoren gjorde det eneste rette etter å «ha satt på plass en elev» som ikke ville håndhilse på henne.
Også Organisasjonen mot offentlig diskriminering (Omod) har fått sin egen praksis kritisert som diskriminerende. I 2023 klaget de Døli barneskole inn for Diskrimineringsnemnda fordi de mente en klasse med høy andel synlige minoritetselever var stigmatiserende og diskriminerende. Rektor Kiet Minh Dang mente det var diskriminerende og ulovlig at Omod vurderte elever ut fra hudfarge på klassebilder. Også Aftenposten kritiserte Omod på lederplass.
Subjekt har spurt Bufdir og Imdi om noen mottakere har fått støtten stanset, redusert eller krevd tilbake fordi de brøt formålet.
Les også: Leder av statsstøttet likestillingsorganisasjon sa hun ikke håndhilser på muslimske menn

Bufdir fant ingen vedtak om sanksjoner
Bufdir forvalter «Tilskuddsordning om tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer». Ordningen ble opprettet i 2021.
Målet er å «motvirke rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer på grunn av etnisitet, religion og livssyn» og å «fremme antirasisme, mangfold og dialog».
Bufdir har ikke funnet vedtak om å stanse, redusere eller kreve tilbake støtte med den begrunnelsen at prosjekter ikke oppfylte ordningens formål:
– Bufdir har ikke funnet eksempler på at vi har fattet vedtak om stans, reduksjon eller tilbakebetaling av tilskudd med den begrunnelsen at prosjekter ikke oppfylte ordningens formål, sier avdelingsdirektør Terje Grytten i Bufdir til Subjekt.
I forrige uke spurte Subjekt Bufdir om Lin-lederen som sa hun ikke håndhilste på muslimske menn.
– Hvordan lederen for Lin velger å hilse på andre, er ikke relevant for vurderingen av tilskuddet, svarte Grytten da.
Imdi la seg på samme linje om Lin-lederens håndhilsingsuttalelse som Bufdir.
Les også: Tror du ikke på kjønnsmangfold? Da trenger ikke regjeringen innspillene dine

Ingen tilbakebetalingskrav fra Imdi
Imdi forvalter tilskuddsordningen «Driftstilskudd til nasjonale ressurssentre for integrering».
Formålsbestemmelsen inkluderer «motvirkning av barrierer mot integrering, slik som rasisme, diskriminering (…) samt arbeid med økt likestilling mellom kjønnene».
Direktoratet har sjekket vedtakene så lenge forskriften har vært i kraft – altså de to siste årene.
Katarina Heradstveit, direktør for samfunnskontakt i Imdi, sier til Subjekt at de ikke har noen saker der de har krevd tilbakebetaling grunnet brudd på tilskuddsordningens formålsbestemmelse.
Les også: Riksrevisjonen er hjertelig velkommen til å se oss i kortene

Hvem vokter pengesekken?
– Hvem kontrollerer at Imdi og Bufdir gjør denne vurderingen riktig?
– Det er de selv. Og Riksrevisjonen, forteller Heradstveit.
Imdi går gjennom regnskapene og rapportene organisasjonene sender inn. Er noe uklart, ber de om mer dokumentasjon. Hvert år velger direktoratet også ut noen organisasjoner de besøker.
– Både Imdi og Riksrevisjonen har adgang til å kontrollere at tilskuddet brukes i samsvar med kravene i forskriften og tilskuddsbrevet, sier direktøren for samfunnskontakt i Imdi.
Bufdir har nærliggende oppgaver:
– Bufdir har ansvar for å forvalte tilskuddsordningen i samsvar med regelverket, herunder å kontrollere rapporteringen fra tilskuddsmottakerne. Riksrevisjonen fører uavhengig kontroll med statlige virksomheters forvaltning av offentlige midler. Dette omfatter også Bufdirs tilskuddsforvaltning, sier Bufdirs avdelingsdirektør.
Les også: Rektoren gjorde det eneste rette