Natt til 10. november 1938 brant synagogene i Tyskland og Østerrike. Jødiske butikker ble knust, hjem ble plyndret og jøder ble drept. Dagene etter ble rundt 30.000 jødiske menn sendt til konsentrasjonsleirer. Nazistene kalte det Krystallnatten, etter glasskårene i gatene. Nazi-regimet omtalte volden som spontan folkevrede. Dette var imidlertid organisert statsterror. Tre dager senere satt […]
Natt til 10. november 1938 brant synagogene i Tyskland og Østerrike. Jødiske butikker ble knust, hjem ble plyndret og jøder ble drept.
Dagene etter ble rundt 30.000 jødiske menn sendt til konsentrasjonsleirer. Nazistene kalte det Krystallnatten, etter glasskårene i gatene.
Nazi-regimet omtalte volden som spontan folkevrede. Dette var imidlertid organisert statsterror.
Tre dager senere satt Hitlers nestkommanderene, Hermann Göring, og sjef for Sikkerhetspolitiet, Reinhard Heydrich, i et møte i Berlin og gikk gjennom skadene. Konklusjonen var at ofrene skulle betale. De tyske jødene ble ilagt en bot på én milliard riksmark.
Krystallnatten skjedde i fredstid, etter flere år der hatet hadde fått gro uten motstand. Nürnberglovene hadde gjort jødene til annenrangs borgere i 1935, og de var presset ut av yrke etter yrke.
Hatet ble foret av konspirasjonsteorier. Den mest kjente var Sions vises protokoller, et falskt dokument om en jødisk plan for verdensherredømme. Selv om avisen The Times avslørte forfalskningen allerede i 1921 hindret det ikke spredningen. Dette ble den ideologiske grunnlaget for Holocaust, da Hitler brukte protokollene i sin bok «Mein Kampf» (1925).
I Norge skjedde ingenting den natten. Norske myndigheter holdt likevel døren stengt for jøder på flukt. Jøder ble ikke regnet som politiske flyktninger, og sjefen for Centralpasskontoret slo fast at «Norge er ikke noget innvandringsland». Det var Nansenhjelpen og andre private krefter som fikk jødiske barn fra Wien og Tsjekkoslovakia i sikkerhet her.
Fire år senere ble alle jøder i Norge arrestert.
Les også: Avinviterte israelsk kunstner. Nå er festivalen dømt for diskriminering
Grensen mellom kritikk og hat
Den 26. november 1942 la skipet «Donau» ut fra Oslo med 529 norske jøder om bord. Norske politifolk hadde hentet dem. Av de 773 som ble deportert fra Norge, kom bare 34 tilbake.
I dag skjuler mange norske jøder hvem de er. En rapport fra HL-senteret i mai i år viser at antisemittismen i Norge har blitt sterkere etter 7. oktober 2023. Norske jøder opplever en tydelig endring i hva som regnes som akseptabelt å si om jøder.
Jødiske skolebarn er spesielt utsatt, og foreldre forteller om barn som blir holdt utenfor i klasserommet og i skolegården. Den eneste jødiske barnehagen i Norge ligger i samme bygg som synagogen i Oslo, bak sikkerhetstiltak som heldigvis ingen andre barnehager i landet trenger.
Bildet er det samme i resten av Europa. I EUs store undersøkelse blant jøder svarer tre av fire at folk holder dem ansvarlige for det den israelske regjeringen gjør, bare fordi de er jøder. Der går grensen.
Kritikk av Israels politikk er legitim. Når norske jøder stilles til ansvar for krigen i Gaza, når gamle myter om jødisk makt pakkes inn som Israel-kritikk, eller når jøder får beskjed om å velge side, er det ikke lenger legitim kritikken, men jødehat.
Les også: Å svekke Israel vil også svekke Norges nasjonale sikkerhet
Et urovekkende valgresultat
Jødehatet kommer fra flere kanter. Ytre høyre har alltid vært en kilde. I en EU-undersøkelse blant unge europeiske jøder pekte likevel flest på personer med ekstreme muslimske synspunkter, deretter på venstreorienterte og så på høyreorienterte.
Den som bare ser etter hatet på én kant, ser ikke skogen for bare trær. Konspirasjonsteoriene lever også videre. Hamas viser i sitt charter fra 1988 direkte til Sions vises protokoller, som om forfalskningen var et ekte dokument.
Antisemittiske konspirasjonsteorier preget også valgkampen i USA i høst, fra både høyre og venstre. Ifølge ADL ble flere kandidater som har bagatellisert vold mot jøder eller knyttet seg til antisemittiske miljøer, valgt inn i Kongressen.
Michigans nye senator, Abdul El-Sayed, holdt valgmøter med en Youtuber anklaget for jødehat og nektet lenge å ta avstand fra ham. Etter terrorangrepet mot en synagoge i delstaten i mars fulgte han opp en fordømmelse av antisemittisme med lange utgreiinger om Israels krig i Libanon.
Her hjemme hylles enkelte av disse kandidatene som et friskt pust i amerikansk politikk. Når man velger seg slike allierte, sier det noe om hvor lav terskelen har blitt.
Les også: På «Dagsrevyen» får Israel skylden for barnebryllup på Gaza. Men tallene var høyere før krigen
Kanarifuglene i gruven
Grepet fra 1938, å kle organisert vold ut som folkelig sinne, brukes også i dag.
I 2024 ble en synagoge i Melbourne og en jødisk restaurant i Sydney satt i brann. Det så ut som lokalt jødehat. Den australske sikkerhetstjenesten fant at angrepene var styrt av Irans revolusjonsgarde, som brukte flere lag av mellommenn for å skjule sitt ansvar.
Australia utviste Irans ambassadør, for første gang siden andre verdenskrig. I Sverige har Säpo bekreftet at Iran bruker kriminelle nettverk, også barn og unge, til å angripe israelske og jødiske mål.
Det betyr ikke nødvendigvis at alt jødehat er styrt utenfra. Jødene i Norge er en forsvinnende liten minoritet som lever med strenge sikkerhetstiltak. De er som kanarifuglene i gruven, og merker det først når samfunnet endrer seg.
Jødehatet i Europa har en lang historie. Den historien bør hverken glemmes eller sauses sammen med alt annet. Lite tyder på at det kommer til å bli bedre med det første.
