– Litt vel mye fashion, og kanskje litt lite musikk?
Det var en anerkjent Oslobooker som stilte meg det retoriske spørsmålet. Men jeg bet ikke på, protesterte heller imot, om at samma det, Peggy Gou har laget årets beste låt.
Det var 2018. Gamle dager. Men det betyr ikke at bookingkompisen min tok feil – han hadde nok snarere rett – i sin måte å formulere irriterende suksess på.
House – møteplass for stigmatiserte outsidere siden 70-tallet, arven etter Frankie Knuckles – har ikke bare blitt allemannseie og så populært at de kule må dele dansegulvet med normies: DJ-ene sponses herfra til månen med klær fra Louis Vuitton, gir ut kleskolleksjon med andre hipster-DJs og -designere som Virgil Abloh, blir ansiktet utad for globale Nike-kampanjer som trykkes på blokkfasader i gentrifiserte bysentra og ambassadører for Porsche Macan likefullt.
Dette er kanskje ikke beskrivelser for den gjengse DJ, men presist for 28-åringen Peggy Gou, som vel er blitt den første techno-DJ-en i verden som de største motehusene omfavner. Alkoholmerkevarer og diverse energibrus har sponset denne scenen i årevis, men at Céline og Balenciaga skal kle opp kvinnen bak boothen er nytt for klubberne, som sjeldent har råd til verken Macan eller makroner.
Den jetsettende koreaneren er blitt moteriktig influencer med mulighet til å prakke budskap i ørene på berusede folk i optimal lydkvalitet, og i 2018 så vi henne sjonglere mellom front row-livet på kolleksjonsvisningene hos de største motehusene i verden og de nærmere 300 gigsene hun spilte samme året.
Les også: Slik tok Peggy Gou internett med storm
Fjorårets beste låt
Alle vil ha en bit av Peggy Gou. 2018 var «The Age of Gou Mania», slik Mixmag definerte det. Om det var blitt litt vel mye fashion og kanskje litt lite musikk i monitor, kan sies å være et betimelig spørsmål.
Men jeg protesterte altså imot. For selv om EP-ene hennes er sjeldne, er de også sjeldent gode. Da 2018 var omme, hadde Peggy Gou-singelen «It Makes You Forget (Itgehane)» fått sin fortjente førsteplass i de musikkmagasinene for elektronisk musikk som betyr noe.
DJ Mag plasserte den på nummer en i sin liste over Top 50 tracks of 2018. Britiske Association of Independent Music kåret også låta til årets nummer en. Resident Advisor klarte ikke å bestemme seg for hvem som skulle regjere pallen, men Peggy Gou-hitten kom på en delt førsteplass med andre utvalgte. Mixmags topp 50 nevner navnet «Peggy Gou» 15 ganger. Da BBC omtalte 2018s hotteste låter, uten å rangere dem i en nummerert liste, var «Itgehane» selvfølgelig på listen, kall det gjerne delt første.
And the lists go on. I motsetning til de opprinnelige ordtaket, and the list goes on, handler min variant om at det ikke er en liste som fortsetter å ramse opp, men en opphopning i antallet lister-som-plasserer-Peggy-Gou-på-sin-førsteplass. Selv Fifa 2019 kjøpte låta som spillets soundtrack. Kritikere og juryer verden over var stort sett enige om at Peggy Gou-singelen ikke bare var en av fjorårets beste houselåter, men fjorårets aller beste låt – nummer én – helt uavhengig av sjanger.
Det var også blitt soundtracket for en ellevill sommer for elektronisk klubbmusikk, der house- og technofestivaler solgte ut verden over, og arven etter warehousene i New York var blitt formidlet med sine originale lyder og smakfulle modifiseringer på high fidelity-anlegg.
Selv om Peggy Gou er blitt fashion, gjør hun seg uangripelig ved å dele sitt gigantiske musikkbibliotek med kvalitetsmikser på LAB, Boiler Room, BudX, Cercle og what-not, seks BBC Radio-mikser, og så videre. Alle disse 300 gigsene. På vinyl. Innblikket vi får i Peggy Gous liv via Instagram stories vitner om mange langbord med Supreme-designere, ja, men også om hennes talentfulle evne til å skru på trommemaskiner fra 80-tallet, spille klassisk musikk på piano, og så videre.
«Starry Night» slippes i tilhørende EP, med kun én til låt, 19. april, på Peggy Gous splitter nye label Gudu. Gudu betyr sko, eller pensko, på koreansk. Tidligere i år slapp hun sitt eget klesmerke, Kirin, i samarbeid med hipstere som Virgil Abloh. Kirin betyr sjiraff. Sjiraff er Peggy Gous «spirit animal».
Endelig EP-aktuell
Nok om det. La oss snakke om den nye låta hennes. Kan «Starry Night» toppe den geniale «It Makes You Forget (Itgehane)»?
Peggy Gou lager fortsatt feilfrie housebangers. Låter som ikke bare fenger fra første lytt, men som vokser videre på en. «Starry Night» er intet unntak, der jeg faktisk har et helt annet forhold til låta, sammenlignet med i går.
Hun har åpenlyst fulgt suksessoppskriften fra «Itgehane», med banale tekster, kjedsomme vokaler og naive melodier. Hvordan kan dét bli så fengende? Vel, i et magnetisk forhold til låtas også så komplekse rytmer, feit bass og pumpende piano, i sann house-ånd, oppstår bangers.
Ja, «Starry Night» kan med stor sannsynlighet toppe listene i år også.
På spørsmål om hva som kjennetegner et godt DJ-sett, svarer mange DJ-er at det er dynamisk. I lys av dette kunne en Peggy Gou-låt spilt en hel kveld.
Peggy Gou har alltid holdt seg på den lystbetonte siden av klubbmusikken. Selv om DJ-settene hennes ofte er mørkere, er produksjonene langt mer open air. Også i «Starry Night» har hun inkludert fjorårets mest brukte lyd (den som leter, finner), acid, syretoner fra en Roland TB-303, definerende for for housemusikken på 80-tallet. Om den lyden sa hun følgende, i sin Boiler Room-lektyre i Seoul i april i fjor.
«Det er vanskelig å være rasjonell om lyd, noe du opplever med sansene, men jeg bare elsker lyden av acid. Det er bare … argh!»
Men i tillegg til amerikansk syre: Koreansk vokal, afrikansk perkusjon og norsk discomelodi. Peggy Gou er et verdensbarn, noe som kommer tydelig til høring i låtene.
De italodisco-inspirerte lydene av automatiserte trommer og overdreven bruk av synth, klapp og dunk er brukt på en slik måte at det heller minner om den norske produsenten Skatebård, enn om sofistikert eurodance fra Italia på 70-tallet. Og det er ingen hemmelighet at Peggy Gou har vært inspirert av norske Skatebård og Todd Terje. Det sa hun da vi møtte henne i Berlin i mai i fjor. Den gangen sa hun også at hun møtte meg nærmest fordi hun syntes synd på meg, jeg hadde mast i evigheter om et intervju, som ingen andre.
Så ja, du får vurdere om jeg er inhabil etter et slikt møte.
Men 2019 skal bli atter et Gou år, skal du se. Jeg sa det først.
De beste låtene fra Peggy Gou
1. «It Makes You Forget (Itgehane)» (2018)
2. «Han Jan» (2018)
3. «Travelling without Arriving (Ge-Ology Nite Stealth Ninja Mix)» (2018)
4. «Six O Six» (2016)
5. «Shakedown: At Night (Peggy Gou’s Acid Journey Mix)» (2018)
Les også: Slik tok Peggy Gou internett med storm
