Det ryktes at Ka2 skal ha jobbet bak kulissene i mange år, men nå er de endelig klare for å lette litt på sløret. Så mye det lar seg gjøre, i alle fall – uten å ta av seg maskene – for guttenes identitet er forholdsvis skjult bak både ansiktsmasker og pseudonymet Kato Thurman, som er gruppas offisielle dekknavn. Ka2 er dernest artistnavnet, til Kato Thurman, altså, som er enheten de to produsentene begir seg ut for å være når de jobber sammen.
I korte trekk er Ka2 én jovial produsentenhet, bestående av to anonyme individer som DJ-er i helgene. De insisterer på å fremstilles som «han», og én enhet, selv om det tydelig er to personer vi har med å gjøre.
Vi vet ikke helt hvordan vi skal forholde oss til det, men prøver. For å bevare artistens mystikk, må vi nøye oss med et telefonintervju.
– Ka2 skal ikke defineres eller identifiseres. Han er et abstrakt fenomen som utgjør den tosidige enheten gruppen består av, forteller manageren, som forholdsvis også ønsker identiteten skjult.
Stemmen på andre siden av linja veksler mellom alvorlige uttalselser og jovial humring, etterfulgt av til tider ubehagelig lang stillhet, som i person ville kunne tolkes som kunstpauser. Svarene er korte og merkbart veloverveide. Selv etter det som oppfattes som kontroversielle utspill, «filosofisk lok» og ærlige uttalelser, oppfattes Ka2 som en artist full av hemmeligheter.
Psykedeliske substanser og fuglesang
8. mars slapp Ka2 en remiks av Benjamin Ingrosso- og Felix Sandman-samarbeidet «Tror du at han bryr seg». I dag slapp de sommerlåta «Danser med tjommi».
Hvem tjommien, kompisen, er, kan være opp til lytteren å bestemme. Men Ka2 definerer også seg selv som «hele Norges tjommi», i tillegg til å være en elsker og en «notorisk tre-klemmer». Videre definerer han seg som en jovial gladgutt som er glad i alle, uavhengig av bakgrunn, og med håp om at folk er glade i ham også, for sin elsk for trær og natur.
– Aldri undervurder verdien av å bruke tid på å evaluere en blomst, forsikrer han.
Det er visst essensielt for en som vil beholde barnet i seg selv.
– Hvordan beskriver du musikken din?
– Som noe meget bra vegetarmat, men mest av alt hjemmelaget, liberalt og filosofisk lok, sier han, og fortsetter:
– Alt er laget hjemme i en stue, og inspirasjonen kommer ofte fra historier fra tjommier og egenopplevde erfaringer, forteller han.
Sounden hans beveger seg fra pop og techno til psykedelisk rock og klubb-elementer. Blant de musikalske referansene, nevnes Tame Impala, Hubbabubbaklubb, Franc Moody og DJ Koze. Når han forteller at inspirasjonen kommer fra psykedeliske substanser og mye utsoning, er det derfor ikke overraskende at tekstene kommer fra et parallelt univers, og melodiene fra fugler som synger til ham, samt «venner på andre siden».
Tror ikke på monogami
Ka2 er glad i å eksperimentere og prøve ut nye ting, og skal visstnok ikke ha tro på monogami. At enheten kanskje har det samme forholdet til musikk som til kjærlighetsforhold benektes ikke. Det er åpent.
Spør du Ka2, bør folk få gjøre som de vil, selv de som vil være i monogame parforhold. Han mener likevel at monogami kan begrense friheten til å leve et ærlig liv.
– Det sitter så innprentet i den vestlige verden at monogami er måten å gjøre det på, og at én partner om gangen er det rette. Det tror ikke jeg. Dette er ikke en kritikk av kjærligheten, men en tro på åpenheten, sier han.
Ka2 tror kjærlighet kan komme i mange ulike former og farger, og viser til at monogami dessuten er et relativt nytt konsept som handlet om å gifte seg for å overføre rikdom.
– Poenget er at mange lever et dobbeltliv hvor de heller er utro enn å være ærlig med seg selv og andre, legger han til.
– Da kan det være et bedre alternativ å være ærlig med seg selv gjennom å være åpne med andre.
– Hvem er Ka2 som artist, og hvem er han som person?
– Jovial, eksperimenterende, åpen og glad. Pro liv, seriøse tema og positiv holdning.
– Hvordan vil du helst at folk skal catche låtene dine? Gi gjerne et eksempel på en fysisk reaksjon såvel som verbalt.
– I første omgang er det beste om de blir glade. De kan gjerne le litt også. Og så ta musikken imot på samme måten som lekeslim glir gjennom fingrene, men fortsatt sitter fast. Helst snakker vi om det kjemiske slimet som de sluttet å produsere på 90-tallet. Synd det gikk ut av produksjon, men så finnes det jo fete ting med å leve i fremtiden også. For eksempel fremgangen i kvinners og homofiles rettigheter.
På spørsmål om hva han er mest stolt av i løpet av sin egen karriere, snakker han om seg selv i tredjeperson.
– Å lage musikk for vennene mine. Det er de jeg lager musikk for. Ka2 føler seg aldri like mye som en enhet som når tjommier anerkjenner musikken hans.
– Nevn en ting Ka2 kunne spist selv, men aldri servert til andre?
– Fleinsopp.
– Er det noe du angrer på at du har servert til andre? Kom gjerne med et musikalsk eksempel.
– Gitarspilling på nachspiel.
Hør «Danser med tjommi» her:
