Søndag kveld gikk komiker Tore Petterson ut mot de han kaller sexfokuserte homser. Han bør lese seg opp på norsk homohistorie, skriver nettredaktør i Blikk, Reidar Engesbak.
Jeg er glad Tore Petterson har blitt forbildet han selv savner. Når det er sagt, blir jeg forundret og forbannet over den dirrende pekefingeren han retter mot meg og min kommende ektemann, om hvordan vi lever livene våre og hvordan vi velger å være sammen.
Misforstått om åpne forhold
«Jeg har hatt vansker med å være med på homokampen fordi den har handlet om at du skal pule mest mulig. At du skal ha friheten til det. Det er en kamp jeg ikke kan være med og kjempe, fordi det ikke er det jeg ønsker meg», sier Petterson til TV 2.
Men verken homokampen eller åpne forhold handler om å pule flest mulig. Tro det eller ei: For oss handler det om åpenhet og raushet.
Selv lever jeg i et åpent forhold. Men jeg har en som tar meg imot når jeg faller. Han ser på ansiktsuttrykket mitt hvis jeg har det vondt. Han ler med meg. Han kan diskutere med meg. Vi kan krangle, men mest av alt elske.
8. juni gifter vi oss. Fordi vi elsker hverandre, og fordi vi vil leve med hverandre livet ut. Jeg håper av hele mitt hjerte at Tore Petterson finner det samme en dag, men om han vil leve monogamt, så må han selvsagt få lov til det.
Men påstanden hans om at det er de «som ikke føler seg verdt å elske» som går med på å dele partner, er hinsides feilaktig. Hvordan våger han?
Da jeg traff min partner følte jeg meg elsket, jeg følte meg kjekk og jeg skjønte at jeg var bra nok. Følelser jeg hadde slitt med i mange år. Men så kommer det altså et menneske som gir meg følelsen av å være på rett plass i livet. Det betyr slett ikke at vi kun skal ha hverandre.
Vi har valgt noe annet, og jeg forlanger respekt for det. Det siste vi trenger er en skeiv kjendis som kaster en brannfakkel med påstander som ikke har rot i virkeligheten.
Homokampen er så mye mer
Retten til å elske den eller de man vil, har vært en liten del av homokampens parole. Men når Tore Petterson reduserer homokampen til å handle om «å pule flest mulig» håner han alle de som faktisk har kjempet den. Petterson burde holdt seg for god, og nå bør han ta seg et historisk tilbakeblikk.
Jeg har fisket opp noen av de så mange flere kampene. Ta deg en kaffe, og sett deg inn i hva den har handlet om, så ser du kanskje også at den fortsatt er aktuell.
1948: En St. Hans-aften 1948 får Axel Lundahl Madsen, senere Axel Axgil, idéen om å starte en forening for homofile i Danmark.
1949: Gryende aktivitet i Norge. «Forbundet af 1948» i Danmark inngår en avtale med to norske tillitsmenn, en i Oslo og en i Trondheim.
1950: 20. mai avholdes et konstituerende møte for den første norske sammenslutningen for homofile. Navnet blir Forbundet av 1948 – Norsk seksjon av Det Danske Forbundet af 1948. Rolf Løvaas blir den norske foreningens første formann. Jobben med å fjerne straffeloven §213, forbudet mot sex mellom menn, starter, og Løvaas skriver leserinnlegg under fullt navn.
1951: Foreningen gir ut sin første informasjonsbrosjyre om homofili, «Hva vi vil», og lanserer dermed også begrepet «homofili» i Norge.
1952: 29. november legges det frem et forslag til statutter for et selvstendig norsk forbund. Styret trekker seg tilbake, og et nytt styre blir valgt. David Meyer (pseudonym) blir formann.
1953: 1. februar endres navnet på organisasjonen til Det Norske Forbundet av 1948. Første nummer av internbladet «Klubbnytt» kommer ut.
1957: Den første kvinnen blir valgt inn i styret til DNF-48.
1963: DNF-48 får sin første kvinnelige leder.
1965: Det første norske radioprogrammet om homoseksualitet blir sendt på NRK 15. juni. Programmet varer i 80 minutter, og programleder var Liv Haavik. Redaktør Torolf Elster mente det var et viktig tema og ga henne så mye sendetid som hun ønsket.
1966: Kim Friele blir valgt til formann i DNF-48.
1969: Opprøret på Stonewall Bar, 27. juni, som ligger i homsedistriktet Greenwhich Village i New York. Mange homofile gjør opprør mot trakasseringen fra politiet. Dette blir på sin måte starten på en mer synlig homokamp, også i Norge.
1972: Straffeloven mot homoseksualitet blir opphevet. Det blir innført lik lavalder for homo- og heteroseksualitet.
1973: Kim Friele deltar, sammen med et kjærestepar, på det første norske fjernsynsprogrammet med homofile selv. 6. juli åpner utestedet Metropol i Akersgata 8, puben eies av DNF-48.
1977: Norsk Psykiatrisk Forening opphever homoseksualitet som «mental forstyrrelse». Tidsskriftet Løvtann kommer ut, og inneholder artikler og debattinnlegg om homofili.
1978: Kirke- og undervisningsdepartementet garanterer full rettssikkerhet for åpne homofile lærere i skolen.
1979: Fulle rettigheter ble innført for homofile i forsvaret. Wenche Lowzow er den første parlamentarikeren i Norden som står frem som homofil.
1981: Særskilt straffevern for homofile blir innført (§§135a* & 349a). *Denne paragrafen blir første gang prøvd for retten sommeren 1984. Pastor Hans Bratterud blir frifunnet av Oslo Byrett, men frifinnelsen blir opphevet av Høyesterett i desember 1984. Europarådets parlamentariske forsamling oppfordrer medlemslandene til å gjøre slutt på alle former for diskriminering av homofile og lesbiske.
1982: Sosialdepartementet fjernet homofili som sykdomsdiagnose. Homodagene i Oslo blir et årlig arrangement.
1988: Høyesterett slår fast i den såkalte Henki-dommen at aids og hiv-positiv status ikke er oppsigelsesgrunn. 28. desember dør Henki Hauge Karlsen, 31 år gammel. Han døde av lungekomplikasjoner som følge av Aids. Foreningen Pluss blir startet.
1989: Som det første landet i verden, innfører Danmark loven om registrert partnerskap for homofile og lesbiske. Axel og Eigil Axgil blir det første homofile paret i verden som inngår registert partnerskap.
1990: Filmfestivalen Skeive filmer startet opp i Oslo.
1991: Månedsmagasinet Blikk kommer ut.
1992: 29. november: LLH blir dannet ved at DNF-48 og FHO blir sammenslått.
1993: Stortinget vedtar partnerskapsloven som gir lesbiske og homofile par de samme rettigheter og plikter som heterofile par har gjennom ekteskapet. Unntaket er rett til adopsjon av barn (§4) og mulighet til å inngå partnerskap i kirken.
1998: Homofile og lesbiske er nå inkludert i en egen anti- diskrimineringsparagraf (§55a) i arbeidsmiljøloven. Det åpnes imidlertid for yrkesforbud innen trossamfunn. 2002: Endring i adopsjonslovgivningen som åpner for stebarnsadopsjon for lesbiske og homofile i registrert partnerskap.
2003: Stortinget vedtar diskrimineringsforbud i enkelte boliglover.
2004: Organisasjonen Skeiv Verden opprettes.
2005: Stortinget vedtar ny arbeidsmiljølov som har et eget kapittel om vern mot diskriminering.
2006: Regjeringen endrer retningslinjene slik at det skal bli enklere og raskere å stebarnsadoptere der barnet er planlagt inn i familien. Stortinget vedtar rett til foreldrepenger for medmor.
2007: Regjeringen foreslår arverett for samboere, herunder homofile samboere. Regjeringen foreslår felles ekteskapslov, herunder rett til å bli vurdert som adoptivforeldre og rett til assistert befruktning. Regjeringen legger fram forslag om en skjerpet straffebestemmelse for hatkriminalitet mot f.eks. homofile (Ot.prp. 8).
2008: Stortinget vedtar en felles ekteskapslov som gir lesbiske par og homofile par mulighet til å gifte seg, lovendringen gir også adopsjonsprøvingsrett for samkjønnede par og rett for lesbiske par til assistert befruktning. Regjeringen legger frem Norges første handlingsplan for bedre livskvalitet for lebiske, homofile og transpersoner.
2011: Regjeringen etablerer LHBT-senteret, et nasjonalt kunnskapssenter for seksuell orientering og kjønnsidentitet under Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet.
2012: Regjeringen gir UDI instruks om å behandle asylsaker fra LHBT-personer slik at ingen tvinges inn i skapet ved retur (den såkalte diskresjonskriteriet).
2013: Utenriksminister Espen Barth Eide er vert for verdens største LHBT-konferanse i FN-regi i Oslo. Norge og Sør-Afrika er medarrangører.
2014: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk trår i kraft.
2015: Skeivt arkiv, det norske arkivet og kunnskapssenteret for skeiv historie, åpner 15. April ved Universitetsbiblioteket i Bergen.
2016: Lov om endring av juridisk kjønn. Loven vedtas i Stortinget 6. juni.
2017: Organisasjonen Salam opprettes.
