Historieløst om homokampen

Nei, homokampen handler ikke om å få pule flest mulig

Pål Laukli
Pål Laukli
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Søndag kveld gikk komiker Tore Petterson ut mot de han kaller sexfokuserte homser. Han bør lese seg opp på norsk homohistorie, skriver nettredaktør i Blikk, Reidar Engesbak.

Jeg er glad Tore Petterson har blitt forbildet han selv savner. Når det er sagt, blir jeg forundret og forbannet over den dirrende pekefingeren han retter mot meg og min kommende ektemann, om hvordan vi lever livene våre og hvordan vi velger å være sammen.

Misforstått om åpne forhold

«Jeg har hatt vansker med å være med på homokampen fordi den har handlet om at du skal pule mest mulig. At du skal ha friheten til det. Det er en kamp jeg ikke kan være med og kjempe, fordi det ikke er det jeg ønsker meg», sier Petterson til TV 2.

Men verken homokampen eller åpne forhold handler om å pule flest mulig. Tro det eller ei: For oss handler det om åpenhet og raushet.

Selv lever jeg i et åpent forhold. Men jeg har en som tar meg imot når jeg faller. Han ser på ansiktsuttrykket mitt hvis jeg har det vondt. Han ler med meg. Han kan diskutere med meg. Vi kan krangle, men mest av alt elske.

Annonse

8. juni gifter vi oss. Fordi vi elsker hverandre, og fordi vi vil leve med hverandre livet ut. Jeg håper av hele mitt hjerte at Tore Petterson finner det samme en dag, men om han vil leve monogamt, så må han selvsagt få lov til det.

Men påstanden hans om at det er de «som ikke føler seg verdt å elske» som går med på å dele partner, er hinsides feilaktig. Hvordan våger han?

Da jeg traff min partner følte jeg meg elsket, jeg følte meg kjekk og jeg skjønte at jeg var bra nok. Følelser jeg hadde slitt med i mange år. Men så kommer det altså et menneske som gir meg følelsen av å være på rett plass i livet. Det betyr slett ikke at vi kun skal ha hverandre.

Vi har valgt noe annet, og jeg forlanger respekt for det. Det siste vi trenger er en skeiv kjendis som kaster en brannfakkel med påstander som ikke har rot i virkeligheten.

Homokampen er så mye mer

Retten til å elske den eller de man vil, har vært en liten del av homokampens parole. Men når Tore Petterson reduserer homokampen til å handle om «å pule flest mulig» håner han alle de som faktisk har kjempet den. Petterson burde holdt seg for god, og nå bør han ta seg et historisk tilbakeblikk.

Jeg har fisket opp noen av de så mange flere kampene. Ta deg en kaffe, og sett deg inn i hva den har handlet om, så ser du kanskje også at den fortsatt er aktuell.

1948: En St. Hans-aften 1948 får Axel Lundahl Madsen, senere Axel Axgil, idéen om å starte en forening for homofile i Danmark.

1949: Gryende aktivitet i Norge. «Forbundet af 1948» i Danmark inngår en avtale med to norske tillitsmenn, en i Oslo og en i Trondheim.

1950: 20. mai avholdes et konstituerende møte for den første norske sammenslutningen for homofile. Navnet blir Forbundet av 1948 – Norsk seksjon av Det Danske Forbundet af 1948. Rolf Løvaas blir den norske foreningens første formann. 
Jobben med å fjerne straffeloven §213, forbudet mot sex mellom menn, starter, og Løvaas skriver leserinnlegg under fullt navn.

1951: Foreningen gir ut sin første informasjonsbrosjyre om homofili, «Hva vi vil», og lanserer dermed også begrepet «homofili» i Norge.

1952: 29. november legges det frem et forslag til statutter for et selvstendig norsk forbund. Styret trekker seg tilbake, og et nytt styre blir valgt. David Meyer (pseudonym) blir formann.

1953: 1. februar endres navnet på organisasjonen til Det Norske Forbundet av 1948. 
Første nummer av internbladet «Klubbnytt» kommer ut.

1957: Den første kvinnen blir valgt inn i styret til DNF-48.

1963: DNF-48 får sin første kvinnelige leder.

1965: Det første norske radioprogrammet om homoseksualitet blir sendt på NRK 15. juni. Programmet varer i 80 minutter, og programleder var Liv Haavik. Redaktør Torolf Elster mente det var et viktig tema og ga henne så mye sendetid som hun ønsket.

1966: Kim Friele blir valgt til formann i DNF-48.

1969: Opprøret på Stonewall Bar, 27. juni, som ligger i homsedistriktet Greenwhich Village i New York. Mange homofile gjør opprør mot trakasseringen fra politiet. Dette blir på sin måte starten på en mer synlig homokamp, også i Norge.

1972: Straffeloven mot homoseksualitet blir opphevet. Det blir innført lik lavalder for homo- og heteroseksualitet.



1973: Kim Friele deltar, sammen med et kjærestepar, på det første norske fjernsynsprogrammet med homofile selv. 6. juli åpner utestedet Metropol i Akersgata 8, puben eies av DNF-48.

1977: Norsk Psykiatrisk Forening opphever homoseksualitet som «mental forstyrrelse». Tidsskriftet Løvtann kommer ut, og inneholder artikler og debattinnlegg om homofili.

1978: Kirke- og undervisningsdepartementet garanterer full rettssikkerhet for åpne homofile lærere i skolen.

1979: Fulle rettigheter ble innført for homofile i forsvaret.
Wenche Lowzow er den første parlamentarikeren i Norden som står frem som homofil.

1981: Særskilt straffevern for homofile blir innført (§§135a* & 349a). 
*Denne paragrafen blir første gang prøvd for retten sommeren 1984. Pastor Hans Bratterud blir frifunnet av Oslo Byrett, men frifinnelsen blir opphevet av Høyesterett i desember 1984.
 Europarådets parlamentariske forsamling oppfordrer medlemslandene til å gjøre slutt på alle former for diskriminering av homofile og lesbiske.

1982: Sosialdepartementet fjernet homofili som sykdomsdiagnose.
Homodagene i Oslo blir et årlig arrangement.

1988: Høyesterett slår fast i den såkalte Henki-dommen at aids og hiv-positiv status ikke er oppsigelsesgrunn. 28. desember dør Henki Hauge Karlsen, 31 år gammel. Han døde av lungekomplikasjoner som følge av Aids. Foreningen Pluss blir startet.

1989: Som det første landet i verden, innfører Danmark loven om registrert partnerskap for homofile og lesbiske. Axel og Eigil Axgil blir det første homofile paret i verden som inngår registert partnerskap.

1990: Filmfestivalen Skeive filmer startet opp i Oslo.

1991: Månedsmagasinet Blikk kommer ut.

1992: 29. november: LLH blir dannet ved at DNF-48 og FHO blir sammenslått.

1993: Stortinget vedtar partnerskapsloven som gir lesbiske og homofile par de samme rettigheter og plikter som heterofile par har gjennom ekteskapet. Unntaket er rett til adopsjon av barn (§4) og mulighet til å inngå partnerskap i kirken.

1998: Homofile og lesbiske er nå inkludert i en egen anti- diskrimineringsparagraf (§55a) i arbeidsmiljøloven. Det åpnes imidlertid for yrkesforbud innen trossamfunn.

2002: Endring i adopsjonslovgivningen som åpner for stebarnsadopsjon for lesbiske og homofile i registrert partnerskap.

2003: Stortinget vedtar diskrimineringsforbud i enkelte boliglover.

2004: Organisasjonen Skeiv Verden opprettes.

2005: Stortinget vedtar ny arbeidsmiljølov som har et eget kapittel om vern mot diskriminering.

2006: Regjeringen endrer retningslinjene slik at det skal bli enklere og raskere å stebarnsadoptere der barnet er planlagt inn i familien. Stortinget vedtar rett til foreldrepenger for medmor.

2007: Regjeringen foreslår arverett for samboere, herunder homofile samboere. Regjeringen foreslår felles ekteskapslov, herunder rett til å bli vurdert som adoptivforeldre og rett til assistert befruktning. Regjeringen legger fram forslag om en skjerpet straffebestemmelse for hatkriminalitet mot f.eks. homofile (Ot.prp. 8).

2008: Stortinget vedtar en felles ekteskapslov som gir lesbiske par og homofile par mulighet til å gifte seg, lovendringen gir også adopsjonsprøvingsrett for samkjønnede par og rett for lesbiske par til assistert befruktning. Regjeringen legger frem Norges første handlingsplan for bedre livskvalitet for lebiske, homofile og transpersoner.

2011: Regjeringen etablerer LHBT-senteret, et nasjonalt kunnskapssenter for seksuell orientering og kjønnsidentitet under Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet.

2012: Regjeringen gir UDI instruks om å behandle asylsaker fra LHBT-personer slik at ingen tvinges inn i skapet ved retur (den såkalte diskresjonskriteriet).

2013: Utenriksminister Espen Barth Eide er vert for verdens største LHBT-konferanse i FN-regi i Oslo. Norge og Sør-Afrika er medarrangører.

2014: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk trår i kraft.

2015: Skeivt arkiv, det norske arkivet og kunnskapssenteret for skeiv historie, åpner 15. April ved Universitetsbiblioteket i Bergen.

2016: Lov om endring av juridisk kjønn. Loven vedtas i Stortinget 6. juni.

2017: Organisasjonen Salam opprettes.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)