Gripende og tilgjengelig

Mari Slaattelid gjør ære på maleriet

Utstillingen «Kystverket» av Mari Slaattelid er årets festspillutstilling i Bergen Kunsthall, og utforsker det norske kystlandskapet. (Foto: Thor Brødreskift.)
Utstillingen «Kystverket» av Mari Slaattelid er årets festspillutstilling i Bergen Kunsthall, og utforsker det norske kystlandskapet. (Foto: Thor Brødreskift.)
Med ett gjennomgående motiv fremmer Mari Slaattelid maleriets ulike egenskaper på en gripende og tilgjengelig måte, skriver Subjekts anmelder.
Sjanger Dette er en anmeldelse. Meninger og analyser er av anmelderens egne, men på vegne av Subjekt.
Saken er Mari Slaattelid er årets Festspillutstiller. Subjekts anmelder, Holly Lynch, kommenterer utstillingen.

Mari Slaattelid har de siste tiårene blitt regnet som en av Norges mest anerkjente kunstnere. Hun har brukt maleriet som sitt medium, men uttrykker seg innenfor et bredt spekter av formspråk. I år har Slaattelid blitt valgt til «Årets Festspillkunstner» av Bergen Kunsthall – en tungtveiende tittel som kjente kunstere som Per Kleiva og Håkon Bleken har båret før henne.

Nesten alle maleriene som stilles ut har blitt malt de siste tre årene. De er stedsspesifikt laget for Kunsthallens fire åpne og lyse saler. Utstillingen «Kystverket» utforsker kystlandskapet og gjør ære på det vestlandske landskapet, så vel som Bergen Kunsthalls lokaler.

Slaattelids bakgrunn i og kjennskap til kunsthistorien er påfallende i verkene. Med referanser til Claude Monet, Peder Balke, Mark Rothko og Edvard Munch, er utstillingen umiddelbart gjenkjennelig for de som har bladd i en kunsthistoriebok før. Behagelig og ledig for den besøkende, hvor fargene og de formale egenskapene er gripende og varierende. Motivene har en handling som utfolder seg for hver sal man går inn i, og maleriets varierende maleteknikker, farger og perspektiver gjør så betrakteren får ulike måter å se den norske kyst på, så vel som maleriets egenskaper.

Mari Slaattelids malerier gjør seg godt i Bergen Kunsthall sine åpne og lyse saler. (Foto: Thor Brødreskift.)

Repeterende motiv

Den første salen vi ledes inn i er omringet av seks store malerier med sterke farger. Et repeterende element er fremtredende i alle verkene. De viser det samme motivet, men motivene er samtidig oppløst og forenklet. «Lanterne 3» ble malt i 2018 og er et av de første maleriene som fanger blikket vårt.

Annonse

Verket er fargesterkt, med primærfargene magenta, blå og gult som dominerer bildeoverflaten. Bildet er verken helt abstrakt eller helt naturalistisk. Maleriet fremstiller et havlandskap med en fyrlykt som sperrer for åpningen av landskapet. Bunnen av fyrlykten har en trekantform og under denne er en sirkelformet koøye; et gjenkjennelig syn langs den norske kyst og et kjent motiv i maleriene til Peder Balke.

Verket «Lanterne 3» fra 2018 fanger blikket vårt med sitt fargesterke uttrykk. Akryl og olje på limt lerret. 235 x 145 cm. (Foto: Thor Brødreskift.)

Kunsthistoriske referanser

Dette motivet; fyrlykten, landskapet og koøyet er et gjentagende motiv i alle verkene i salen og kan minne om Claude Monet som frembrakte ulike følelser og stemninger i fargevariasjonene ved å gjentatte ganger male bilder som fremstilte ett bestemt motiv. I «Lanterne 3» er lyset gjennomtrengende. Det er derimot ikke himmelen som lyset skinner fra, men heller landskapet. Jorden er skinnende, med rosa og gule horisontale striper, mens himmelen er blå med brun-grønne skyer.

Maleriene i denne salen er malt i portrettformat, selv om det er et havlandskap som blir fremstilt. Trekanten med sirkelen i midten kan bli assosiert med det «altseende øyet». Landskapet blir menneskeliggjort, hvor koøyet fra båten ser ut på oss. 

I serien «Auga på papir» (2017) er det kunstnerens eget øye vi ser. (Foto: Thor Brødreskift.)

Øyet som ser

Det gjentagende motivet som fremstiller havlandskapet med lanternen fortsetter i utstillingens neste sal, men malestrøkene er blitt større, grovere og tydeligere, mens fargene har blitt mørkere og mattere. Bildene har ulike størrelser og motivene er mer utdypende. Nye detaljer i bildene får mer fokus til fordel for at hovedmotivet blir mer oppløst og forenklet.

I «Kystverket 3» fra 2018 har fremstillingen av fyrlykten og koøyet blitt abstrahert til det nesten ugjenkjennelige. Bildet inneholder flere rektangulære rammer og fargeblokker som kan minne om colour-field-maleriene til den abstrakt ekspresjonistiske kunstneren Mark Rothko. I likhet med det tidligere nevnte maleriet, viser Slaattelid også i dette bildet sin interesse for det jordnære, hvor lyset kommer frem i landskapet og ikke fra himmelen. En silhuett av en mannsfigur som står og justerer lyssignalet på toppen av fyrlykten er en repeterende og merkbar detalj som forekommer i alle verkene i denne salen. I motsetning til den første salen, hvor bildene som har blitt levendegjort og ser på oss gjennom koøyet, er det nå operatøren som blir observert mens han arbeider på toppen av lanternen.

Øyet går igjen i en billedserie på elleve mindre bilder, men denne gangen er det kunstnerens øye vi ser. Billedserien fremstiller et øye med en blåveis, og dens stadier til å gradvis bli leget. Representasjonen av kunstneren sitt øye bryter med de tidligere salene sitt gjentagende motiv av havlandskapet. Samtidig deler hele utstillingen ett gjennomgående tema; blikket.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU