Ønsker du å være anonym?
Det vil bli mye vanskeligere nå som 5G bygges over det ganske land.
Hvis du forsøker å være anonym i byen, så kan dagens mobilnett (4G) likevel røpe mye om hvor du er gjennom lokasjonsdata. Men hvis du har forsøkt å hente ut en bysykkel, eller kanskje bare sett etter din egen lokasjon på Snap-kartet, så fungerer ikke dagens 4G og GPS helt presist. Det er en feilmargin på flere centimeter, og ofte opptil 15 meter.
Det mange ikke er klar over, er at 5G kan gi opp til millimeterpresisjon, som da smelter det fysiske og det digitale mer eller mindre direkte sammen. Dermed «vet» teknologien ikke bare noe om hvilken gate du kanskje befinner deg i, men helt spesifikt hvilken leilighet og hvilket rom, noe som gir enormt spillerom for utviklerne.
Det betyr at så snart 5G-nettet er på plass, vil vi se nye digitale tilbud i form av «lokasjonsbaserte tjenester» blomstre. Men samtidig vil vi få nye regulative verktøy for teknologien ettersom tjenestene bindes opp mot det fysiske miljøet.
5G er derfor ikke bare en diskusjon om teknologi og effektivitet, men en diskusjon om offentlighet, demokrati og eierskap i en mer og mer digitalisert hverdag.
Den digitale balletten
Som arkitekter og urbanister ser vi ofte nye egenskaper ved dagliglivet oppstå i urbane miljøer. Urbanisten og aktivisten Jane Jacobs brukte Lewis Mumfords begrep om «den urbane balletten» for å beskrive det yrende bylivet i Greenwich village på 60-tallet, mens Jan Gehl snakket om «livet mellom husene» for å beskrive de mange urbane kvalitetene i København på 70-tallet.
En av de største endringene vi ser i byen i dag, er at digitale aktiviteter sammensveises i denne «urbane balletten». Folk ser i skjermer, kjører rundt på elektriske sparkesykler, tar selfier i trafikken, bor globalt i Airbnb-leiligheter, koordinerer treningstimer på bussen, og leter etter pokémons. Byen brukes mer, og nye tjenester og tilbud oppstår hele tiden.
Samtidig høstes mye av denne dataen inn gjennom overvåkning, og selges tilbake til oss i form av reklame. Dette er en form for samfunnsutvikling som Harvard-professoren Shoshana Zuboff kaller for «overvåkningskapitalisme», som fort kan overføres til bylivet gjennom den såkalte «smartbyen».
5G kan på så måte være smartbyens tjener, først og fremst. Den krever raskere og mer presis datainnsamling (i enormt kvantum) og vil medføre at den digitale balletten intensiveres. 5G er derfor ikke en ny tjeneste, men infrastrukturen som skal til for at tjenestene skal muliggjøres.
Digital koordinering
I byplanleggingen brukes digitale tegninger og modeller med helt nøyaktige mål for å bestemme hvor ting skal stå. Det være seg et nytt sykkelfelt, et reguleringsformål eller en søyle i et bygg.
Med dagens teknologi er det imidlertid vanskelig å koordinere digitale data mot fysisk plassering, og man må sjekke alt med kompliserte oppmålingssystemer for å kontrollere at det hele stemmer med planen.
For at dette skal fungere, må man male opp en strek på en vei, eller bygge en fysisk konstruksjon. Og selv da kan det være vanskelig å håndheve regelverket, og feil og avvik forekommer ofte.
Når 5G-nettet gir mulighet til å knytte digitale tegninger rett på dens tiltenkte posisjon, kan man få dette til å henge sammen uten behov for fysisk kontroll.
Teknologifrie områder
Selv om den massive teknologien stort sett har gjort livene enklere for mange av oss, er det nå behov for å se på muligheter for å stramme inn på digital overvåkning og andre typer uønskede aktiviteter.
I Hobart, Tasmania reguleres nå parker og offentlige rom til å være fri for internett. En “tech-free” kafé i London var en stor suksess. San Francisco har dessuten nylig bannlyst ansiktsgjenkjenning i offentlige rom.
Alt dette betyr at 5G er viktig, både fra et operativt og et regulatorisk perspektiv, fordi det vil gjøre det mulig å overføre måten vi jobber med planlegging og regulering til det digitale, og vil dermed gjøre det mulig å regulere bruk av teknologi etter demokratiske beslutninger.
La oss snakke om det
Det er ikke rart at utbyggerne hyper uttrykket, og mange av oss vanlig dødelige kan glede oss over de nye tjenestene som snart skal tilbys. Men det betyr ikke at vi skal logge av den kritiske sansen helt enda.
5G vil påvirke livene våre stort, og nettopp derfor er det viktig å diskutere hva det nye mobilnettet åpner opp for av etiske problemstillinger.
Det er fare for at 5G-diskusjonen oppleves som noe som skal foregå blant utviklerne og teknologiselskapene, og dermed noe som skal skapes og løses kun fra et teknologideterministisk perspektiv.
Vi må heller forstå utviklingen som en forlengelse av offentlig infrastruktur, som vann og strøm, slik at reguleringene og prosessene utvikles formålstjenlig – altså med god byutvikling og gode liv, fremfor effektivisering, som mål.
