Kjære Subjekt-leser.
Jeg heter Alexander Helle og er daglig/kreativ leder i Norwegian Rain. Dette er vår kommentar til det vi anser som en meget problematisk artikkel satt på trykk i Subjekt morgenen 24. februar. Artikkelen ble så korrigert betydelig etter noen timer etter massiv kritikk i sosiale medier.
Redaktør i Subjekt trykket 25. februar en beklagelse hvor han legger seg flat og retter krass kritikk mot deskens involvering, uttalelser og korrigeringer. All honnør for det. Det er tilsynelatende ryddig. Problemet er bare at oppklaringen er utydelig og treffer skjevt. Redaktøren blander fremdeles en del av kortene og fakta rundt eventet og de involverte i sin beklagelse.
Pinlig retorikk
Etikk og estetikk er slagordet til kunstkritikkmagasinet Subjekt. At Subjekt da fronter en retorikk som man i dag ser mer på ytterliggående nettsteder er bekymringsverdig sett i sammenheng med alvoret i artikkelen. Særlig for en aktør støttet av Fritt Ord.
«Rasisme, kulturell appropriasjon, stygg og overpriset kolleksjon». Når Subjekt initielt kaller kolleksjonen «stygg», «overpriset» og «er det derfor de selger så dårlig?», så fremstår det mer som en personlig vendetta hentet fra sosiale medier. Retorikken anser vi imidlertid som det minst alvorlige ved saken, og Subjekt har også delvis justert denne i etterkant.
Men hva mener Subjekt egentlig med å inkludere tidligere økonomiske utfordringer? Hvilken relevans har det for saken? Hadde vi ikke visst bedre ville vi trodd at Subjekt med slike uttalelser var ute etter å ødelegge for merkene heller enn å drøfte valg merkene tar. At de konstant blander de to merkene gjennom hele førsteutgaven gjør ikke saken bedre.
I ettertid ble artikkelen endret slik at kritikken ble rettet mot T-Michael, noe som også blir helt feil og bare et svakt forsøk på å ikke innrømme slett arbeid i første omgang.
Subjekt beklager å ha kritisert Norwegian Rain og lar merket og personen T-Michael henge igjen som syndebukk. De viser med dette at de ikke forstår at det ikke er hvem som angripes de kritiseres for, men hvordan, og på hvilket grunnlag de har gjort det. Både Norwegian Rain og T-Michael står bak alt som er blitt gjort. Subjekt viser med sine ord at de har minimalt med kunnskap om merkene, deres kolleksjon, deres historikk og bakgrunnen for seremonien.
Useriøst forhold til fakta
«En markedsføringsstrategi som mer eller mindre bevisst lener seg på internalisert rasisme i underholdningsbransjen og moteindustrien, hvor man får etniske minoriteter til å stille opp som props for et ‘hvitt’ publikum», skriver de.
Ordbruken får oss til å lure på om journalisten har sett noe som helst av det arbeidet vi har gjort i de tiårene vi har eksistert. Bekjempelse av rasisme er selve ryggraden i Norwegian Rain og T-Michael. Har journalisten sett hvem som jobber hos oss? Lest våre jobbannonser? Sett bredden av modeller, prosjekter og samarbeidspartnere vi fronter? Har hun i det hele tatt vært på seremonien eller noen av eventene våre og sett bredden i publikum vi tiltrekker?
Journalisten gir seg ikke der og fortsetter med alvorlige beskyldninger om kulturell appropriasjon. Vet Subjekt i det hele tatt hvilket omfattende samarbeid merkene har med japanske aktører og det japanske markedet? Det strekker seg lenger enn et tiår. Uten å sjekke fakta undergraver de tiår med arbeid.
Det er meget kritikkverdig at et magasin støttet av Fritt Ord angriper så sterkt og publiserer blindt – uten at fakta blir sjekket. Eller i minste fall at de berørte får kommentere påstandene. Journalister har en troverdighet i samfunnet. De er en viktig kilde til sannheter man ser spredd i sosiale media, og som nå har fått lov til å manifestere skadelige tråder i kommentarfelt på Facebook og lignende, som ikke handler om klær og te, men om rase og tilhørighet.
Viktigere enn noen gang ser vi det som journalisters viktigste misjon å basere sine publiserte artikler på korrekt informasjon: Og jo hardere man har tenkt å rette skytsen, ja jo grundigere bør researchen være.
Spørsmålet Subjekt stiller her er så viktig at det aldri bør misbrukes på trykk. Det forkludrer debatten rundt viktige temaer. De fleste av oss stoler på trykte medier som fronter etikk.
Kimonoen er relevant
Siden lynkurs er i vinden tillater vi oss en liten oppklaring.
Norwegian Rain er et merke som feirer ti-års-jubileum i år, lager stilistisk regntøy og består av Michael T. Nartey (også kjent som T-Michael) og Alexander Helle (undertegnede). I tillegg har Michael et eget merke med samme navn T-Michael, som har basert seg på konseptuelt skredderhåndverk siden 1996. Deriblant omtalte T-Kimono som er et prisvinnende samarbeidsprosjekt med Tokyo-baserte Y. & Sons (en bespoke kimonomaker og butikk eid av Yamatogruppen, som er Japans største produsent av kimonoer, etablert i 1917).
Hvorfor er dette kimonoprosjektet, som er inne i sin syvende sesong, relevant?
Både fordi et av verdens ledende design- og kunstmuseer, Victoria & Albert i London, denne uken åpner utstillingen «Kimono: Kyoto to Catwalk» hvor T-Kimono regnes som et relevant bidrag til historien til kimonoen. Men også fordi Subjekt gjennom hele artikkelen banaliserer og marginaliserer arbeidet T-Michael gjør med Japan. Dette er langvarige samarbeid som har utviklet seg organisk over lang tid basert på gjensidig respekt for hverandres virke.
Feil om teseremonien
Teseremonien kom i stand etter initiativ fra Yasuko San og The Japan Norway Society (TJNS) og gjennomført i samarbeid med både Norwegian Rain og T-Michael i vår flaggskipbutikk på Paleet. Ikke unaturlig, da vi jevnlig arrangerer kulturarrangementer med slampoesi, teater, utstillinger og foredrag. Lokalene huset tidligere Kunstnernes restaurant Blom.
Det var tolv seter i seremonien, hvor seks var invitert fra TJNS og seks fra oss. Deriblant langvarige kunder, representanter fra Det japanske konsulatet, Den japanske ambassaden, styremedlemmer og medlemmer i The Japan-Norway Society. Subjekt omtaler deltakerne som en samling hipstere fra Oslo og Bergen!?
Beklagelsen fra Subjekt nevner at hovedmålet for skytsen var sammenblandingen av kunsten på veggen (et verk av Christian Houge fra utstillingen hans i våre lokaler i 2019) og japansk teseremoni. Det er en helt legitim diskusjon rundt hvorvidt man skulle tatt vekk kunsten eller ei. Det respekterer vi fullt og helt. Det kunne i så fall blitt en interessant og viktig diskusjon rundt kunst og når eller hvorvidt man skal sensurere og tilpasse kunst for å gjøre det mer behagelig, mer kommersielt eller mer «riktig» for omgivelsene og anledninger. Og om å trå feil.
Uavhengig av hva vi måtte mene om kunstens rolle, så har vi innsett at motivet på bildet var spesielt uheldig i dette tilfellet og at det har såret involverte. Det er vi veldig lei oss for. Vi har i går derfor sendt en uforbeholden beklagelse til TJNS og de involverte for at vi ikke fjernet bildet i denne sammenhengen. Vi har i den sammenheng også fjernet en post fra Instagram etter ønske fra TJNS.
