Låtpremiere:

Protesterer mot rivingen i ny låt og kjærlighetserklæring til Y-blokka

Hilma Nikolaisen foran Pablo Picassos kunst i Oslo. Verket er sandblåst på gavlveggen ut mot Akersgata, utført av Carl Nesjar: – Jeg trenger å huske at vi alle er ansvarlige for å vite mer, leve mer, mene mer og slik bringe oss videre i en interessant retning, sier hun. (Foto: Elvira Nikolaisen.)
Hilma Nikolaisen foran Pablo Picassos kunst i Oslo. Verket er sandblåst på gavlveggen ut mot Akersgata, utført av Carl Nesjar: – Jeg trenger å huske at vi alle er ansvarlige for å vite mer, leve mer, mene mer og slik bringe oss videre i en interessant retning, sier hun. (Foto: Elvira Nikolaisen.)
Hilma Nikolaisens nye protestlåt er en kjærlighetserklæring til det modernistiske signalbygget hun mener symboliserer den norske velferdsstaten. Nå er det i ferd med å rives.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Hilma Nikolaisen har premiere på protestlåt om Y-blokka.

Hva som skal være skjebnen til den mye omstridte Y-blokka i regjeringskvartalet har vært et byråkratisk minefelt siden Solberg-regjeringen besluttet å rive tilbake i 2014.

Bygget i naturbetong, ferdigstilt i 1969 og tegnet av Erling Viksjø. Det omstridte, modernistiske bygget er utsmykket med en rekke sandblåste dekorasjoner tegnet av Pablo Picasso og utført av Carl Nesjar, hvor den største og mest profilerte er motivet «Fiskerne», som pryder gavlsveggen ut mot Akersgata.

Det ikoniske bygget og dets rivingsvedtak har vekket stort engasjement nasjonalt og internasjonalt. 1. oktober 2019 signerte over 70 organisasjoner et innlegg i Dagsavisen, hvor de bønnfalte regjeringen om å lytte til fagmiljøet og avbryte rivingen av bygget beskrevet som «et modernistisk kulturminne».

Nå er imidlertid rivingsprosessen i gang, men aktivistene har enda ikke gitt opp.

Annonse

Sist ut blant motstanderne er nå den Spellemann-nominerte artisten og musikeren Hilma Nikolaisen (37). I dag premierer hun i Subjekt med låten «New Kids» – en protestlåt og kjærlighetserklæring til Y-blokka.

Inspirert av en blokk: Hilma Nikolaisen fotografert foran blokken med sin unike naturbetong. (Foto: Elvira Nikolaisen.)

– En sympatisk koloss av forenet høykultur

For tiden fullfører Nikolaisen sin tredje soloplate og holder korona-hjemmeskole for sønnen.

– Hvorfor ville du skrive en sang om Y-blokka?

– Jeg finner det inspirerende at Y-blokka er reist her i Oslo, at den er en naturlig del av vår by – visuelt og alt hva den representerer. Den har virket så selvsagt der den ligger. En sympatisk koloss av forenende høykultur. En slags sårt trengt pondus i det nye Oslo, sier Nikolaisen og fortsetter:

– I høst fikk jeg lyst til å lage en låt til og om Y-blokka. Pønsket vel litt på om det var mulig å skrive en eksplisitt protest-sang uten at det hele ble for svett eller svulstig. Å si med en trall hva man mener og tenker, men beholde både verdighet, livslyst, humøret og sko og sokker på.

– Hvordan går man frem for å lage en låt om en blokk?

– Denne gangen klimpret jeg meget målrettet, kan du si. Hadde helt fra skisse-start et tydelig mål om at dette skulle bli akkurat denne låta til akkurat Y-blokka, både tekstlig og musikalsk.

Nikolaisen ville at låten skulle være tydelig og forholdsvis enkel, men også prøvende og leken.

– Det var interessant å jobbe i denne Y-rammen. Dette «forsøksmoduset» åpnet for mitt første forsøk med blant annet Roland CR 68-trommemaskin, den sagnomsuste Klarinetten, og for ikke å glemme Fretless-bass! Dette fortjener minst ett utropstegn.

Hilma Nikolaisen er en del av en stor musikalsk familie. Og flere var involvert i skapelsen av denne protestlåten.

– «New Kids» ble spilt inn i Oslos Studio Paradiso, så der skal Jørgen Larsen ha takk for å ha tålt en del utfordrende lyder fra blant annet klarinetten. Videre ble låta mikset i Malabar Studio av min nydelige bror Emil Nikolaisen. Til sist ble den mastret av Morgan Nicolaysen på Propeller. En verdig reise, altså!

Musikerfamilie: Hilma Nikolaisen er tidligere bassist i støyrockbandet Serena Maneesh hvor broren Emil Nikolaisen er vokalist. (Foto: Elvira Nikolaisen.)

Hvor vi har vært og hvor vi er på vei

På låten synger Nikolaisen om hva bygget betyr for norsk historie. På «New Kids» synger hun: «Show me the bloodline, where do we go?»

– Hva legger du i det?

– Tenk, alle disse kreftene, ideene, det levde norske livet, disse innholdsrike menneskene som har vært smarte nok, gærne og ambisiøse nok til å få til dette makkverket. De gjorde det, og blokka står her med all sin tyngde.

Nikolaisen presiserer:

– Liker å tenke at de gjorde det på vegne av oss, at denne substansen er en del av vår blodslinje. Vi, med historien bak oss, tar en masse valg som fører linjen videre.

Akkurat nå har Statsbygg satt opp rivningsgjerder rundt blokka. Planen er å ta ned Picasso-verkene og så iverksette riving til sommeren.

– I disse prosessene er det som plebeier så lett å kjenne seg ubetydelig, å bare betrakte tidens gang skje, fra utsiden. Jeg trenger å huske at vi alle er ansvarlige for å vite mer, leve mer, mene mer og slik bringe oss videre i en interessant retning. Et interessant liv er et godt liv, tror jeg. Noen ting er skrevet i stein, og dét står, konkluderer Nikolaisen.

Hør «New Kids» her:

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One