I lengten etter en tid hvor det å gi en klem var en selvsagt hilsen, og festivalsommeren fortsatt stod trygt markert i kalenderen, er det mange som aktivt søker trøst i relikvier fra en svunnen tid.
Selv om Covid-19 så langt bare har vart i drøye to måneder her til lands, er det ikke fritt for at man snakker i nostalgisk tonefall om «tiden før korona». Du vet, den tiden vi fortsatt hadde et såkalt liv.
Flere og flere kaster seg også inn i hobbier og sysler som før var barndommen forunt. Puslespill, fargeleggingsbøker og baking høres mer ut som en helg på barneskolen enn et nasjonalt tidsfordriv. Lineær-TV har også fått en kraftig oppsving de siste månedene, og TV-tittingen har økt men hele 20 prosent i aldersgruppen 10 til 79 år, skriver Kampanje.
Ikke nok med at vi ser ut til å ha gått tilbake til 90-tallets komfort hva angår gjøremål og TV-vaner, vi vil også ha mer musikk fra det Radio Norge fortsatt definerer som «de siste fire tiår». Selv om strømmetallene for musikk er nedadgående, melder Spotify at de, basert på lyttinger fra 1. til 7. april, har sett en global økning på 54 prosent av spillelister med nostalgiske temaer. I Norge ser de også en markant økning i deling av lister med musikk fra 80-, 90- og 2000-tallet.
Nostalgibølgen er et faktum
Hvorfor er det slik at vi, når vi føler oss utrygge, søker tilbake? Er det rett og slett behovet for noe kjent og kjært, noe trygt, eller er det noe mer som ligger til grunne for våre tvetydige trang til nostalgi i disse tider.
Psykolog og professor ved UiO, Ole Jacob Madsen (42), forteller til Subjekt at det nok ikke er tilfeldig at folk er mer nostalgiske i disse tider.
− Siden nostalgi er uttrykk for en lengsel tilbake til tidligere tider, ofte en periode i ens eget liv, er det vel ikke så overraskende kanskje om vi ser en nostalgibølge nå, sier han.
− Den globale koronapandemien har fått mange til å stille spørsmål om verden noensinne blir den samme igjen, ikke minst hverdagen.
Dagens hverdagssituasjon er for mange veldig usikker. Folk står uten jobb, uten sikre framtidsutsikter og uten viten om når man får se kjente og kjære igjen. Denne usikkerheten mener Madsen bidrar til tilbakeblikks-trenden.
− Siden ingen strengt tatt helt vet når eller i det hele tatt om vi kan gå tilbake til den normale hverdagen post-koronakrisen, så det kan jo tenkes det oppstår en grobunn hos mange menneske for leke seg med nostalgiske følelser, uttrykk og trender som en trøst.
Ikke bare rosenrødt
I 2018 meldte The Financial Times at nostalgi hadde stjålet fremtiden. For selv om nostalgiens virkelighetsflukt kan være både en kilde til trøst og hygge i en vanskelig tid, mener eksperter at det flytter fokuset bort fra nåtiden. Hvis vi velter oss i fortidens glansbilder kommer vi ingen vei.
Madsen forklarer at før i tiden hadde «nostalgi» et ganske annet rykte på seg enn det har i dag. Den rosa-fargede tankegangen om «hvor deilig livet var før» nyter vi i dag med god samvittighet, men på 1600-tallet ble det sett på med ganske andre øyne.
− Opprinnelig på slutten av 1600-tallet så var jo nostalgi en tilstand man mente at soldater kunne dø av dersom smerten de led av ikke ble behandlet og de fikk se sitt hjemland igjen, sier Madsen.
Han understreker at det i dag ikke er like vanlig å tenke på nostalgi som potensielt dødelig, men poengterer likevel at for mye av «det gode» ikke er godt for noen. Han sier at når alt kommer til alt er jo nettopp nostalgi nokså regressivt, og at å idolisere det som var kan lett gå på bekostning av hvordan man har det nå.
− Dersom man overdriver dyrkingen, så kan det sikkert gå utover hvordan en fungerer i hverdagen. Mer generelt så er det også sånn at nostalgi noen ganger kan få mennesker til å ta dårlige beslutninger, som å flytte tilbake til hjemstedet man kommer fra eller vende tilbake til ekskjæresten basert på en falsk tro på at man gjenerobre en svunnen tid i ens liv, sier Madsen.
Må skille mellom faktisk fortid og ideen
Nostalgi kan på mange måter beskrives som «kulturell kosemat». Det er behagelig, men det gir oss ofte lite, mener trendforsker Gunn-Helen Øye (65). Hun tror det er frykten, mer enn noe annet, som styrer oss i disse tider.
− Vi er så redde for en verden vi på en måte forstår, men ikke vet noe om. Pandemien har gitt oss et skikkelig mentalt kollaps i vårt hverdagsliv – alt som har gått på skinner, sier hun.
Øye forteller at selv om vi mennesker liker å se på oss selv om dristige og impulsive, så er dette heller ofte innenfor livets trygge og forutsigbare rammer. Nå er muligheten for det impulsive tatt ifra oss, men verden har også rokket ved de trygge rammene i livet.
− Da søker vi trygghet, og trygghet betyr alt det som har vært – fortidens univers. Noe som har eksistert i en trygg verden som vi håper å bli «besmittet» av, omhegne oss, og gi oss et pusterom fra det gyngende hverdagslivet vi er i for tiden, sier Øye.
Det er ikke faktisk fortid vi lengter etter mener hun, men heller konseptet trygghet som i dag føles så fraværende.
− Det er ikke direkte tilbake til fortiden vi søker, men heller beviser på elementer som omkranser oss med trygghet. Dette vakre ordet, og en tilstand, som vi alle vil gi hva som helst for å få igjen, sier hun.
Siden fortiden representerer denne tryggheten, så får også kulturelle emneknagger fra perioden vi famler etter en opphøyd betydning.
− Musikken fra fortiden, klær, mote, mat. Vi vil kanskje se et behov for mye innen flere segmenter som har en immateriell verdi, som altså er en rolig, fryktløs reminder på det trygge, sier Øye.
