Har du hørt om begrepet antroposen?
Vel, det er vår norske variant av «anthropocene», som igjen er en engelsk sammensetning av de greske stavelsene antropo og sen, som betyr menneske og nylig.
Antroposen kan best oversettes til «menneskets tidsalder», og beskriver tilstanden som jorden nå er i.
En litt mer rettferdig formulering vil være å kalle det tilstanden jorden kan sies å være i. Vi er nemlig ikke helt enige om alt her i verden. Men noe bør vi faktisk legge til grunn.
Ingenting å betvile
Begrepet dukket opp på 80-tallet, men det var den nederlandske kjemikeren og nobelprisvinneren Paul Crutzen som populariserte ordet på tidlig 2000-tallet.
Siden har en rekke forskere blitt enige om at antroposen er en geologisk epoke etter holocen, som i dag kjennetegnes ved at mennesket har påvirket den geologiske utviklingen på jorden – utvikling ofte i negativ forstand.
Det strides om startdatoen for den antroposene tidsalder var for 8.000 år siden, da mennesket begynte med inngrep i jorden, under den industrielle revolusjonen eller i 1945 – da man tok i bruk atomvåpen.
Sistnevnte teori er i mange fagmiljøer ledende som utgangspunkt, da man i dag kan spore menneskelig aktivitet i form av radioaktive stoffer på hele jordens overflate.
Ordet er et trendy begrep blant antropologer, geologer, biologer og lærde i en rekke fagområder. I mainstream media er det imidlertid ikke mye brukt. Dette til tross for at det vil skape mye mer tydelighet i klimadebatten.
Et ord vi burde bruke
Begrepet ble oppført i Oxford English Dictionary sommeren 2014 og er med andre ord fortsatt et nytt begrep å forholde seg til for mange.
Det er enda et begrep som nærmest forsvinner fullstendig i den offentlige debatten. På NRKs nettsider gir søket treff i kun tre artikler. Den første saken i 2018, og den siste nå i forbindelse med utbruddet av viruset i Wuhan. Dette til tross for at ordet aldri før har vært mer aktuelt.
Miljøkrisen har presset en rekke nye ord og uttrykk inn i pressen og vårt daglige vokabular. Global oppvarming, sur nedbør, hull i ozonlaget, biomasse, bærekraftig utvikling og karbonavtrykk er eksempler på dette. Alle disse begrepene er langt mer anerkjent enn antroposen-begrepet til tross for at antropogen kanskje ville vært et bredere og enklere ord å forholde seg til for folk flest.
Et begrep for forskere
26. mars 2020 publiserte NRK en sak om Covid-19, der de omtalte begrepet antroposen som et begrep forskere kaller tiden vi lever i nå.
Dette illustrerer at journalister i den frie, uavhengige pressen enda ikke har anerkjent begrepet og tatt det til sitt eget. Hva skal til for at journalister, nordmenn, rørleggere, amerikanere og jordens befolkning generelt anerkjenner og bruker begrepet?
Hvis antroposen skal bli anerkjent som epoke, så er det et spørsmål om forskere kan bevise at menneskets innvirkning på jordkloden har formet jordens utvikling. Det meste tyder på at dette svaret = ja.
Mer enn bare folkebevegelse
Det finnes en internasjonal arbeidsgruppe som for tiden jobber med å validere begrepet antroposen. Jeg er ikke med i arbeidsgruppen, men hjelper dem gjerne på veien ved å flette inn begrepet her og der det måtte passe seg. Og i tillegg til meg, er gruppen støttet av Den internasjonale stratigrafiske kommisjon.
På den annen side har man dem som hevder at antroposen bare er en folkebevegelse, snarere enn et vitenskapelig felt man beveger seg i.
I en artikkel fra GSA Today (The Geologichal society of America) skriver forfatterne at mange miljøforkjempere foreslår at antroposen-begrepet vil fremme bred sosial og kulturell bevissthet om menneskeskapte miljøendringer. Flere advokater hevder at større bevissthet om menneskehetens rolle i miljøendring oppmuntrer til bærekraftig ressursutnyttelse.
Tenk; bare det å bruke ordet i ditt vokabular kan faktisk ha en bærekraftig funksjon. Det finnes vel ingen lettere måte å være miljøbevisst på enn det?
Opplysning til folket
Det er trolig mange brikker som må falle på plass før vi kan se antroposen-begrepet pryde landets klikk-overskrifter, men hva er det som skal til?
Gjennom koronakrisen har nordmenn flest lært seg hva eksponentiell vekst handler om.
Vi klarer antroposen, kanskje fornorsket med en s, som i antroposen, også.
