Med sitt opprinnelige budsjett på 28 millioner kroner, er Oslobiennalen Norges største samtidskunstinstitusjon.
Det hevder i alle fall kurator og kunstskribent Leif Magne Tangen i sin argumentasjon mot Oslobiennalen for å ha gått seks millioner kroner i underskudd.
Billedkunstner Lotte Konow Lund mener pengene som er blitt brukt på Oslobiennalen hittil, 42 millioner kroner totalt, kunne vært brukt på 150 kunstnerstipender i stedet.
Etter at Klassekampen avdekket budsjettsmellen for Oslobiennalen fredag, har kritikken haglet mot kommunens nye kunstmønstring.
Kritikken rettes i flere tilfeller spesifikt mot kunstmønstringens to kuratorer, Per Gunnar Eeg-Tverrbak og Eva González-Sancho.
Nå vil førstnevnte av.
– For å hindre at mistroen ufortjent rammer biennalen som helhet, har jeg bedt Kulturetaten løse meg fra jobben som kurator for Oslobiennalen med umiddelbar virkning. Min avgang vil kunne gi plass til nye krefter som kan gjenreise tilliten, skriver han i et avskjedsbrev i Kunstkritikk onsdag kveld.
Tar ansvaret tilbake
I sitt opprinnelige forsvar av underskuddet på seks millioner kroner, uttalte daglig leder i Oslobiennalen, Ole Giskemo Slyngstadli, til Klassekampen at «enkelte prosjekter er blitt dyrere enn budsjettert». Videre poengterte ledelsen at regningen som har kommet fra kunstnerne i noen tilfeller er «betydelig høyere enn avtalt».
Uttalelsene fikk blant annet styrelederen i Norske billedkunstnere, Ruben Steinum, til å se rødt:
– Går biennalen med underskudd, er det biennalen selv som har ansvaret – ikke kunstnerne, sier Steinum til Klassekampen.
Eeg-Tverrbak er blant annet kritisert for uttalelser i samme avis om at han ikke anså det økonomiske som en del av hans kuratoriske ansvar, noe hans daglig leder har gitt ham medhold i. Nå tar kuratoren ansvaret tilbake likevel:
– Jeg har hatt en sentral rolle i en biennale som har gått med et stort underskudd. I tider som dette, der mange i kunstfeltet har det vanskelig økonomisk, er det spesielt viktig å ha ansvarlig pengebruk. Jeg påtar meg et medansvar for at biennalen ikke har klart å oppfylle denne forpliktelsen, skriver han i Kunstkritikk, og fortsetter:
– Deltakende kunstnere i biennalen kan på ingen som helst måte lastes for biennalens økonomiske underskudd. Dette sier jeg med ettertrykk, fordi det i media har sirkulert uklare formuleringer rundt dette forholdet.
Les resten av Eeg-Tverrbaks uttalelse lengre ned i artikkelen.
Personangrep og plakatkrig
Mandag morgen måtte de ansatte ved Oslobiennalen demontere plakater med grovt innhold klistret på kontorlokalene sine i Myntgata 2. Flere av meldingene inneholdt personangrep mot ledelsen.
På sosiale medier uttrykket kunstnere støtte til plakatkrigen. Deriblant «Ways of Seeing»-regissør Hanan Benammar, som har delt bilder av aksjonen med teksten «HAHAHAHAHA».
Plakatkrigen fikk Giskemo Slyngstadli til å reagere.
– Det er fullstendig legitimt å gå løs på ledende autoriteter som meg, selv om det helst bør ha en saklig form, det også. Her snakker vi likevel om verbale angrep på ansatte lenger ned i systemet.
Han beskriver det hele som en kunstneraksjon, men ønsket ikke å la plakatene stå:
– Vi skal absolutt imøtekomme all kritikk, og har ikke behov eller ønske om å vedkjenne aksjonistene noe ansvar. Men denne gangen er innholdet ikke akseptabelt fordi den er aggressiv og truende mot enkeltpersoner, uttalte Giskemo Slyngstadli til Subjekt mandag.
Det er kunstneren Ole Jørgen Ness som står bak protesten, sammen med sin kunstnerkollega Marit Følstad.
– De har rotet bort seks millioner kroner på toppen av at de sitter på 50 millioner kroner. De støvsuger Oslos kulturmidler og kveler alle andre institusjoner, sier Ness til Subjekt.
– Forsvarer det å gå til personangrep?
– De må ta ansvar for det de har gjort, svarer han.
På plakatene som ble hengt opp på Oslobiennalens kontorlokaler søndag kveld, stod nedlatende meldinger som «Kleptokrater eier ingen Skam», «Oslobiennalen er en snyltevekst som kveler Oslos kunstliv» og «Gjør som Trump, skyld på alle andre.»
Vil gjenreise tilliten
I sin avskjed takker Per Gunnar Eeg-Tverrbak særlig kunstnerne han har fått samarbeide med:
Å gå opp nytt terreng er alltid risikofylt og vanskelig, men også spennende og viktig. Som ko-kurator for første utgaven av Oslobiennalen har jeg sammen med resten av teamet fått lov til å være med på en utrolig reise.
Vi har medvirket til at 50 kunstnere har fått atelierer midt i byen. Vi har realisert et tyvetalls nye og banebrytende kunstverk i offentlig rom i tett samarbeid med kunstnere. Vi har utfordret gjengse forestillinger om hva kunst i offentlig rom kan være gjennom å inkludere kunstneriske medier som kart, postkort, LP-plater, parader og offentlige TV-skjermer. Vi har startet arbeidet med etableringen av en, i norsk sammenheng, unik filmproduksjonsenhet for kunstnere.
Vi har mottatt strålende kritikker og blitt kåret til den meste minneverdige kunstopplevelsen i 2019. Ikke minst har vi bygd opp kompetanse og nettverk mellom lokale og internasjonale kunstnere. Alt dette er jeg glad for og stolt av.
Imidlertid har kritikken fra kunstnerhold som de siste dagene har kommet til uttrykk vært klar tale og den treffer meg spesielt. For å hindre at mistroen ufortjent rammer biennalen og institusjonen som helhet, har jeg bedt Kulturetaten løse meg fra jobben som kurator for Oslobiennalen «Første utgave 2019-24» med umiddelbar virkning. Min avgang vil kunne gi plass til nye krefter som kan gjenreise tilliten.
Biennalen er et modig og unikt initiativ fra Oslo kommune. Kunstnere får vilkår og tilgang på ressurser som gjør det mulig for dem å lage nye omfattende kunstverk som gjennomføres lokalt og som lanseres internasjonalt. Knapt noen annen norsk kunstinstitusjon gjør noe lignende.
Det har vært en udelt ære å få jobbe med kunstnerne i biennalen og med alle i biennaleteamet.
