Narkojag på villspor

Nå skal politihundene «øve seg» i Oslos bygårder. Det vitner om et politi som hever seg over Grunnloven

Politiet har inngått et nytt samarbeid med eiendomsselskapet Heimstaden, som innebærer at politiet kan «øve seg» på hundesøk ved eiendomsselskapets over tusen leiligheter i Oslo. Det er ulovlig på flere måter, skriver talsperson i Foreningen tryggere ruspolitikk, Thomas Kjøsnes. (Foto: Faksimile.)
Politiet har inngått et nytt samarbeid med eiendomsselskapet Heimstaden, som innebærer at politiet kan «øve seg» på hundesøk ved eiendomsselskapets over tusen leiligheter i Oslo. Det er ulovlig på flere måter, skriver talsperson i Foreningen tryggere ruspolitikk, Thomas Kjøsnes. (Foto: Faksimile.)
Vilkårlige narkorazziaer er ikke øvelser eller demonstrasjoner. Det er et politi som hever seg over lov og rett, skriver Thomas Kjøsnes.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Eiendomsselskapet Heimstaden og politiet har inngått et nytt samarbeid som innebærer at politiet kan øve på hundesøk ved eiendomsselskapets over tusen leiligheter i Oslo.

Flere tusen beboere i eiendomsselskapet Heimstadens bygårder i Oslo risikerer nå å få politihunder sniffende rundt dørene.

Påskuddet er at politiet trenger et sted å trene sine hunder: Eiendomsselskapet Heimstaden stiller sine leietakere og bygårder til disposisjon.

Beboerne blir informert om at fra nå av kan politiet komme – uten forvarsel.

Naturligvis ulovlig

Dette er naturligvis ikke lov, og på flere måter.

Annonse

For det første er det diskutabelt hvordan Politiet tilegner seg treningslokaler. De bør ikke helt enkelt kunne ta imot gratis lokaler som sponsormiddel fra private selskaper. Dette har vi lover mot.

Det er heller ikke slik at hundene kan «slås av», og bare markere på lukter i fellesområdene; politihundene vil også markere på lukt som kommer ut fra leiligheter, og fra beboere som er på vei til og fra leilighetene sine. Her snakker vi om et personvernsbrudd.

Det virker også helt åpenbart som hensikten – fra både politiets og utleiers side – å skulle søke seg frem til enkeltleilighetene. Men folk har faktisk rett på privatliv. Politiet har ikke anledning til vilkårlig ransakelse av folk eller deres hjem.

Razzia og ransakelser

Tilsvarende razzia-avtaler har politiet forhandlet seg til tidligere, blant annet i samarbeid med Kolonial.no. På Kolonial.nos arbeidsplasser, kunne politiet «trene» hundene rundt de ansatte på lageret – uten forvarsel.

Og når politiet kommer med slike forslag til narkotikaforebyggende arbeid, så tenker bedriftenes beslutningstakere naturligvis at dette jo må ta seg dårlig ut å si nei til.

Kanskje ser de på det som en plikt å stille opp på.

Men det de stiller opp på er ulovlig.

Kolonial.no avsluttet avtalen da de innså dette.

I narkotikabekjempelsens navn

Også politiet må forholde seg til Grunnloven og grunnleggende menneskerettigheter.

På samme måte regulerer arbeidsmiljøloven at arbeidsgivers kontrolltiltak må være saklige og forholdsmessige. Razzia og ransakelser uten konkret mistanke, er ikke det.

I bekjempelsen av narkotika er retten til privatliv under angrep.

Skjedd før

Politiet vet for eksempel godt at vilkårlige skolegårdsrazziaer er ulovlige. Så i stedet, kaller de dem for «demonstrasjoner» av søk.

Elevene stilles da opp på rekke – og så demonstrerer politiet et søk i fellesområdene; med den uheldige bieffekt at hundene markerer på enkelte elever, eller deres eiendeler, foran alle de andre.

Dette er åpenbart ulovlige ransakinger, men med hund slipper politiet å ta på folk – så det er ikke like lett å forstå at dette bare er en annen form for ransaking. Hundens nese fanger opp det meste, og målet er selvfølgelig det samme, enten man kaller det trening, demonstrasjon eller razzia.

Men når politiet bruker narkotikahunder for å avsløre spor av cannabis på to VGS-elever, for så å ransake hjemmene deres, er det ikke en demonstrasjon av politiets metoder. Det er et overtramp på grunnleggende menneskerettigheter.

Fritt vilt

Heimstaden har avtaler om boliger med kommunen, så vi må anta at en del av de som bor der kan være mennesker som tidligere har opplevd å bli jaktet på av politiet for deres rusproblemer. De skal nå igjen leve under overvåkning av politi og hunder. Og kanskje er det også noen av dem som har funnet stabilitet i livet sitt med å bruke litt cannabis i skjul uten å plage noen andre, som nå blir fritt vilt.

Hvis ikke de som gjør noe ulovlig skal ha rett på privatliv, betyr det dessverre at ingen av oss har rett på privatliv. Hvem som er lovbrytere, finner man nemlig ikke ut før senere. Merk selvfølgelig at politiet alltid har vide fullmakter når man har konkrete mistanker om lovbrudd, men det er ikke det vi snakker om her. Her er politiet på fisketur.

En av politiets viktigste innvendinger mot den kommende rusreformen, er at den gjør at de ikke lenger kan ransake bolig og mobiltelefoner til folk som tas med en flis ulovlige rusmidler til eget bruk. Men ifølge regjeringens rusreformutvalg har egentlig ikke politiet noen slik adgang i dag. De er bare vant med å gjøre som de vil.

Å innføre forslaget til rusreform slik det står i dag, er et glimrende sted å begynne for å stoppe politiets ulovligheter og verne om retten til privatliv.

Les også: Hasjen vil ikke ødelegge livet ditt. Men det vil politiet

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar