Anbefalinger i krysspress

Det er fullt mulig å gi mer forutsigbare retningslinjer enn de regjeringen gir i dag

Trond Åm er daglig leder for Litteraturhuset i Trondheim og bystyrerepresentant for Trondheim Venstre. (Foto: Terje Visnes.)
Trond Åm er daglig leder for Litteraturhuset i Trondheim og bystyrerepresentant for Trondheim Venstre. (Foto: Terje Visnes.)
Kultur anbefales avlyst eller utsatt. Men samtidig må vi arrangere noe for å kvalifisere til kompensasjon, skriver litteraturhussjef.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Flere kulturinstitusjoner krever tydeligere råd fra regjeringen.

Jeg har forståelse for at regjeringen er i villrede om veien videre for kulturlivet.

«Gradvis gjenåpning» fungerte godt i fjor – alle heiet på kulturlivet som åpnet opp igjen, og myndighetene oppfordret publikum til å komme så lenge smitteverntiltakene var tilfredsstillende.

Dette endret seg med den nye oppblomstringen, eller bølgen, i fjor høst.

Virkemidlene var de samme, og kulturlivet ble fortsatt oppfordret til å holde hjulene i gang.

Annonse

Samtidig oppfordret myndighetene publikum til å holde seg hjemme.

Dette slo ulikt ut i kulturlivet, men hos Litteraturhuset i Trondheim stoppet billettsalget nærmest over natten, og mange arrangement ble gjennomført uten en gang å fylle opp de begrensede plassene som var til rådighet.

Håp

De fleste som gikk inn i 2021 hadde troen på at vaksinen skulle spre lys over det nye året.

Slik har det ikke gått.

Forsinkelser i massevaksineringen – kombinert med muterte virusvarianter – gjør at signalene fra myndigheter og FHI nå er at man ikke vet når det kan bli tale om noen gjenåpning av samfunnet.

Bent Høie uttalte på pressekonferansen i forrige uke at han håper at 1,2 millioner nordmenn vil være vaksinert innen utgangen av påske.

I Trondheim uttaler kommunedirektøren at han håper massevaksinasjonen vil ha funnet sted til over sommeren.

Hva betyr det for gjenåpningen av samfunnet? Hvilke kriterier skal gjelde for gjenåpning? Det er det tilsynelatende ingen som vet.

Vi trenger forutsigbarhet

Jeg var sikkert ikke alene om å tro at samfunnet ville vende tilbake mer eller mindre til normalen så fort de mest risikoutsatte gruppene var vaksinert.

Med usikkerhetene rundt virusmutasjonene virker det ikke som om denne formodningen gjelder lenger.

I en slik situasjon gir ikke «gradvis gjenåpning» samme mening som før.

Jeg har – i motsetning til en del andre – forståelse for at det er vanskelig for regjeringen å sette en dato for når kulturlivet kan sette i gang igjen for fullt.

Andre land som har gitt slike datoer vet heller ikke noe mer enn det vi gjør i Norge.

Men det bør være mulig å gi mer forutsigbare retningslinjer enn det som gis i dag.

Lite mening

Det gir lite mening å skulle bruke tid og ressurser på å planlegge arrangement for ti publikummere, når sannsynligheten for at de må avlyses er stor og myndighetene egentlig helst ser at alle holder seg hjemme.

Samtidig er det heller ikke her lett å skjære alle over én kam. For mens noen kulturaktører har lagt sine programmer for lenge siden og gjerne vil få gjennomført det som kan gjennomføres, er andre avhengige av tydelige retningslinjer for hvordan det skal planlegges nye arrangement.

Det burde de nye retningslinjene gjenspeile.

Forutsigbarhet betyr ikke nødvendigvis å kunne sette en tentativ sluttdato eller å si noe om kriterier for hva som skal til for at samfunnet kan åpnes igjen.

Det kan også bety at man setter litt lengre tidshorisonter enn dager og uker på hvilke retningslinjer som gjelder for nedstengning, eller å gi insitamenter til at arrangementer foregår digitalt framfor med publikum.

Anbefalinger i krysspress

I henhold til gjeldende forskrift for kulturarrangement (fra 19. januar) anbefales det fortsatt at kulturarrangement avlyses eller utsettes.

I tillegg til at arrangement ikke bør foregå med deltakere «på tvers av kommunegrenser».

Jeg tolker det dit hen at den beste måten vi kan bidra til dugnaden på, er å ikke planlegge nye publikumsarrangement.

Samtidig er det nettopp det vi oppfordres til for å kvalifisere til billettkompensasjon, som vi er avhengige av for at driften skal gå rundt mer eller mindre som normalt.

Kan gjennomføre digitalt

Men er det noe 2020 har gitt oss, så er det digital kompetanse.

Vi kunne fint ha gjennomført digitale arrangement uten publikum, og dermed både oppfylt vårt mandat som kulturarrangør, samtidig som vi bidrar til å holde smitten nede.

Dessverre gis det for øyeblikket ikke støtte til slikt.

Andre aktører igjen har nok en større interesse i å få gjennomført lenge planlagte forestillinger og konserter.

Derfor er det fint med føringer som gjenspeiler et mangfold som ikke bare handler om økonomi, men om arrangementenes art og institusjonenes omstillingsmuligheter.

Jeg mener også det burde være mulig å gi noen føringer overfor festivalarrangørene som ikke nødvendigvis binder myndighetene til bestemte datoer.

En tentativ dato med ulike scenarioer og garanti om kompensasjon vil antakelig være det festivalarrangørene trenger for å kunne planlegge.

Men slik situasjonen er akkurat nå, er all framtidig planlegging av ikke allerede berammede arrangement langt på vei umulig.

Det håper jeg myndighetene tar med seg når vi skal fargelegge et år som dessverre ser ut til å bli gråere enn først antatt.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist