PFU-bukken i havresekken

Med frikjennelsen av Vårt land motsier PFU seg selv

Shabana Rehman reagerer på at Vårt land ble frikjent i PFU for oppslag om Født fri: – Når Presseforbundet aksepterer at medier i ødeleggende skandaleoppslag utelater en avgjørende faktaopplysning og den angrepnes beste forsvarsargument, oppstår mistanken om at pressepolitikk trumfer presseetikk, skriver hun. (Foto: Heiko Junge/NTB.)
Shabana Rehman reagerer på at Vårt land ble frikjent i PFU for oppslag om Født fri: – Når Presseforbundet aksepterer at medier i ødeleggende skandaleoppslag utelater en avgjørende faktaopplysning og den angrepnes beste forsvarsargument, oppstår mistanken om at pressepolitikk trumfer presseetikk, skriver hun. (Foto: Heiko Junge/NTB.)
I 2018 ble TV 2 kritisert av PFU for å ha «kuttet informasjon som var vesentlig for forståelsen av saken». I min sak ble avisen Vårt land frikjent for å gjøre det samme, skriver Shabana Rehman.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Shabana Rehman reagerer på PFUs frikjennelse av Vårt land.

Vårt lands skandaleoppslag om pengesløsing og sløsekultur i Født fri var utløsende årsak til et hendelsesforløp som endte med at stiftelsen mistet statsstøtten og i dag er nedlagt.

Det er lederen for PFU-sekretariatet, Elin Floberhagen, som skriver innstillingen til konklusjon i samtlige PFU-klagesaker, og i går endte det med frikjenning av Vårt land.

Dersom hun hadde felt Vårt land for omtalen av Født fri, ville det i realiteten vært en knusende dom over misbruk av pressemakt.

Floberghagen er også generalsekretær i Norsk presseforbund, paraplyorganisasjon for norske medieorganisasjoner, som finansierer og drifter selvdømmeordningen Pressens faglige utvalg (PFU).

Annonse

Syretest

De burde tatt en syretest og stilt følgende spørsmål:

Når en avis lager skandaleoppslag om pengesløsing og sløsekultur i en stiftelse, som i stor grad er basert på anonyme kilder, bør den da kunne utelate stiftelsens viktigste forsvarsargument?

Dette handler om at årsregnskapene hele veien har vært godkjent av statsautorisert revisor uten anmerkninger.

Eller for å stille spørsmålet på en annen måte:

Hvilket inntrykk ville avisleserne fått hvis de samtidig med de anonyme anklagene om pengesløsing, fikk vite at statsautorisert revisor hadde godkjent alle årsregnskaper uten anmerkninger?

Presseforbundets generalsekretær kom altså til at det ikke gjorde noe at Vårt land utelot denne aller viktigste delen av vår imøtegåelse og forsvar.

Og det generalsekretæren bestemmer om felling eller frifinning, det er de syv PFU-medlemmene nesten alltid enig i.

Generalsekretær skrev i innstillingen at Vårt land tok med at regnskapet var styregodkjent, og mente tydeligvis at det fikk holde.

Det er vanskelig å tro at Floberghagen ikke vet at mens statsautorisert revisor er uavhengig og underlagt Finanstilsynet, er et styre alt annet enn uavhengig, og kan godkjenne regnskaper som ikke er revisorgodkjent.

Revisor-kravet som forsvant

Generalsekretæren bestemmer også hva som skal stå i sakssammendraget som sammen med innstillingen til konklusjon sendes til PFU-medlemmene før møtet hvor stempelet settes på innstillingen.

Et viktig moment i vår klage til PFU, var at i revisjonen av stiftelser kreves det at revisor også uttaler seg om pengebruken. Dette er et særskilt krav som kun gjelder revisjon av stiftelser.

Dette nevnes ikke i PFU-sekretariatets sakssammendrag. Heller ikke at revisor ikke hadde noe å si på pengebruken i Født fri.

Aktsomhetskravet som forsvant

Floberghagen og tidligere generalsekretærer i Norsk presseforbund har i en lang rekke tidligere innstillinger i klagesaker konkludert at bruk av anonyme kilder øker det presseetiske aktsomhetskravet som må stilles til medier.

Hovedargumentet i vår klage var at dette aktsomhetskravet må tilsi at det var ekstra påkrevet at Vårt land tok med vårt viktigste forsvarsargument når anonyme kilder anklaget oss for pengesløsing, nemlig at alle våre regnskaper er godkjent av statsautorisert revisor.

Dette sentrale poenget hoppet generalsekretæren bukk over i innstillingen.

Her står det bare at «Utvalget mener dessuten at de anonyme kildenes ståsted var tydelig for publikum, det dreide seg om varslere som fortalte om hvorfor de varslet.»

Og når generalsekretær i innstillingen ikke ville koble aktsomhetskravet som bruk av anonyme kilder skal utløse, til forpliktelsen om å ta med den angrepnes viktigste forsvarsargument, ja, da var det heller ingen av PFU-medlemmene som nevnte dette med ett ord.

Den frifinnende innstillingen viser at bruken av anonyme kilder på ingen måte har slått negativt ut for Vårt land. Stort tydeligere kan det ikke sies til norske medier: Kjør på med anonyme kilder når dere angriper noen, Presseforbundet/PFU legger ikke vekt på det!

PFU motsier seg selv

Vi viste i vår klage til tre PFU-avgjørelser fra 2018 der medier ble felt for brudd på god presseskikk fordi de hadde utelatt sentrale faktaopplysninger, blant annet saken med nummer 154/18 der PFU endte med å kritisere TV 2 for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 3.2.

«Det utvalget imidlertid reagerer på, er at TV 2 har kuttet informasjon som var vesentlig for forståelsen av saken, jf. VVP punkt 3.2. Selv om enkeltopplysninger i saken hver for seg var korrekte, så mener utvalget at saken ikke ble opplyst bredt nok fordi en viktig informasjonsbit ble utelatt. I dette tilfellet manglet opplysningen om at angreretten hadde utløpt. Selv om det ble gjort feil fra selskapets side, mener utvalget at utelatelsen av en sentral opplysning, gjorde fremstillingen misvisende og unødig rammende for klager.»

Men i Født fri sin klagesak var det altså ifølge generalsekretær/PFU ikke i strid med god presseskikk å utelate den avgjørende informasjonsbiten at våre regnskaper var godkjent av statsautorisert revisor uten anmerkninger.

Forstå det den som kan.

Til slutt mitt råd til den som måtte vurdere å klage til Pressens faglige utvalg eller Norsk presseforbund i en sak som det kan gå pressepolitikk i: Ikke gjør det!

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar