Som sekretariatsleder i PFU er det Elin Floberghagen, som også er generalsekretær i Norsk presseforbund, som skriver innstillingene til utvalget.
Pressens faglige utvalg havner nesten alltid på samme konklusjon som hennes innstilling i spørsmålet om felling eller frifinning.
Hun må derfor tilskrives hovedansvaret for at Vårt land ble frikjent på alle punkter etter at jeg klaget avisen inn for brudd på Vær varsom-plakaten.
I sitt tilsvar til meg 18. februar i Subjekt skriver Elin Floberghagen følgende.
– Utvalget er ingen sannhetskommisjon, med mandat til å avgjøre hva som er rett eller galt.
Samtidig skriver hun følgende:
– Revisorgodkjenningen som Rehman viser til i sitt innlegg var etter utvalgets mening ingen dokumentasjon på at varslernes påstander var grunnløse, og derfor ikke et avgjørende element i den presseetiske vurderingen.
Dette er litt av en selvmotsigelse.
På den ene siden skal PFU ikke forholde seg til om anklagene (basert på anonyme kilder) er sanne, og på den andre siden hevder Floberghagen at opplysningen om godkjente regnskaper fra statsautorisert revisor er uvesentlig, fordi den ikke dokumenterer at varslernes påstander var grunnløse!
Tygg på den en stund.
Dette kan ikke tolkes annerledes enn at Floberghagen mener at varslernes anklager veier tyngre enn at en uavhengig revisor, underlagt Finanstilsynet, ikke hadde noen anmerkninger til pengebruken i Født fri.
Hvordan henger det sammen med at PFU ikke skal forholde seg til hva som er sant og hvem som har rett?
Et annet og like oppsiktsvekkende feilresonnement i Floberghagens innlegg er at hun mener at opplysningen om statsautorisert revisor måtte ha kvalifisert som dokumentasjon på at varslerne tok feil, for at Vårt land skulle være presseetisk forpliktet til å ta den med.
Dette er skivebom.
Det presseetiske poenget her er jo at opplysningen skulle vært tatt med for å sikre kildebredde og balanse.
Det er da ingen som leser dette innlegget som vil være uenig i en anklaget part skal få fremføre sitt beste motargument?
Men nå er ny pressepolitikk innført.
Hvis du skal få fremsatt en vesentlig opplysning til ditt forsvar når du henges ut i pressen, må denne opplysningen dokumentere hinsides tvil at anklagerne tar feil.
Hvis ikke, står alle redaksjoner fritt til å droppe vesentlige opplysninger til ditt forsvar. Ifølge Elin Floberghagen.
