Bekymringen knyttet til ekstremisme og radikalisering var stor etter Utøya. Selv ti år etter terrorangrepet forårsaker radikalt tankegods søksmål, stenging av kommentarfelt og hærverk. Forskning antyder at samfunnet har blitt mer polarisert etter terrorangrepet.
I år deler regjeringen ut over 13 millioner kroner til de som kan gå i bresjen for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Men når det kommer til å forebygge radikalisering er det menneskene, ikke pengene, som er viktigst.
En temarapport fra PST i 2019 viser at at menn utgjorde 86 prosent av de som kan ville utøve vold basert på sin radikalisering. Menn er også overrepresentert i kommentarfeltene, og kun to til tre prosent av befolkningen er med i debatter om innvandring og integrering.
En russisk studie fra 2018 gjorde en kvalitativ analyse av rundt 38.000 kommentarer knyttet til krisen i Ukraina. Forskerne fant at over 82 prosent av sakene inneholdt verbal aggresjon. Disse kommentatorene ser altså på verbal aggresjon som en effektiv kommunikasjonsstrategi i sosiale medier. Om vi skal forebygge radikalisering, må vi justere denne oppfatningen.
Mer av Maha Kamran: Humorens utvikling bør skje gjennom utvikling, ikke kansellering
Radikaliserende utenforskap
Jeg er en lidenskapelig debattobservatør og åpenbart ikke den eneste som er bekymret over et aggressivt debattklima. En Italiensk studie fra 2018 gikk gjennom 10.000 kommentarer, under en artikkel om båtflyktninger som hadde havarert. Forskerne fant at fiendtlige kommentarer, holdninger og dehumanisering var gjennomgående i de krasseste kommentarene.
Studien viser at personer som deltar i hatprat har liten moralsk tilknytning. Dette betyr blant annet at de ikke reflekterer over hva slags samfunn de ønsker å leve i, deres eget bidrag til samfunnet, eller hvordan de ønsker at medmennesker skal behandles. Dette er klassiske trekk hos menn som opplever utenforskap, og derfor radikaliseres.
Dessverre viser studier at hatprat på nettet intensiveres etter voldssaker. Derfor har både media og folk flest et viktig ansvar for å ansvarliggjøre aggressive kommentarer. Ensidig representasjon i kommentarfeltene, og et krast debattklima bidrar dessverre til at folk velger å ikke ta til motmæle.
Men det er i disse sakene motargumentene sårt trengs, så radikale overbevisninger ikke får stå uimotsagt. Fremveksten av sensasjonalistiske nyhetssaker med provoserende titler kan være med på å polarisere befolkningen. Her kan avisene bruke erfaringene sine fra tidligere hatefulle kommentarfelt til å være tidlig ute med å gi tilbakemeldinger på hatefulle ytringer.
Mer av Maha Kamran: Det norske engasjementet for BLM er berettiget
Ut av ekkokamrene
Folk forlater ikke sitt radikale tankegods ved bli utestengt eller ignorert. Samfunnets mål bør være å få stemmene ut av ekkokamrene, for å ansvarliggjøre dem i åpen dialog og sosiale medier. Her kan vi finne håp i at moderatorer og en av tre kommentatorer gjør den viktige jobben det er å argumentere mot falsk virkelighetsforståelse. Det er også håp i at 43 prosent av rapporterer om å ofte lære noe nytt av å delta i nettdiskusjoner.
Radikale, kverulerende menn kan få noe ut av å bli motsagt, uavhengig av fundamentalistisk grobunn: De kan lære at verbal aggresjon ikke er en effektiv kommunikasjonsstrategi, ved å observere at det er mulig å diskutere noe med gjensidig respekt.
Oppgegående folk i min omgangskrets ber meg ignorere hatprat og rasisme i kommentarfeltene. Det er vanskelig for meg, fordi jeg vet hvor viktig det er at kommentarfeltene blir nyansert. Vi lever i et digitalt samfunn, og internett er blitt en naturlig del av vår daglige møteplass. I disse møteplassene er vi avhengige av å vise hensyn til hverandre, ha med oss moralen, og tilrettelegge for informative diskusjoner. Da er det viktig at vi også tar vår del i den digitale møteplassen, og påvirker debattklimaet.
Mer av Maha Kamran: Stenging av anonyme nettfora er ikke veien å gå
