Uforenelig med Grunnloven

Rødts partiprogram fremstår som ren bingo, der både rettsstat og demokrati er i spill

Jusprofessor Geir Woxholth mener potensielle Rødt-velgere tar for lett på partiprogrammet deres: – Den revolusjonen partiet ønsker kan ikke gjennomføres uten å forkaste Grunnloven, skriver han. (Foto: privat.)
Jusprofessor Geir Woxholth mener potensielle Rødt-velgere tar for lett på partiprogrammet deres: – Den revolusjonen partiet ønsker kan ikke gjennomføres uten å forkaste Grunnloven, skriver han. (Foto: privat.)
Det er mulig at en del toppfolk i Rødt er dyktige og pragmatiske, men programmet de går til valg på er blant de mest ytterliggående i norsk politikk, skriver jusprofessor Geir Woxholth.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Jusprofessor Geir Woxholth mener potensielle Rødt-velgere tar for lett på partiprogrammet deres.

I dette valget tenker noen at de skal stemme Rødt for å «demme opp for høyrekreftene» og den slags. Andre vil stemme Rødt fordi partiet har noen friske, unge politikere. En del vil gjøre det fordi partiet har et «bra» program for Oslo by. Noen vil stemme Rødt for at alt de har lyst på, utenom å spise ute, skal bli gratis. Få tenker på hvordan alt dette skal finansieres.

Men glem nå alt dette! Mitt anliggende her er hva som faktisk står i Rødts program:

«For at det arbeidende folket skal ha makt trengs en radikal endring av maktforholda – en sosialistisk revolusjon.»

«En reformistisk strategi vil aldri kunne føre til et sosialistisk samfunn. Kjerna i reformismen er ideen om at kapitalismen kan omdannes til sosialisme gjennom gradvise reformer ved å oppnå regjeringsmakt i et kapitalistisk samfunn. Denne regjeringsstrategien er også kalt ministersosialisme. Som et revolusjonært sosialistisk parti er det ikke Rødts oppgave å administrere kapitalismen».

Annonse

Dette er altså kjernen i Rødts verdenssyn: «Kapitalismen» må bort. Partier som bidrar til å «administrere» den (for eksempel SV eller AP) er «ministersosialister», altså lakeier for «kapitalismen». Det er godt mulig at en del toppfolk i Rødt er dyktige og pragmatiske og har sunne instinkter (noen av dem er dessuten sikkert kritiske til disse formuleringene), men programmet de går til valg på er det klart mest ytterliggående i norsk politikk (sett bort fra et par idiotlister på ytterste høyre).

Det er altså dette dere stemmer på. Revolusjonær sosialisme. Kommunisme. For meg er det komplett uforståelig at vi i det hele tatt har et parti som kan ha slike formuleringer i programmet i dag, men det er nå så. Norge er et fritt og demokratisk land. Iallfall på denne siden av den sosialistiske revolusjonen.

Det sier også en del at partiet har programfestet at denne «revolusjonen» skal skje ved demokratiske valg. Bare det at partiet ser seg tjent med å programfeste dette bør mane til en smule skepsis – vi oppfatter jo Grunnloven og vår demokratiske styringsform som en sivilisert selvfølge (men som selvsagt er verd å kjempe og – om nødvendig – dø for).

Rødt ønsker åpenbart Grunnloven erstattet med et slags kommunistisk manifest. Den revolusjonen partiet ønsker kan ikke gjennomføres uten å forkaste Grunnloven. Det er høyst uklart hvem som skal tre i Stortingets sted, hvordan Grunnloven skal endres og hva som skal komme isteden. Noen har antydet en «folkeforsamling», hva nå enn dette er. Ikke minst er det uklart om og hvordan det som skal komme «istedenfor» Grunnloven kan endres, og om dette «istedenfor» på noen som helst måte kan sikre en fortsettelse av rettsstaten. Det hele fremstår som ren bingo, der både rettsstat og demokrati er i spill.

Så kan man si at partiprogrammer ikke kan leses bokstavelig. Jo da, det er mye i partiprogrammer som vi kan mistenke er «valgflesk». Men å bare se bort fra de nevnte sitatene, fordi det «aldri blir sånn», reiser en drøss nye spørsmål. Er det bare dette vi ikke kan stole på, eller gjelder samme for andre deler av partiets program, eventuelt hvilke? Eller gjelder det for hele programmet?

Jeg har tidligere sagt for partiene dreier politikken seg bare om gjenvalg: at det i realiteten ikke er noen forskjell på AP og Høyre – det man burde være opptatt av er hvilke partier de to vil kunne komme til å samarbeide med. Jeg skulle gjerne ha stemt AP – Jonas er en bra mann, og AP vil kunne sørge for stø kurs for næringslivet og en sunn fordelingspolitikk. Og ja, jeg har stemt AP før, opptil flere ganger. Men med Rødt på vippen, tror jeg at jeg betakker meg.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar