“Becoming an Apricot, an Apple, a Crow, a Tree, a Cockroach, a Glacier, a Plant, a Mushroom, a Shell, a Bird, Algae”. Vi har vært på den niende utgaven av samtidskunstfestivalen Survival Kit i Riga.
Jacquelyn Davis er en amerikansk-svensk skribent, kunst- og kulturkritiker og selvstendig kurator og forlegger, basert i Stockholm. Davis’ tekster er publisert blant annet på nettstedene Artsy, Artforum og Arterritory. Davis anmelder årets utgave av kunstfestivalen Survival Kit i Riga for Subjekt.
Den niende utgaven av samtidskunstfestivalen Survival Kit i Riga er orkestrert av et lite team av baltiske og skandinaviske kuratorer: Jonatan Habib Engqvist, Solvita Krese og Inga Lāce. Alle tre har bakgrunn i selvstendig organisering og innenfor rammer satt av institusjoner, og det er kanskje det som er deres sterkeste punkt – deres flytbarhet. De har erfaring med å arbeide ute, og rundt strukturerte settinger og institusjoner.
Som festival arbeider Survival Kit i samarbeid og kommunikasjon med tilsynelatende upretensiøse steder og rom i Riga, som enten er forlatt eller trenger renovering. Prosjektet gir liv til deler av byen som vanligvis går ubemerket eller urealisert hen, samtidig som de trekker oppmerksomheten til endrede sosiopolitiske dynamikker som påvirker byplanlegging og ny arkitektur fra et historisk perspektiv.
I år foregår festivalen i den tidligere fakultetsbygningen til Universitetet i Latvia, og det stilles ut arbeider av 24 internasjonale kunstnere. Bygningen er intet mindre enn en eksentrisitet – med biblioteker, laboratorier, auditorier og museer innen kjemi, botanikk og zoologi i fire etasjer.
Mellom kunstverkene kan man tilbringe timer i bygningen med å utforske rester av eksemplarer og prøver, innretninger, diagrammer, grafer, uventede gjenstander og verktøy. Stedet for utstillingen kan ses på som en ekstra gratis utstilling i og for seg selv.
Økofilosofi
Årets tema dreier seg om sammenhengende koblinger mellom tre økologier (miljø-, sosial og mental økologi), ellers kjent som begrepet ecosophy, eller økofilosofi – som definert av filosof og psykoanalytikeren Félix Guattari. I stedet for å bare eksistere i én kategori, er argumentet at man bør sikte på å bevege seg transversalt mellom disse sfærene, for å være under konstant forhandling og ombygging, i et forsøk på å kommunisere via intensiteter i stedet for å være avhengig av en elementær rapport mellom den som snakker og den som lytter.
Det blir også lagt vekt på prosess snarere enn et system eller en struktur; kuratorene bemerker at prosess kombinert med intensitet av utveksling står som katalysator for årets festival. Survival Kit 9 er interessert i transformasjon, og det å bli – gjennom bruk av velllevert artikulasjon av etikk, politikk og estetikk, via kunst som medium.
Én kuratorisk stemme, ikke tre
Flere arbeider er sterke og har kapasiteten til å stå alene, men passer også inn i festivalens kontekst. Noen ganger når man deltar man på slike co-kuraterte arrangementer blir det tydelig at kuratorene ikke nådde likevekt: I dette tilfellet er derimot energiene balansert.
Utstillingen framstår som én kuratorisk stemme i stedet for tre. Det er ikke klart hva deres eksakte kuratoriske prosess har vært, lest ut fra de suplementerende tekstene alene, men hvis deres kuratoriske prosess gjenspeiler festivalens hensikt kan man anta at den validerte viktigheten av prosess og intensitet.
Ideen om at sansene er direkte forbundet med tanken hersker – at det bidrar til å bli noe, eller til og med alt annet enn oss selv, for å bestemme hvor en står. Denne søkenen må ikke forveksles med å søke “alternative fakta”, ellers kjent som noe som fører ingensteds.
En nattlig verden fylt av monstere
I bygningens første etasje møter man den fengslende videoen “O Peixe (The Fish)” (2016), av den brasilianske kunstneren Jonathas de Andrade. Seeren observerer fiskere som fanger fisk på en forenklet måte; når den er trukket opp fra vannet, omfavner de hver fisk som om de er elskere fra ulike arter.
Gernot Wielands tragikomiske film “Thievery and Songs” (2016) er eksentrisk og har mange lag. Den østerrikske kunstneren viser en super 8-collage av tegninger, leire og akvarell drevet av psykologiske understrømmer fra en privat terapi-session; fortelleren blir psykoanalysert, og analyserer i sin tur situasjonen med ironien og meta-bevisstheten til en som kjenner sine feil godt.
Christine Ödlunds musikaske stykke og video “Stress Call of the Stinging Nettle” (2008) befinner seg i kjemimuseet i andre etasje. Stykket undersøker kommunikasjon mellom planter – spesielt brennesler (stinging nettle på engelsk), når de blir angrepet av sommerfugllarver som lever av dem. Prosjektet drar oppmerksomheten mot eksisterende barrierer mellom planter og mennesker, samt muligheter for å oppløse disse.
I samme etasje oppdager man kunstnerbokserien-som-installasjon “Book of Nineteen Nocturnes” (2017) av den Montréal-baserte tegneren og forfatteren Jim Holyoak. Hver bok er skjør, men utsender en gotisk tilstedeværelse; sidene inkluderer akvareller, utskrifter, tegninger, tekstkollasj og blekkmalerier. De nitten kapitlene som separate bøker illustrerer en nattlig verden fylt med monstere – inspirert av grafiske romaner og eventyrestetikk.
Utforsker hvordan menneskelig kunnskap kan samhandle med andre livsformer
I tredje etasje presenterer den latviske kunstneren Andris Eglītis sitt “Labaratory of Poetic Research” (2017), som består av malerier og skulpturer. Kunstneren bruker organiske materialer: Han inkorporerer mugg, jord og spor etterlatt av sola, sumpene eller insekter. Han legger hvert lerret i en utendørs, eksperimentell setting. Maleriene er fylt med jord, og er flekkete; de lokker på samme måte som et hvilket som helst temporalt arbeid ville. Jord flasser av og faller til gulvet. Mesteparten av kunstnerens arbeid vil ikke engang tåle en kort tidstest. Man må sette pris på dem som de er – i øyeblikket.
Lengre ned i gangen stiller de litauiske kunstnerne Gediminas & Nomeda Urbonas ut “The Psychotropic House: Zooetics Pavilion of Ballardin Technologies” (2017). Som følge av deres retning i tverrfaglig og teknologisk bevisst kunstnerisk forskning presenterer de en underlig installasjon som forsøker å artikulere deres konsept “Zooetics”: en idé som pågår.
Den kunstneriske gruppen utforsker måter menneskelig kunnskap kan samhandle med andre livsformer via design og protptyper på framtidige økologier, inkludert varierende arter. Den utstilte “Zooetics”-paviljongen er inspirert av J.G. Ballards “Vermilion Sands” (1971), der teknologien til et fremtidig hus er synkronisert – sensitiv til følelsene til de som bor i det. Som følge av dette forholdet kartlegger kunstnergruppen nye forhold mellom liv og ikke-liv – hvor fantasi tjener som et styrende lyset.
Fragmenterte barndomsminner
I den øverste etasjen presenterer den svensk-samiske kunstneren Britta Marakatt-Labba installasjonen “The Move, The Door, Fireplace Stones” (2017), inspirert av Kiruna kommune i Sverige, hvor hun selv bor. Gjennom å tilby tre arbeider viet til Kirunas bevegelse – tekstil på seilduk, bålsteiner og en suspendert, hengende dør tilhørende et samisk hjem – trekker hun oppmerksomheten til betydningen av urfolksidentitet og natur som er påvirket av skandinavisk kolonialisme.
Det anbefales at man ser hele filmen “Heart of a Dog” (2015) av den amerikanske kunstneren Laurie Anderson. Kunstneren uttrykker ærbødighet for sin avdøde hund av rasen rotte terrier, Lolabelle, og fragmenterte barndomsminner – hun vever inn følelser på alt fra datainnsamling til buddhisme til kunst – i en collage av poetisk filosofisk søken.
Og dette er bare en brøkdel av kunstnerne som er verdt å undersøke. Arrangementet krever at publikum tar seg god tid til å samhandle med temaene som tas opp. Komplimenterende til Survival Kit er Latvia også i gang med sin hundreårsfeiring.
Kunstfestivalen Survival Kit 9 finner sted i den gamle bygningen til det biologiske fakultetet ved Universitetet i Rīga i Latvia. Kunstfestivalen begynte 8. september i år, og står fram til 1. oktober.
