Folkedrakter til besvær

Hudfargen min bør ikke diskvalifisere meg fra noe som helst

Den koreanske folkedrakten hanbok har blitt stadig mer populær blant vestlige Korea-fantaster. Men er det egentlig greit å bruke andre kulturers folkedrakter? Det var tema på NRK Debatten tidligere denne uken. Her er kongressmedlem i USA, Marilyn Strickland, i hanbok.
Den koreanske folkedrakten hanbok har blitt stadig mer populær blant vestlige Korea-fantaster. Men er det egentlig greit å bruke andre kulturers folkedrakter? Det var tema på NRK Debatten tidligere denne uken. Her er kongressmedlem i USA, Marilyn Strickland, i hanbok.
Hvis vi skal bekjempe rasisme, blir vi på ett eller annet tidspunkt nødt til å se forbi hverandres hudfarger. Så hvorfor ikke nå?
Sjanger Dette er en kommentar. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Hvem som kan kle seg i hvilke folkedrakter vekker debatt.

Som ikke-hvit og liberal har jeg mange ganger fått høre at jeg har «feil meninger». En brun mann med innvandrerbakgrunn skal nemlig være forsiktig med å mene noe som «bryter med egne rekker».

Jeg er blitt kalt for en ulv i fåreklær, en «neoliberal» som ikke burde kunne tale for asiater og en som «svikter sin egen minoritet». Og jeg er ikke den eneste. Opp gjennom historien har sånne som oss fått våre egne skjellsord – disse «kinder-eggene», «kokosnøttene» og «Uncle Tom»-ene som ikke innehar de typiske «minoritetsmeningene».

Denne kritikken kommer ironisk nok fra de som hevder å være hardbarkede antirasister. Det får dem jo til å fremstå som gode. Men bidrar de egentlig til noen likestillingskamp?

Nei, mener jeg.

Annonse

For meg handler frigjøring om å bryte ut av forventninger folk har til deg på grunn av din hudfarge eller andre ikke-valgte egenskaper, som seksuell legning. Så når noen sier at jeg er en ulv i fåreklær, så tenker jeg at folk forventer av meg å innta en offerrolle, og å tale på vegne av min hudfarge.

Noen dyrker denne typen identitetspolitikk, noe jeg er svært kritisk til, fordi den rett og slett er rasistisk, fordi jeg ikke er noe offer og fordi den skaper fiktive skiller mellom oss som mennesker.

Identitetspolitikken er like rasistisk som unaturlig, fordi at min hudfarge ikke sier noen ting om hva jeg står for, eller hvem jeg er som person.

I tirsdagens utgave av Debatten på NRK, hvor jeg deltok, snakket vi om hva som er lov å kle seg i og uttrykke. Også da slår identitetspolitikken helt feil ut.

Når noen mener at kun jeg, som koreaner, kan ha på meg en hanbok (den koreanske folkedrakten) i lys av at jeg er koreansk, blir jeg skuffet på vegne av alle de norske og hvite jentene som har lagt sin elsk på den fargerike silkedrakten.

Det er snakk om en folkedrakt jeg strengt tatt ikke har noe forhold til, og som jeg er sikker på at opphaverne (mine tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldeforeldre) ville vært stolte av å se bli brukt av vestlige folk den dag i dag.

Jeg mener faktisk at mitt eierskap til drakten, som tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldebarn, er minimal, kanskje egentlig ikke-eksisterende, og at min eventuelle mening om draktens eksklusivitet må vike for større goder, som at drakten fortsatt kan anvendes i en ny verden hvor ulike kulturer møtes, blandes og utvikler seg.

Som jeg også sa i Debatten, så tenker jeg at de antirasistiske aktivistene skyter seg selv i foten når de forsøker å motvirke dette. De kaller det for kulturell appropriasjon, og mener at man ikke skal bruke andre kulturer for egen «vinning». Dette er kontraproduktivt fordi vestlig kultur får spre seg fritt i Østen, mens østlig kultur blir stanset. Av woke-tollen selv!

Slik ender flotte kulturer opp med å marginaliseres til noe stakkarslig, og å være noe eksotisk, i stedet for å påvirke, definere og bli en del av majoritetskulturen. Målet med god kultur må jo være å spre seg?

I det hele tatt er det problematisk når en hudfarge skal kvalifisere eller diskvalifisere folk fra det ene eller det andre. Det er faktisk nitrist at jeg, bare fordi at jeg er født brun, ifølge enkelte ikke har «lov» til å gå i en samekofte.

Hvis vi skal bekjempe rasisme, blir vi på ett eller annet tidspunkt nødt til å se forbi hverandres hudfarger. Så hvorfor ikke nå? Skal vi ha likestilling, kan vi ikke dyrke forskjellsbehandling.

Jeg mener at et liberalt rammeverk er bedre egnet for å bekjempe undertrykkelse og rasisme, enn det det identitetspolitiske rammeverket er. Fordi det liberale rammeverket gir blaffen i hvilken hudfarge du har, samtidig som det kjemper for vår rett til å utleve drømmene våre.

Nå og fremover håper jeg folk av forskjellige hudfarger og seksuelle orienteringer kan få kle seg i hva de vil, og være redaktører, direktører, kunstnere og fotballspillere – uten å måtte være en minoritetsredaktør, minoritetsdirektør, minoritetskunstner eller minoritetsfotballspiller.

Ikke begrens eller reduser minoriteter til å være sin hudfarge og etnisitet, og med de moralske «forpliktelser» dette skulle ha ifølge identitetspolitikerne.

Vi kan selvfølgelig være like gode som alle andre. Og det til tross for at vi har en annen hudfarge, tenk! Men da må vi rykke ut av minoritetsligaen.

For minoriteter er faktisk noen av de beste nordmennene vi har. De er kulturministre, næringslivstopper og det de selv har bestemt seg for å være.

Annonse: Liker du Subjekt? Da bør du abonnere!

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof