Mannsdagen 2021

Alle barn eier ikke kroppen sin

En muslimsk gutt blir omskjært under en masseomskjæring i Bulgaria. (Foto: Petar Petrov/AP/NTB.)
En muslimsk gutt blir omskjært under en masseomskjæring i Bulgaria. (Foto: Petar Petrov/AP/NTB.)
Lov om rituell omskjæring setter hensyn til voksnes ritualutøvelse over retten til gutters egne kropper, skriver styret i Intakt Norge.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Styret i Intakt Norge krever lovendring i bestemmelsene om kjønnslemlestelse.

Bittesmå, bundne kvinneføtter, lange halser påsatt ringer, plater som strekker lepper, omskjæring, tatoveringer og kutt for arrdannelse i mønstre. Vi mennesker har kreativt funnet på mange ulike kroppsmodifikasjoner for å markere tilhørighet til våre fellesskap.

Heldigvis har vi ofte vilje til å endre oss når vi blir klar over at noe vi gjør ikke gjør særlig godt likevel. Medisinsk etikk med sterke føre-var- og ikke-gjøre-skade-prinsipper er utviklet sammen med likeverdsprinsipper som universelle menneskerettigheter, barnekonvensjonen og likhet for loven.

På ett område bryter vi grovt med dette i dag. Gutter og de menn de skal bli har nemlig ikke rett til å bli voksne med kjønnsorganene sine intakte.

Alle jenter og kvinner vernes mot medisinsk unødvendig omskjæring av kjønnsorganet sitt gjennom lov om forbud mot kjønnslemlestelse.

Annonse

§1 Den som forsettlig utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer, straffes for kjønnslemlestelse.

Gjennom lov om rituell omskjæring gis ingen sønner av religiøst motiverte foreldre rett til å bli voksne med kjønnsorganet sitt intakt.

§1 Formål.  Lovens formål er å sikre at rituell omskjæring av gutter utføres på en forsvarlig måte, samt sikre at et tilbud om rituell omskjæring er tilgjengelig.

Hvorfor har vi ikke en kjønnsnøytral lov som verner alle barn likt? Hvorfor bruker lovene så ulike ord for disse skadelige og unødvendige kirurgiske inngrepene på barns kjønn? Blir all omskjæring av jenter og kvinner sett på som ondsinnet motivert? Blir omskjæring av gutter romantisert og bagatellisert?

Les også: Toåring døde av omskjæring. Nå må vi få slutt på galskapen

Intensjonen til lov om rituell omskjæring er å redusere noen alvorlige risikoer ved omskjæring av gutter. Bakgrunnen for loven er at en gutt blødde ihjel etter omskjæring utført av en lege i Oslo i 2012. Gutten skulle vært ni og et halvt år nå.

Lov om rituell omskjæring setter hensyn til voksne sin ritualutøvelse over retten til egen kropp for gutter og de menn de skal bli. Loven kan lett brytes uten at det blir oppdaget også.

Dødsfall forårsaket av omskjæring kan skje ved forblødning, infeksjoner eller puste- og hjertestans som kan forekomme både ved manglende effektiv anestesi eller ved bruk av anestesi eller lokalbedøvelse. Risikoen for slike alvorlige komplikasjoner er til stede og akseptert med denne loven.

Rituell amputering av forhuden gir livsvarige, betydelige endringer i penis utseende, beskyttelse, funksjoner og følelsesevne. Loven aksepterer det. At knappe helseressurser skal bli brukt til å gjøre barn med helt friske peniser til pasienter, aksepteres også. Få leger vil utføre omskjæring av gutter, og kravene i loven blir ikke ansett som forsvarlige nok av flere.

Historiene til mange ulike berørte klagere er etterhvert blitt kjent. De finner mot til å fortelle om noe som er privat, sensitivt og vanskelig i håp om å verne andre gutter mot å bli utsatt for omskjæring. Men lytter vi til dem? Lytter vi til fagfolkene som er enige med dem i at omskjæring ikke er noe for gutter?

Les også: Ytringsfrihetens fire utfordringer

Religionsfrihet er en menneskerettighet vi skal verne godt. Men den innebærer ikke at voksne skal ha frihet til å endre barns kropper. Rituell omskjæring bør være forbeholdt myndige personer som ønsker det utført på seg selv.

Voksne som kan velge omskjæring selv får et mer meningsfullt rituale. De får tryggere anestesi og smertelindring under og etter inngrepet enn barn kan få. Voksne håndterer smerte og tåler både blodtap og infeksjoner bedre. Voksne kan holde sår renere da de ikke er bleiebarn. At penis er utvokst gir også en helt annen kontroll på resultatet av omskjæringen.

Ingen trues av at voksne må slutte å utføre rituell omskjæring på barn. Å gi barn et kjønnsnøytralt vern mot omskjæring styrker hver og en av oss sine rettigheter som mennesker, inkludert religionsfriheten.

I dag markerer vi mannsdagen. Vi i nye Intakt Norge håper mange flere blir med på å styrke gutter og menns rettigheter. Det er en implementering av likeverd.

Styret i Intakt Norge består av Kjersti Marie Grinde, Birte Bødtker, Morten Guldberg, Luqman Wadood og Åshild Høisæth.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner