Kjersti Anfinnsen (f. 1975) har laget en fortelling om en klok og flerdimensjonell karakter som fremstår som troverdig, blant annet gjennom å konfrontere oss med vårt forhold til alderdom.
«De siste kjærtegn» er en smal roman som handler om Birgitte Solheim, som for det meste sitter i leiligheten sin i Paris. Hun er så gammel at nesten alle hun kjenner er døde, og minnene om livet som hjertekirurg i statene ligger som en fjern hinne over hennes nå skrøpelige forfatning. Romanens korte kapitler ligner små oppdateringer, liksom en sykejournal, hvor den gamles usle gjøremål og tankerekker utgjør et lite univers.
Språket er nøkternt, men ikke fattet for personlighet. Gjennom romanen siver det ut et bakenforliggende håp om en siste ømhet, noe som får leseren til å ane en helt annen person enn den vi blir presentert i begynnelsen.
