NRK har lagt seg på en besynderlig linje i dekningen av den uhyggelige prosessen mot Julian Assange. Verdens største militærmakt, USA, har fått gehør for at den kan tiltale en ikke-amerikansk journalist for å ha avslørt alvorlige krigsforbrytelser. I den anledning synes statskanalen det er på sin plass å lage to programmer der det spørres om ikke Assange kan være en skurk som fortjener fengsel. Og gjester inviteres til å gjenta udokumenterte påstander om at Assange har begått graverende overtramp i sitt virke som Wikileaks-redaktør.
Les også: Storbritannia gir grønt lys for å utlevere Assange til USA
Seiglivede myter
Arena på NRK radio 19. og Urix på TV 26. januar: I begge programmer fikk Aftenposten-journalist Kristoffer Rønneberg rikelig anledning til å hevde at Wikileaks dumpet titusenvis av usladdede dokumenter og satte utallige menneskeliv i fare. Som jeg ved flere tidligere anledninger har vist, er denne påstanden feil: Det var ikke Wikileaks som først lekket disse dokumentene. Wikileaks offentliggjorde dem slik at de omtalte personene skulle få et innblikk i hvilke opplysninger om dem selv som allerede var lagt ut på nettet av andre enn Assange og Wikileaks.
På grunn av en grov forsømmelse fra The Guardians Davis Leigh hadde informasjonen lenge vært tilgjengelig for aktører med teknologisk kompetanse, for eksempel andre lands etterretningsvesen. Dette er behørig dokumentert, ikke minst i forbindelse med rettsforhandlingene i september 2020. Assange forsøkte bare å bøte på skadene.
NRK burde spurt seg om Rønneberg er riktig person til å klandre Assange for at sensitiv informasjon kom på avveie. Han og Aftenposten har selv interesse av å fremstille Wikileaks som uvørne – og samtidig stille seg selv i et rosenrødt lys. Aftenposten hadde nemlig fått tilgang til de samme dokumentene bak ryggen på Assange – uvisst fra hvilken kilde.
I begge NRK-programmene får Rønneberg fritt fremheve Aftenpostens samvittighetsfulle redigering av de lekkede dokumentene. Og han får lov til å påstå – uimotsagt – at Wikileaks «valgte å ikke ta hensyn» til de navngitte personenes sikkerhet.
Les også: Huitfeldt vil ikke kommentere Assange-saken
Redigeringsansvar
Sannheten er at Assange la ned et betydelig arbeid i redigeringen av de lekkede dokumentene. Wikileaks jobbet tett sammen med etablerte mediekonsern som The Guardian, Der Spiegel, El País og Le Monde. Publiseringen trakk i langdrag blant annet fordi det på Assanges initiativ ble utviklet ny programvare som kunne luke vekk navn og andre sensitive opplysninger.
Mot slutten av arbeidet med diplomattelegrammene var hele 50 medieorganisasjoner involvert i redigeringen. På den måten kunne Wikileaks trekke veksler på betydelig spesial- og lokalkunnskap. I tillegg til å beskytte sin egen kilde, Chelsea Manning, så godt det bare lot seg gjøre, har Wikileaks gjort en betraktelig større innsats enn Aftenposten med å sørge for at publiseringen skjedde på forsvarlig vis.
Myten om rettssikkerhet
Både Rønneberg og NRK-korrespondent Tove Bjørgaas hevdet i Urix-sendingen at Assanges rettsikkerhet vil bli ivaretatt dersom han skulle bli utlevert til USA. «Han vil jo utvilsomt få en skikkelig rettsak», sa Bjørgaas. Dette stemmer ikke. Assange er – som første journalist noensinne – tiltalt etter de amerikanske spionasjelovene av 1917.
Det betyr at han vil bli fremstilt for en spesialdomstol, der flertallet av jurymedlemmene er rekruttert fra de amerikanske sikkerhetstjenestene. Saken vil føres bak lukkede dører, og bevismaterialet vil være unntatt offentlighet. Hverken motivene for eller konsekvensene av lovbruddet skal tillegges vekt. Det er altså juridisk irrelevant at Assange handlet som journalist, at han avslørte grove krigsforbrytelser, og at avsløringene førte til at overgrepene minket betraktelig i omfang.
Spionasjelovene setter også til side det fundamentale første grunnlovstillegget som sikrer alle borgere retten til å offentliggjøre sannferdig informasjon. Ingen har noen gang blitt frikjent i slike saker.
Legg til at det er de samme myndighetene som i 2017 planla å kidnappe eller også likvidere Assange, som har overoppsyn med domstolen.
Med andre ord: Assange vil garantert ikke få noen «skikkelig rettssak». Han vil bli utlevert til de samme forbryterne som han selv bidro til å avsløre. Ingen av disse er dømt for sine overgrep; de har ikke engang vært stilt for retten. Budbringeren risikerer derimot 175 år i et av de beryktede amerikanske supermax-fengslene.
Gjentatte usannheter fra Aftenposten-ansatte
Den andre gjesten i Urix-studioet 26. januar var frilansjournalist Tori Aarseth. Hennes eneste åpenbare kvalifikasjon er at hun for 10 år siden besøkte Assange mens han satt som asylant i Ecuadors London-ambassade – og at hun mislikte at han var omgitt av sympatisører som støttet hans sak. Også hun får hevde at Wikeleaks «dumpet alt» de hadde av materiale uten å redigere det – en alvorlig og usann anklage som ikke blir korrigert.
I Arena-sendingen 19. januar ble også Harald Stanghelle intervjuet. Stanghelle var Aftenpostens politiske redaktør da avisen fikk kloa i ambassadedokumentene, og han har ved en rekke anledninger gitt uttrykk for nøyaktig den samme tendensiøse historien om Wikileaks manglende redigering som sin kollega Rønneberg.
Ifølge Stanghelle er Assange hverken noen «gravejournalist» eller en som «foredler et lekkasjemateriale»: Han publiserer «rått og røti» (det vil si absolutt alt), påstår Stanghelle, for så å spørre (retorisk): «Burde det vore bearbeida? Burde navn vore vekke og stroke? Og så vidare og så vidare.» Dette er oppspinn servert av en profilert norsk meningsjournalist i et betrodd medium.
NRK bør se seg i speilet
Flere andre sider ved de to nevnte sendingene kunne vært trukket frem, men plassen tillater dessverre ikke det. Uansett burde de anførte eksemplene – på grundig kringkastede beskyldinger mot en kneblet journalist – være tilstrekkelig til at NRK tar en kritisk gjennomgang av sin dekning av prosessen mot Assange.
Både tendens og kildebruk i disse programmene er i strid med NRK-plakaten (del III, § 29) så vel som med Vær varsom-plakaten (punkt 3.2). Offeret for disse anklagene er i ferd med å dø i et britisk høysikkerhetsfengsel. NRKs omtale av Assange er ikke en statsfinansiert allmennkringkaster verdig.
Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at jeg har klaget begge programmene inn for Kringkastingsrådet.
Gisle Selnes er leder for Den norske Assange-komiteen og professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen
En versjon av denne teksten har tidligere vært på trykk i Klassekampen.
