Ikke allmennkringkasteren verdig

NRK svikter grovt i sin dekning av Assange-saken

Gisle Selnes vil avlive seiglivede myter, som at Assange vil få en rettssak som følger vanlige rettsstatlige prinsipper. (Foto: Wikimedia commons.)
Gisle Selnes vil avlive seiglivede myter, som at Assange vil få en rettssak som følger vanlige rettsstatlige prinsipper. (Foto: Wikimedia commons.)
Beviselige usannheter presenteres uimotsagt i NRKs dekning av prosessen rundt Julian Assange, skriver professor og leder i Assange-kommiteen Gisle Selnes.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Gisle Selnes kritiserer NRKs dekning av Assange-saken.

NRK har lagt seg på en besynderlig linje i dekningen av den uhyggelige prosessen mot Julian Assange. Verdens største militærmakt, USA, har fått gehør for at den kan tiltale en ikke-amerikansk journalist for å ha avslørt alvorlige krigsforbrytelser. I den anledning synes statskanalen det er på sin plass å lage to programmer der det spørres om ikke Assange kan være en skurk som fortjener fengsel. Og gjester inviteres til å gjenta udokumenterte påstander om at Assange har begått graverende overtramp i sitt virke som Wikileaks-redaktør.

Les også: Storbritannia gir grønt lys for å utlevere Assange til USA

Seiglivede myter

Arena på NRK radio 19. og Urix på TV 26. januar: I begge programmer fikk Aftenposten-journalist Kristoffer Rønneberg rikelig anledning til å hevde at Wikileaks dumpet titusenvis av usladdede dokumenter og satte utallige menneskeliv i fare. Som jeg ved flere tidligere anledninger har vist, er denne påstanden feil: Det var ikke Wikileaks som først lekket disse dokumentene. Wikileaks offentliggjorde dem slik at de omtalte personene skulle få et innblikk i hvilke opplysninger om dem selv som allerede var lagt ut på nettet av andre enn Assange og Wikileaks.

På grunn av en grov forsømmelse fra The Guardians Davis Leigh hadde informasjonen lenge vært tilgjengelig for aktører med teknologisk kompetanse, for eksempel andre lands etterretningsvesen. Dette er behørig dokumentert, ikke minst i forbindelse med rettsforhandlingene i september 2020. Assange forsøkte bare å bøte på skadene.

Annonse

NRK burde spurt seg om Rønneberg er riktig person til å klandre Assange for at sensitiv informasjon kom på avveie. Han og Aftenposten har selv interesse av å fremstille Wikileaks som uvørne – og samtidig stille seg selv i et rosenrødt lys. Aftenposten hadde nemlig fått tilgang til de samme dokumentene bak ryggen på Assange – uvisst fra hvilken kilde.

I begge NRK-programmene får Rønneberg fritt fremheve Aftenpostens samvittighetsfulle redigering av de lekkede dokumentene. Og han får lov til å påstå – uimotsagt – at Wikileaks «valgte å ikke ta hensyn» til de navngitte personenes sikkerhet.

Les også: Huitfeldt vil ikke kommentere Assange-saken

Redigeringsansvar

Sannheten er at Assange la ned et betydelig arbeid i redigeringen av de lekkede dokumentene. Wikileaks jobbet tett sammen med etablerte mediekonsern som The Guardian, Der Spiegel, El País og Le Monde. Publiseringen trakk i langdrag blant annet fordi det på Assanges initiativ ble utviklet ny programvare som kunne luke vekk navn og andre sensitive opplysninger.

Mot slutten av arbeidet med diplomattelegrammene var hele 50 medieorganisasjoner involvert i redigeringen. På den måten kunne Wikileaks trekke veksler på betydelig spesial- og lokalkunnskap. I tillegg til å beskytte sin egen kilde, Chelsea Manning, så godt det bare lot seg gjøre, har Wikileaks gjort en betraktelig større innsats enn Aftenposten med å sørge for at publiseringen skjedde på forsvarlig vis.

Myten om rettssikkerhet

Både Rønneberg og NRK-korrespondent Tove Bjørgaas hevdet i Urix-sendingen at Assanges rettsikkerhet vil bli ivaretatt dersom han skulle bli utlevert til USA. «Han vil jo utvilsomt få en skikkelig rettsak», sa Bjørgaas. Dette stemmer ikke. Assange er – som første journalist noensinne – tiltalt etter de amerikanske spionasjelovene av 1917.

Det betyr at han vil bli fremstilt for en spesialdomstol, der flertallet av jurymedlemmene er rekruttert fra de amerikanske sikkerhetstjenestene. Saken vil føres bak lukkede dører, og bevismaterialet vil være unntatt offentlighet. Hverken motivene for eller konsekvensene av lovbruddet skal tillegges vekt. Det er altså juridisk irrelevant at Assange handlet som journalist, at han avslørte grove krigsforbrytelser, og at avsløringene førte til at overgrepene minket betraktelig i omfang.

Spionasjelovene setter også til side det fundamentale første grunnlovstillegget som sikrer alle borgere retten til å offentliggjøre sannferdig informasjon. Ingen har noen gang blitt frikjent i slike saker.

Legg til at det er de samme myndighetene som i 2017 planla å kidnappe eller også likvidere Assange, som har overoppsyn med domstolen.

Med andre ord: Assange vil garantert ikke få noen «skikkelig rettssak». Han vil bli utlevert til de samme forbryterne som han selv bidro til å avsløre. Ingen av disse er dømt for sine overgrep; de har ikke engang vært stilt for retten. Budbringeren risikerer derimot 175 år i et av de beryktede amerikanske supermax-fengslene.

Gjentatte usannheter fra Aftenposten-ansatte

Den andre gjesten i Urix-studioet 26. januar var frilansjournalist Tori Aarseth. Hennes eneste åpenbare kvalifikasjon er at hun for 10 år siden besøkte Assange mens han satt som asylant i Ecuadors London-ambassade – og at hun mislikte at han var omgitt av sympatisører som støttet hans sak. Også hun får hevde at Wikeleaks «dumpet alt» de hadde av materiale uten å redigere det – en alvorlig og usann anklage som ikke blir korrigert.

I Arena-sendingen 19. januar ble også Harald Stanghelle intervjuet. Stanghelle var Aftenpostens politiske redaktør da avisen fikk kloa i ambassadedokumentene, og han har ved en rekke anledninger gitt uttrykk for nøyaktig den samme tendensiøse historien om Wikileaks manglende redigering som sin kollega Rønneberg.

Ifølge Stanghelle er Assange hverken noen «gravejournalist» eller en som «foredler et lekkasjemateriale»: Han publiserer «rått og røti» (det vil si absolutt alt), påstår Stanghelle, for så å spørre (retorisk): «Burde det vore bearbeida? Burde navn vore vekke og stroke? Og så vidare og så vidare.» Dette er oppspinn servert av en profilert norsk meningsjournalist i et betrodd medium.

NRK bør se seg i speilet

Flere andre sider ved de to nevnte sendingene kunne vært trukket frem, men plassen tillater dessverre ikke det. Uansett burde de anførte eksemplene – på grundig kringkastede beskyldinger mot en kneblet journalist – være tilstrekkelig til at NRK tar en kritisk gjennomgang av sin dekning av prosessen mot Assange.

Både tendens og kildebruk i disse programmene er i strid med NRK-plakaten (del III, § 29) så vel som med Vær varsom-plakaten (punkt 3.2). Offeret for disse anklagene er i ferd med å dø i et britisk høysikkerhetsfengsel. NRKs omtale av Assange er ikke en statsfinansiert allmennkringkaster verdig.

Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at jeg har klaget begge programmene inn for Kringkastingsrådet.

Gisle Selnes er leder for Den norske Assange-komiteen og professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen

En versjon av denne teksten har tidligere vært på trykk i Klassekampen.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner