Refser politiske krav til kunst

En ideologisk kjøttkvern

Bergens kulturbyråd Katrine Berg Nødtvedt (MDG) innfører mangfold og bærekraft som kriterier for hva slags kunst som får offentlig støtte. Bystyrekollega Rolf Scott er blant de som reagerer. (Foto: Pernille Sommer/MDG.)
Bergens kulturbyråd Katrine Berg Nødtvedt (MDG) innfører mangfold og bærekraft som kriterier for hva slags kunst som får offentlig støtte. Bystyrekollega Rolf Scott er blant de som reagerer. (Foto: Pernille Sommer/MDG.)
Ideologiske føringer til kunsten gir hverken mangfold eller kvalitet, skriver bystyrerepresentant Rolf Scott.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Bystyrerepresentant raser mot byrådens mangfoldskrav.

Byrådet i Bergen, med Katrine Nøtvedt i spissen, vil ha ideologisk kontroll og styring på kunstfeltet. Det offentlige skal gi føringer på hvordan kunst skal oppstå og skapes for å bli til «den rene riktige kunst».

Les også: Innfører mangfold og bærekraft som kriterier for å få støtte til kunst

Amerikanske tilstander

I plandokumentet som byrådet la frem i Bergen bystyre 27. januar 2021 beskriver byrådet hvordan deres ideologier skal innføres i kommunen på alle felt. Fra rekruttering til feltet, produksjon av feltet, og til slutt hvilket publikum som skal bruke kunst og kulturfeltet. Tankegangen er tilsynelatende importert fra radikale amerikanske aktivister.

Planen fremstår som byrådets ideologiske manifest. Mangfold og inkludering brukes overalt som ubestridte sannheter for et godt liv i Bergen, men er i hovedsak definert som et identitets-politisert mangfold: «… som sosioøkonomisk, kulturell og etnisk bakgrunn, religion, kjønn, og seksuell orientering, funksjonsevne og alder der det er hensiktsmessig».

Annonse

Les også: – Demonterer kunstnerisk frihet under radaren vår

Ideologisk strengt

Føringene for å få tilskudd er ideologisk strenge. Som de sier om kunstfeltet i punkt 4.1.2, først punkt under overskriften «Tiltak»: «Stille krav til tilskuddsmottaker over egen linje i bybudsjettet om at de skal ha konkrete planer og mål for økt likestilling og mangfold i egen organisasjon og styresammensetning».

Og i punkt syv: «Sette tydelige krav til mangfold i retningslinjene til de åpne tilskuddsordningene, og la mangfold være en sentral del av vurderingsgrunnlaget i alle søknadsbehandlinger. Det skal utformes konkrete mål for hvert fagfelt, og utviklingen i tildelingen vil måles over tid.»

Her oppstår en rekke problemer som omfatter både kunstnerisk frihet og kvalitet, men som i videre forstand handler om ytringsfrihet og det liberale demokratis fremtid. Kunst, filosofi og «the liberal arts» har hatt en avgjørende utvikling på det demokratiet vi har i dag, og kampene mot ensretting, sensur, og alskens kjetteri, er mer enn velkjent.

Les også: Forsvarer mangfoldskrav i kunsten – Gir mer frihet

En ideologisk kjøttkvern

Vil Nødtvedts styring føre til kreativt mangfold og kvalitet? Vil kunst og kultur, når den har gått gjennom Nødtvedts ideologiske kjøttkvern, føre til kreative uttrykk? Vil de høyne vår forståelse for hva det er å være menneske og bidra til den kvalifiserte meningsbrytning som det liberale demokrati er avhengig av? Er det den nye kvotekunsten som skal gi oss den unike og spesielle kunstneriske kvalitet, er det kvotekunsten som skal sikre den frie meningsutveksling i fremtidens offentlige rom?

Nei. Det vil ikke skje. Tvert imot vil den begrense kunstnere sin ytringsfrihet og publikum sin frihet til å kunne vurdere nye frie kunstuttrykk. Fokus er skiftet fra å utvikle et kunstmangfold basert på kreativitet og kvalitet, til at måleenheten for kunstnerisk kvalitet er rekruteringsmangfold, deltakermangfold, og publikumsmangfold. Kunsten er ikke lengre til for sin egen del, men skal brukes til å bekrefte byrådets tolkning av mangfoldet og påvirke befolkningen til å tenke det samme.

Ytringsklima i dag er svært dårlig i dagens Norge. UNG2022-rapporten viser at i aldersgruppe 15–25 år er 52 prosent redde for å si hva de mener. Over en tredjedel unngår å si det de mener fordi det ikke lenger er sosialt akseptert. Dagens samfunn, med sine frihetsorienterte institusjoner, har i en dypere forstand vært muliggjort nettopp gjennom sin kontinuerlige kamp mot det inkvisitoriske enfold.

Les også: – Veien til helvete er brolagt med gode restriksjoner

Konformitetsfabrikk

Sluttsummen er uansett at de kunstnere som reproduserer og bekrefter de rådende ideologier vil befinne seg i en gunstig og privilegert posisjon i kampen om økonomiske midler. De som har avvikende kunstneriske prosjekter hurtig vil bli finansielt marginaliserte, noe som i praksis vil nærme seg et slags berufsverbot (yrkesforbud, red.anm.) med andre midler. Byrådet vil derved ha skapt sitt eget ekkokammer, som vil reprodusere egne ideologier og fordommer.

At byrådet misbruker offentlighetens midler til å fremme egen ideologi er mer enn forkastelig. Den bryter således ettertrykkelig Stortingsmelding 8 (2018-2019) som i paragraf 1.3.2, understreker at ytringsfriheten er grunnleggende for demokrati og for kunst og kulturfeltet som er ytringer. De nasjonale kulturpolitiske mål er derfor «Eit fritt og uavjengig kulturliv som skaper kunst og kulturuttrykk av ypperste kvalitet, framgjar danning og kritisk refleksjon». Jeg kan ikke se at byrådet i Bergen oppfyller noe av det ovennevnte krav fra stortinget.

Rolf Scott er uavhengig bystyrerepresentant i Bergen.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar