Uttalelsene i A-magasinets portrettintervju av det nye likestillingsombudet lød ikke særlig lovende. Bjørn Erik Thon får mye å rydde opp i, men det er først og fremst i sin egen oppfatning av hva likestilling betyr.
Norges første mannlige likestillingsombud sier at han ikke vil bidra til polarisering mellom kvinner og menn, men synes likevel ikke synd på gutta. Han heier først og fremst på kvinnene.
Thon nevner videre at han ikke liker å mene noe om ting han ikke har satt seg grundig inn i. Så på hvilke kunnskapsgrunnlag heier han først og fremst på kvinnene? Han ramser opp fem punkter:
1 Fordi kvinner opplever vold i nære relasjoner
Men det gjør menn også. Menn blir også oftere utsatt for vold generelt, og blir oftere forsøkt drept.
2 Fordi deltidsarbeid er mer utbredt
Men 75% av kvinner velger dette frivillig, av hensyn til fritid, egen helse og familie.
3 Fordi vi vet for lite om kvinnehelse
Men denne påstanden bygges på feilinformasjon og svake begrunnelser. Det kreves også at vi ser bort ifra at det er lagt ut to (snart tre) offentlige utredninger om kvinners helse, men ingen utredninger om menns helse. Vi har et Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning, men intet Nasjonalt senter for mannshelseforskning. I tillegg dør menn tidligere, og deres kreftformer får mindre oppmerksomhet.
4 Fordi gravide ikke vil fortelle om det på jobbintervju
Og det trenger de ikke heller. Intervjueren har heller ikke lov til å spørre. Gravide er godt vernet mot diskriminering i likestillingsloven, der forbudene er tydelige. Noen gravide har likevel rapportert om opplevd diskriminering, og dette er selvsagt uakseptabelt.
5 Fordi det fremdeles er flere mannlige ledere enn kvinnelige
I privatsektor, ja. Men hvorfor? Direkte diskriminering ser ikke ut til å kunne påvises som årsak, og hypotesen om glasstaket har måttet forkastes.
Les også: Sverige stryker mangfoldskrav etter kritikk fra sektoren
Prioriteringer baseres på kjønn fremfor sak.
Man kan undre seg over hvorfor likestillingsombudet ikke har sympati for menn som sliter, bare fordi noen andre av samme kjønn gjør det bedre enn gjennomsnittet. Igjen virker det som at gutter og menn som sliter, uheldigvis for dem, tilhører en privilegert majoritet og skal håndteres deretter. Det vil si nedprioriteres.
Og hvorfor heie først og fremst på kvinner når det ikke er noe i veien for å heie på flere samtidig? Man skulle tro at et ombud burde klare å ha to tanker i hodet samtidig. I stedet ser Thon ut til å misoppfatte likestillingsutfordringene som et nullsumspill – hvor det er to lag mot hverandre. Det ene lagets seier er den andres tap, og vi kan kun heie frem ett av lagene.
Kanskje han bør legge fra seg kjønnsbrillene, og skaffe seg et mer solid kunnskapsgrunnlag. For et ombud som ikke klarer å fokusere like mye på menn som faller utenfor, blir hjemløse eller begår selvmord fordi det vil dempe heiaropene til kvinner om å velge vekk deltidsarbeid, har et stort prioriteringsproblem.
Når det kommer til likestilling, burde det være en selvfølge å ikke ha mer sympati for ett kjønn enn et annet. Undertrykkingen av en gruppe kan ikke overskygge problemene til den andre gruppen. Diskriminering er diskriminering uavhengig av hvilket kjønn det går utover. Styggere er det når forskjellsbehandlingen gjøres på et så syltynt grunnlag som likestillingsombudet her oppgir.
Les også: Forstår Kulturrådet og NFI implikasjonene av sine egne idéer?
Mantraet gjentas
Legg merke til ordvalgene når menns problemer er på agendaen. Likestillingsombudet skal ikke hjelpe, men «rydde opp» i gutters problemer, som nok en gang beskrives som selvpåført: «Gutter og menn tar mindre utdannelse. De gjør det dårligere på skolen. De er ikke like flinke til å snakke sammen om sine utfordringer. De kjenner på utenforskap, mange lever alene og får ikke barn. De begår mer kriminalitet, og havner hyppigere i fengsel enn kvinner. Og menn topper den dystre selvmordsstatistikken».
Kvinner skal reddes fra omverdenen. Menn må beskyttes fra seg selv.
Som første mannlige likestillingsombud og genuin likestillingsforkjemper burde hans første oppgave vært å arrestere journalisten som serverte et spørsmål fulladet med rasistisk, sexistisk og aldersdiskriminerende fordommer – om en hvit mann som pusher 60 egentlig er litt for gammel til å fornye likestillingsombudet? Til hans ære sier han at han ikke trenger å unnskylde hverken alder, hudfarge eller kjønn.
Han klarte dog ikke å fange opp motsigelsen i å signalisere at han har forstått likestilling ved å påpeke at kona hans aldri lager mat, men vi får håpe at han er oppriktig når han sier at menn har mange utfordringer som må tas på alvor.
Det kan derimot virke som om han ønsker å appellere til en bestemt base – at han kjenner sin rolle, har ikke til hensikt å forandre på kartet, men vil heller fortsette å tråkke i gamle spor.
Nå har ikke Thon arbeidet som likestillingsombud i mer enn et par dager. Han fortjener en sjanse, jeg ønsker ham lykke til og gratulerer med stillingen. Men jeg lurer på om han gjør lurt i å endre narrativet fremover. Jeg tror nemlig ikke at folket lenger kjøper den skjeve forestillingen om likestilling som de blir servert.
