En dommer i Brasils høyesterett har nylig besluttet at meldingstjenesten Telegram skal blokkeres i hele landet. Begrunnelsen er at Telegram ikke følger påbud om å fjerne «desinformasjon», blant annet fra Brasils president, Jair Bolsonaro. Han har flere ganger fått uttalelser blokkert av Facebook og Twitter. Derfor er Telegram blitt den kontroversielle presidentens siste favorittkanal for å nå ut til befolkningen. Så mange som halvparten av mobiltelefonene i Brasil har appen installert.
Telegram er en av flere krypterte meldingstjenester, som vil si at kommunikasjonen mellom to parter er skjult fra andre – for eksempel myndigheter. I tillegg har disse appene oftest åpen kildekode, slik at alle kan bruke og bygge videre på teknologien, og endringer i funksjoner blir synlige for alle. Dette er i skarp kontrast til «Big Tech»-selskapene, som Facebook og Google.
Av disse grunnene har Telegram og lignende apper økt i popularitet verden over. I januar 2021 var Telegram den mest nedlastede appen i verden, og har nå blitt den mest populære kommunikasjonskanalen i Russland.
Les også: Dette handler nok hverken om vaksiner eller rasisme
Forslag om forbud også i EU
I Brasil er forbudet begrunnet med at det vil ramme «desinformasjon» fra landets mektigste politiker. Men forbud mot teknologitjenester som ikke lar seg kontrollere av myndigheter og «Big Tech», rammer i aller størst grad regimekritikere.
Ikke bare i Brasil, men i alle land. For det er ikke bare i Brasil det snakkes om forbud mot Telegram og andre krypterte apper, som Signal, Session og Wickr.
Politikere i Tyskland har tatt til orde for å forby Telegram. I EU har det de siste årene vært debatt om hvorvidt kryptering av kommunikasjon burde forbys fullstendig, begrunnet med at teknologien muliggjør spredning av barnepornografi.
Det vil alltid være spektakulære begrunnelser for forbud. Tyngdekraften trekker i den retning av at mye burde forbys i sikkerhetens tjeneste. Men samtidig stenger vi muligheten for store liberaldemokratiske goder.
Les også: Koronasertifikatet er ingen gylden middelvei
Gode grunner til å kommunisere kryptert
Krypterte meldingstjenester brukes for eksempel ofte av journalister i kontakt med kilder, som av diverse årsaker ikke stoler på andre kommunikasjonskanaler. Det har de ofte god grunn til. Amerikanske myndigheter spionerer på, blant andre, fremstående politikere i allierte land, Norge inkludert. Sentraliserte tjenester som Facebook og Google er dessuten sårbare for hacking, lekkasjer og snoking fra myndigheter.
Problemstillingen kan føles fremmed for nordmenn, eller borgere i Vesten generelt. Men bare fordi vi har ytringsfrihet og et visst personvern i dag, kan vi ikke ta det for gitt at det alltid vil være slik.
I en verden hvor stadig mer kommunikasjon foregår på nett, er det viktig å være oppmerksom på at dette også betyr at stadig mer kommunikasjon kan overvåkes. Med mindre man bevisst bruker teknologi som hindrer dette.
Vi må leve med en viss feilinformasjon i samfunnet. Og myndighetene må leve med at befolkningen bruker kommunikasjonskanaler som ikke kan overvåkes. Det bidrar til å sikre demokratiet og ytringsfriheten.
