Ikke bare sa vi det først, vi anbefalte det også. Og slik gikk det: Anette Trettebergstuen etterfulgte Abid Raja (V) som kulturminister.
Ønsker du makt i Norge, blir du med i AUF. Så biter du tenna sammen, skaffer deg et lokalt lederverv, og venter til du er blitt tørr bak øra. Vipps er du i maktbastionen Arbeiderpartiet! Og er du dyktig nok, er veien kort til en ministerpost. Oppskriften funket fett for Anette Trettebergstuen, som i dag er Norges mektigste kulturpolitiker. Trettebergstuen er kunnskapsrik, lyttende og dedikert, og deler de samme (nokså kjedelige) ambisjonene om å skaffe det frie kulturlivet mest mulig offentlig finansiering.
Trettebergstuen var noe så sjeldent som en ønsket kulturpolitiker. Hun var riktignok mer populær i opposisjon. Å forvalte kulturbudsjettet mens det er krig i Europa, energikrise og en inflasjon de fleste av Subjekts lesere aldri har opplevd makan til, er ingen takknemlig jobb.
Men hun har også vist seg som en standhaftig og svært kunnskapsrik kulturpolitiker. Ikke minst er hun villig til å bruke makt: forbud mot konverteringsterapi og dobling i støtte til favorittsaken LHBT.
Der Trettebergstuen ikke kan gi kulturlivet økt pengestøtte, gir hun strukturendringer og dagsordensetting i debatten. Som når bransjen sitrer av spenning i vente på ny boklov, er det kulturministeren som leverer varene. Når Mannsutvalget skal utrede menns utfordinger, er det kulturminsteren som sørger for tung feministisk representasjon. «Alle menn bør være feminister», sa kulturminsiteren, og startet en av sommerens største kulturdebatter. Hvis lederen i Sosialistisk ungdom sa det, ville de fleste himlet med øynene. At kulturminsiteren sa det, har stor symbolsk verdi.
Ikke minst var koronaen en påminnelse på hvor stor makt som ligger i en ministerpost. Plutselig var kulturarenaene stengt, og mange på kulturfeltet led økonomisk. Tiltakene manglet ofte gode begrunnelser, noe vi i Subjekt ga klar beskjed om. Men Trettebergstuen er tross alt mer lojal til regjeringen enn til kulturlivet, slik må det også være. For det er ikke utenkelig at hun har andre, mer prestisjefylte maktposisjoner i kikkerten.
Det spiller ingen rolle hvor misfornøyde mange var med koronapolitikken – Anette Trettebergstuen var uansett personifiseringen av håp. Den alle henvendte seg til – nettopp i kraft av den makten hun besitter.
