Disse er nominert til Årets film og tv

«Armand» av Halfdan Ullmann Tøndel på Eye Eye Pictures

Årets Oscar-kandidat fra Norge er et mørkt og mystisk skrekkdrama om menneskets evige frykt og fascinasjon for overskridelse. Om noen skulle mistenkt at regissør ​Halfdan Ullmann Tøndel er en såkalt «nepo baby», tror ingen det lenger etter å ha sett denne filmen. Han er Linn Ullmanns sønn og dermed Ingmar Bergman og Liv Ullmanns barnebarn, men står fjellstøtt på egne bein.

«Armand» er en spennende og gripende film om barn som begår urett mot andre barn, og følgene det kan få i skolen og familien. Vi blir ikke overrasket om det er denne filmen som skal bryte forbannelsen som har ligget over landet vårt i altfor mange år: Norge har nemlig aldri vunnet Oscar for «Beste fremmedspråklige film».

«Den sorte svane» Av Wingman Media, TV 2 Danmark og NRK på NRK Brennpunkt

«Den sorte svane» lovet mye. Dokumentaren skulle nemlig bli en «sort svane», altså en uventet hendelser som er vanskelige å forutsi, men som har store konsekvenser. Den ville snu dansk samfunnsliv på hodet – og innfridde utrolig nok. Dokumentaren, som er laget i samarbeid med NRK, gir et unikt innblikk i samspillet mellom under- og oververdenen i Danmark. Konsekvensen er at en rekke prominente forretningsfolk, advokater og andre har mistet jobben, og kriminelle har blitt avslørt i full offentlighet.

Serien ledes av den danske stjernejournalisten Mads Brügger. Han viser så til de grader hva uredd, kritisk journalistikk er i stand til. Ikke mange dokumentarserier når «Den sorte svane» opp til støvlene engang.

«Drømmer» av Dag Johan Haugerud på Motlys AS

Alle er enige om at Sex er bra. Men har du sett Drømmer, eller?

Filmtrilogien «Sex Drømmer Kjærlighet» handler om «seksualitet, lengsel og drømmer på ulike måter i dagens Oslo». Alle er skrevet og regissert av Haugerud. Vi mener andre film er sterkest, riktignok i skarp konkurranse med de to andre. «Drømmer» viser hva ekte forelskelse innebærer, sett gjennom øynene til en tenåring som er forelsket i en voksen. Det utgangspunktet kunne fort blitt kleint i hendene på veldig mange andre regissører, men Haugerud evner å skildre store temaer på åpent og troverdig vis.

Å lage tre filmer som publiseres i ett og samme år som en trilogi, er litt av et prosjekt. En stormannsgal fiasko hvis det går skeis, en maktdemonstrasjon dersom alt går rett. Dag Johan Haugerud havner i sistnevnte kategori.

«Kids in Crime 2» av Kenneth Karlstad på TV 2

Her er det noen som synes det er gøy å lage TV! Hvor ofte hender det at man støter på genuint overskridende underholdningskunst i dette pottitlandet? Nesten aldri.

Sist gang var i 2022, da TV 2 sendte første sesong av Kenneth Karlstads drama-komi-action-skrekkserie «Kids in Crime». Gjennom et ras av referanser til store verk som «Goodfellas», «Scarface» og – av alle ting – «Hotel Cæsar» oppsto det noe genuint nytt. Og «Kids in Crime 2» tar alt som var bra med første sesong, og gjør det større, rikere og dypere. Dette vitale, farlige og fullstendig uimotståelige portrettet av det småkriminelle rusmiljøet i Sarpsborg omkring årtusenskiftet føles som å være fanget i en helt jævlig badtrip med et gryende latterkick i halsen. Blir det langfilm neste gang?

«Leo og de farlige» av Novemberfilm på NRK

«Leo og de farlige» er rystende og ubehagelig å se på. NRK-dokumentaren ledet av Leo Ajkic er samtidig opplysende og grensesprengende.

Gjennom fire episoder møter vi personer som regnes blant Norges farligste, alle dømt til forvaring. Vi får innblikk i deres grusomme og tragiske historier. Programleder Leo kombinerer kritiske spørsmål med en empatisk tilnærming. Resultatet er en nyansert historie som vi ikke er overrasket over at er blitt NRKs mest strømmede dokumentarserie. Det viser at viktig stoff fortsatt kan fenge når det fortelles godt.

Leo er ikke politisk korrekt, han spør om det han lurer på. De farlige fremstår som langt mer ulike enn de nokså like overskriftene de skaper.

«Quislings siste dager» av Erik Poppe på Paradox film

Både Anders Behring Breivik og Philip Manshaus har sammenlignet seg med Vidkun Quisling. Dagens debatter om alternative sannheter, konspirasjoner og høyreekstremisme gjør filmen aktuell.

Før Quisling lot seg fenge av Hitler, jobbet han humanitært i Ukraina og Armenia. Han var overbevist om sin egen godhet også da hans antikommunisme smeltet sammen med antisemittisme. Filmen får frem landssvikerens skarpe intellekt og talegaver. Hans sjelekvaler fremheves av klaustrofobiske omgivelser på cellen og blir en rørende kontrast til hans tidligere liv.

Presten Peder Olsen får sympati med mannen han fører dype samtaler med. Regissør Poppe har mot til å skildre norgeshistoriens mest kontroversielle mann som en kompleks karakter, og Gard Eidsvoll briljerer i en krevende rolle. Filmen gir et viktig bidrag til å forstå selvgode, såkalt «sterke menn» og deres appell.