Subjektprisen 2025

Disse er nominert til Årets film og tv

Hvilke filmer og tv-serier var best eller viktigst i 2025? Subjekts jury har nominert seks kandidater. Nå er det opp til deg å stemme frem vinneren!

Subjektprisen er en feiring av kulturåret som gikk, og en hyllest av dem som gjør Norge til et bedre land å bo i.

Selv om det ikke er synlig før på tampen av året, pågår arbeidet med Subjektprisen gjennom året rundt. Subjekt er avisen som dekker kulturlivet tettest, og noterer seg utstillingene, bøkene, filmene/tv-seriene, teateroppsetningene, spisestedene, musikkutgivelsene, kunstnerne, stemmene og subjektene som redaksjonen mener er de beste og viktigste bidragene til norsk kulturliv.

Subjektprisen 2025 er delt inn i ni kategorier, og består av heder, ære og en Subjektprisen-statuett.

Vinnerne lanseres under en storslått prisutdelingsseremoni tirsdag 16. desember i Marmorsalen på Sentralen i Oslo – og du er invitert!

En publikumspris

Subjekts heder og ære ligger i nominasjonsinnstillingene. For oss er alle like verdige vinnere!

Men den endelige vinneren er det du som er med på å stemme frem.

Du kan stemme én gang per døgn per priskategori. Stemmeskjemaet finner du nederst i artikkelen.

For å stemme må du være logget inn i Subjekt. Det er helt gratis å registrere en bruker.

Les også: Sikre deg plass til Subjektprisen 2025!

Årets film og tv

I priskategorien Årets film og tv har Subjekts redaksjonelle jury nominert seks film- og tv-produksjoner.

Dette er de nominerte. Du kan stemme i skjemaet under.

Guttas valgkampsending av Gutta sprut AS

I et politisk landskap dominert av tradisjonelle mediehus, har Youtube-kanalen «Gutta» sprengt seg inn med et format som både fenger og provoserer. For første gang i norsk valgkamps historie ble en influenserkanal mer relevant for unge enn NRK, da partiledere møtte 20 unge meningsmotstandere i Guttas sendinger før stortingsvalget.

Ifølge sosiologiprofessor Erik Børve Rasmussen fremsto Jonas Gahr Støre langt mer saklig, reflektert og raus med motstandere hos «Gutta» enn han gjør i tradisjonelle tv-debatter. Sylvi Listhaug mente det var årets tv-opplevelse å delta, mens VG-kommentator Anders Giæver roste de unge debattantene for å være godt forberedt. Andre mediefolk svartmalte «Gutta» som en USA-inspirert mannosfære, fri for ekte journalister, men ingen kunne påstå at de unge ikke ble mer engasjert i politikk.

«Hvor blir det av penga?» av Sindre Wiig Nordby

Dette er ikke bare en film, men et kultfenomen. Den folkefinansierte dokumentaren skapte debatt før noen hadde sett den, og samlet inn over en million kroner fra 3.693 givere på Spleis. De viktigste deltagerne – energiprofessor Jonas Kristiansen Nøland, forenklingsgeneral Hans-Jørgen Blomseth og sløseriombudsmann Are Søberg – er folkefavoritter i sosiale medier, men løftes sjelden frem i etablerte medier.

Filmen gjør økonomi forståelig og maktspill synlig, uten å miste publikum. Wiig Nordby kombinerer graving med humor og fortellerglede, og går ikke etter statsstøttet kunst som ofte har blitt angrepet før. Istedenfor peker han på virkelig store pengesluk og et forvokst byråkrati. Han forfølger både prestisjeprosjekter og høye strømregninger for folk flest, og viser oss hvorfor Youtube og sosiale medier trengs. Med flere millioner visninger totalt er dette trolig årets mest sette film i Norge.

«Kjærlighet» av Dag Johan Haugerud på Motlys AS

Når Dag Johan Haugerud avslutter sin trilogi, er det med ekte kjærlighet. Haugeruds trilogi er riktignok tre frittstående filmer, men alle kretser rundt tematikk som begjær, identitet og lengsel etter frihet. Ikke ulik en annen trilogi av Haugeruds «nemesis» Joachim Trier. Men i motsetning til Trier tar ikke Haugerud kun for seg vestkantens middelklasse. Det er noe varmt og hverdagslig ved Haugeruds Oslo.

Selv om «Kjærlighet» drives mye av dialog og Haugeruds vittige observasjoner av menneskelige relasjoner i all sin knotete prakt, er det også rom for å nyte augustdager på Nesoddbåten. Godt hjulpet av sympatiske rollefigurer, en mangelvare på kinolerretet for tiden, er «Kjærlighet» mer enn en sommerfilm, og føyer seg inn i tradisjonen av Oslo-filmer med evig liv.

«No other land» av Bård Kjøge Rønning og Fabien Greenberg mfl. på Antipode Films

«No Other Land» er en dokumentar som observerer den israelske okkupasjonen av Masafer Yatta på Vestbredden. Filmen er et samarbeid mellom to palestinske og to israelske regissører, med flere nordmenn involvert på produsentsiden. Den gir en fluen-på-veggen vinkling av palestinernes opplevelse av å bli fordrevet fra egne hjem.

Dokumentaren inneholder sterke scener av behandlingen den palestinske befolkningen blir utsatt for. Det inkluderer uprovoserte skytinger, granatangrep fra maskerte nybyggere og soldater som river en skole mens barn ser på. Vi får innsikt i menneskeliv preget av fortvilelse og motstand. Det er ikke alltid så lett for oss i trygge Norge å se for seg en slik virkelighet, men «No Other Land» er en ærlig og aktuell skildring av opplevelser på den okkuperte Vestbredden.

«Tre fedre» av Even G. Benestad og August B. Hanssen på Indie Film

I dokumentaren «Tre fedre» møter vi Kris, David og Sindre. De lever i et flerpartnerskap og venter sitt første barn. «Jeg er bare et menneske som har lyst på barn», sier Kris. Og i bunn og grunn er dette en historie om det å bli foreldre, og de tankene og utfordringene som kommer med dette.

Det er åpent, men aldri påtrengende. Regissørene Even G. Benestad og August B. Hanssen har ikke falt for fristelsen det kan være å gjøre filmen utpreget politisk. Dette er en film om mennesker, heller enn sak. Det er også filmens styrke. «Tre fedre» er en stillferdig, gripende og viktig film mange kan lære av.

«Ølhunden Berit» på Maipo film og NRK

Denne serien handler om en mann som velger å leve som en kvinne. Det er ikke så veldig interessant i seg selv. Men «Ølhunden Berit» gjør det uhyre interessant. Den sparker mot dagens misogyne nett-troll og menn som føler at «likestillingen har gått for langt». Men den sparker også i veldig mange andre retninger: mot homofile hedonistmiljøer, kvinner som ikke forstår menns lidelser, trangsynte mellomleder-kjerringer og nådeløse medier, for å nevne noe.

Serien er både varm, morsom, motbydelig og original. Ulike nordmenn vil finne ulike budskap i handlingen, men én ting bør alle kunne være enige om: «Ølhunden Berit» er noe av det beste som er produsert av norsk tv i vår levetid.

For å stemme, må du være logget inn.
Det er helt gratis!

Allerede en bruker? Login

Ikke registrert bruker? Registrer gratisprofil eller bli abonnent

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Subjektprisen er en feiring av kulturåret som gikk. Nå kan du stemme frem de endelige vinnerne!
Presentert av