– Tenk at folk har stemt på oss!
Ja, tenk det.
Få har nemlig møtt så mye motstand som de fem Khio-studentene.
Vi møter Magnus Vanebo, Andrea Veiden, Vebjørn Pedersen, Iris April Andresen og Elias Kallestein på hjemmebanen som ikke lenger føles like trygg.
På Kunsthøgskolen i Oslo pågår det nemlig fortsatt en identitetspolitisk storm.
Subjekt har i det minste en god nyhet til dem: Over 6.000 stemmer er blitt talt, og de fem Khio-studentene går av med tittelen Årets subjekt – vår egne hederspris tildelt noen som jobber sitt hjertet nært og som kjemper modige kamper.
– Sjukt, veldig overraskende, sier Veiden.
– Jeg tar det som et godt tegn, det tyder jo på at offentligheten ikke har gått helt fra vettet enda, sier Pedersen.
– Bananas, egentlig. Jeg hadde aldri sett for meg at vi skulle få en pris for noe av det vi holdt på med, legger Vanebo til, og fortsetter:
– Det viser jo at det kanskje er flere som mener denne samtalen er viktig, sånn grunnleggende og prinsipielt. Det er et godt tegn. Og så er det jo hyggelig med den ekstra legitimiteten som denne prisen gir oss.
Rektor kastet inn håndkledet
Etter at 137 kunststudenter signerte et opprop som krevde av rektor Måns Wrange å ta «den strukturelle rasismen» på Kunsthøgskolen i Oslo til livs, var det rektoren selv som til slutt kastet inn håndkledet.
Han hadde nemlig tilsluttet seg store deler av innholdet i den hjertevarme saken, som blant annet krevde å erstatte pensumlitteraturen med «queer-teori» og «interseksjonell feminisme».
Lite visste han kanskje da om at han skulle få motstand fra fem andre Khio-studenter.
I en kommentar i Morgenbladet skriver de at identitetspolitikk erstatter undervisning og fagmiljø på Kunsthøgskolen i Oslo.
Dette skulle vise seg å bli en av årets største rasismedebatter, og kjente intellektuelle og stemmer fra det norske kommentariatet ga studentene fullt medhold.
«Et utvalg studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo vil ha antirasistiske tiltak som beveger seg mot det autoritære. Det er bekymringsfullt at rektor ser ut til å gjøre knefall», skriver Dagbladet på lederplass.
I Subjekt-juryens nominasjonsinnstilling heter det at «kunsten skal være fri, og ikke være pliktet til å følge moralsk eller politisk aktivisme i sin tid. En kunsthøyskole bør etterstrebe undervisning i åpen refleksjon, ikke formgivende ideologisk indoktrinering. De fem Khio-studentene slår et prinsipielt slag for en sak som egentlig angår oss alle».
Hets og sjikane
Det har ikke bare vært populært.
– Det har gått sport i å dra navnene våre gjennom søla. Hovedsakelig på sosiale medier av folk som ikke kjenner oss og aldri har møtt oss, sier Vanebo.
– Og hvordan har det vært å stå i det?
– Det er ganske absurd. Jeg tror ingen av oss har opplevd lignende før, i hvert fall ikke på det volumet som det har skjedd, og med den harde tonen, sier Vanebo.
Medstudenter ville også hindre Vebjørn Pedersen i å møte dronningen. De som stilte kritiske spørsmål ved rasismeoppropene, møtte harde reaksjoner, skriver Aftenposten.
– Hvorfor ville dere stå i denne skuddlinjen?
– Vi har jo fulgt med på disse mønstrene som har eksistert over lengre tid, så ble det tydelig at det var det samme som har foregått her som har foregått andre steder. Da tenkte jeg, og vi, at det var viktig å starte en samtale i offentligheten så fort som mulig, spesielt siden Khio også er en offentlig institusjon, sier Vanebo, og legger til:
– Det var en prinsippsak.
Men de kan også vise til positive tilbakemeldinger. Mange av støtteerklæringene er blitt innsendt anonymt.
– Vi har også fått masse legitimitet av akademikere, media og Subjekt spesielt, så stort sett har det vært positivt. Det har bare vært noen få veldig aktive og veldig høylytte som har prøvd å jobbe imot oss, sier Pedersen.
– Lav takhøyde
– Hvorfor tror dere frontene blir så steile i denne debatten?
– Jeg tror det er en god kombinasjon av at kunstfeltet er ganske politisk ensrettet, som har kommet frem i mange studier. Og en annen ting er jo at det er veldig mye selvsensur i kunstfeltet, som også kom frem i en undersøkelse av Fritt ord, sier Vanebo.
I Fritt ord-rapporten «Når kunstnere vurderer ytringsfrihet» (2014) svarer så mange som 35 prosent av de spurte kunstnerne at «framveksten av politisk korrekthet» berører deres kunstneriske ytringsfrihet.
– Når det er en sterkt representert politisk og ideologisk vinge, og det samtidig er lav takhøyde for å si og uttrykke seg på den måten man vil, så er det jo klart at dette kan være en uheldig cocktail, sier Vanebo, og fortsetter:
– Våre kritikere har på en måte gode intensjoner og er gode mennesker på sine måter, men det er en grunnleggende uenighet om hvordan man bør gå frem. Derfor tror jeg det hele bare sprengte som en kruttønne med en gang.
Takker for støtten
Årets prisutdelingsseremoni har som følge av koronapandemien blitt avlyst, men Subjekt deler prisen ut ved smittefrie overraskelsesbesøk.
Prisen har tidligere blitt utdelt av kulturprofiler Audun Vinger, Tommy Tee og Trine Skei Grande.
– Vi får late som. Dere kan derfor velge blant hvem dere vil! Hvem vil dere at skal overrekke Subjektprisen til dere i år?
De tenker seg om.
– Måns Wrange, sier de, nesten samstemt, før det går over i takketalen.
– Vi må først og fremst takke Subjekt for nominasjonen. Det var jo helt sykt i seg selv, Veiden.
– Så må vi også takke de som har støttet oss, og spesielt de som har støttet oss på egen bekostning. Jeg synes det er viktig å gi en stor takk til folk som har vært kule og stått opp for vår rett til å snakke også, sier Vanebo.
