Disse er nominert til Årets musikk

«Frihet i lenker» av Marstein på Def Jam

Marstein har nesten 1 million månedlige lyttere på Spotify. Spinnvilt, men heller ikke overraskende for alle som har fulgt karrieren til forfattersønnen fra Lille Tøyen hageby.

To år etter sitt første album er han i år tilbake med «Frihet i lenker». Marstein har tonet ned referansene til luksus, merkeklær og livet i kultureliten. Og det kler ham. Unggutten har gått fra å være veslevoksen til … voksen. Skiva strutter av talent og språklig briljans. Den er fengende uten at det føles kommersielt. Ærlig uten at det blir klisjéfullt.

«Frihet i lenker» er både dvelende og introvert, likevel er det en utgivelse som konfronterer image, merkevare og samfunn. Det er en oppvekstroman, et ungdomsopprør og en kommentar, alt levert med flyten til en rapper som virkelig begynner å finne sin plass.

«Look to a Star» av Metteson på Lekk

Med høy energi og lave skuldre kaster Metteson seg fryktløst inn i popbransjen. Debutalbumet balanserer mellom dagbokspoesi og stadionpop med et nikk til åttitallet.

Den erfarne skuespilleren har laget soundtracket til en film du skulle ønske livet ditt lignet. Hver låt er som et kapittel i en større historie. Storslåtte melodier og refrenger sender tankene til internasjonale synthpopstjerner som Pet Shop Boys og Robyn. Musikken griper tak i både hjerte og hofter, og gjør følelsesutbrudd til kunst. Med en hitparade som tar deg fra eksistensiell krise til eufori på få minutter, kan Metteson både lindre vinterdepresjonen og redde festivalsommeren.

«It Beckons Us All» av Darkthrone på Peaceville Records

Det er tragedie at noe så grensesprengende som norsk svartmetall skulle bli så tannløst på så kort tid. De fleste drukner i forutsigbarhet, konformitet og karneval. Heldigvis har vi Nocturno Culto og Fenriz. Med 20 fullengdere i bagasjen ligger alt til rette for regressiv navlebeskuelse, men «It Beckons Us All» viser en umettelig utforskertrang.

Når man fortsetter å utvikle seg, blir ikke alle med. Enkelte fans hyller albumet som Darkthrones beste siden gullalderen på 1990-tallet, andre synes det er deres dårligste. «It Beckons Us All» er mesterlig balansekunst: Albumet graver fra metallhistorien uten å bli nostalgisk, og det låter nytt uten å bli krampeaktig. Darkthrone klart å fri seg fra svartmetallens trange rammer, uten å miste essensen.

«Situasjon Mixtape» av Ari Bajgora på Distortion

Hvis Gud finnes, digger han Ari Bajgora. Karrieren hans startet som 11-åring, med å rappe for lommepenger i Oslos gater mens jevnaldrende lekte med Pokeman-kort på gutterommet. Når Ari i år gir ut sin første mixtape, er det noe han har forberedt seg på lenge. Og det merkes.

Versene sitter som skudd, og de fengende refrengene sender tankene til 50 cent. Få klarer å lage så melodiøs og samtidig beinhard hiphop-musikk som 20-åringen fra Grünerløkka. «Situasjon Mixtape» er fullstappet med lekne låter som spilles på repeat både i gatene og i møblerte hjem. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor alle vil ha en bit av ham om dagen.

«Tundra Rock» av Slomosa på Stickman Records

Slomosas andre album bærer navnet til deres selvdefinerte sjanger Tundra Rock, men lydbildet befinner seg trygt innenfor stoner rock-tradisjonen. Bergensbandet har imidlertid klart å revitalisere en sjanger mange kan oppfatte som noe forsteinet.

Singelen «Battling guns» viste hva som var i vente. Låten har rockeklassiker-kvaliteter: melodisk, drivende og umiddelbar, samtidig ispedd nok originale vendinger til å gjøre det særegent. Albumet fortsetter i samme spor, med en tung psykedelisk reise i et sonisk område mange trodde var ferdig kartlagt, men som viser seg å ha flere uoppdagede avkroker.

I samtidens musikalske landskap er tundrarocken nesten revolusjonær – en stødig og innovativ miks av analog gitar, bass og trommer som motsats til de utallige avarter av mac-basert electropop og hiphop med sår autotunet vokal.