Partyparadiset

Hva er det de driver med der borte på Ibiza? Vi har vært på innsiden av partyparadisets milliardindustri, nærmere bestemt International Music Summit, for å prøve å finne ut.

SOL OG SYTTITALLSBEBYGGELSER. Høye palmer og lave Lamborghinier. Hvite yachter og rosa dresser. Ibiza er akkurat sånn som du tror at det er. Men det er bare ditt syn på saken.

Det som startet som et hippieparadis på 50-tallet, har sakte, men sikkert bygget seg opp til å bli megabusiness. Den spanske øya Ibiza, også kjent som The White Island, har gjennomgått massiv profesjonalisering av det som skulle bli øyas største turistattraksjon og milliardnæring: Nattelivet.

Ibiza er verdenskjent for sin partykultur, men spanske turist-myndigheter har de siste årene markedsført partyparadiset som også en familievennlig destinasjon. (Foto: Marc Sethi).

– Inntil de siste fem eller ti årene har Ibiza vært litt lat. Infrastrukturen fra 70-tallet har ikke blitt pusset opp, og bare for fem år siden var ikke majoriteten av hotellene særlig fine. Man ser bilder av de få og rike som har vært på Ibiza, men reiser hit som en «vanlig person» og opplever kanskje sider av øya som ikke har vært avbildet. Men nå har den massive profesjonaliseringen ført til at «hele Ibiza» er under oppussing, sier Pete Tong.

PETE TONG KALLER IBIZA for sitt andre hjem. Men han er overhodet ingen «vanlig person». Tong har vært her «hele sitt arbeidsliv» og er kjent som en av Storbritannias mest anerkjente DJs og programledere. Han er host for BBC Radio 1, med vellykkede og populære klubbmusikkprogrammer som «Essential Mix».

Tong defineres også av Ibiza Spotlight som en av Ibiza-industriens mest innflytelsesrike personer, sammen med milliardærer som eier verdenskjente Ibiza-klubber som Pacha og Amnesia. Innflytelsesrik er han også blant annet fordi at han arrangerer anledningen vi er her for: International Music Summit.

Pete Tong i samtale under International Music Summit (Foto: Marc Sethi).

DET ER DUKET OPP for tiende utgave av IMS, en årlig konferanse som samler Ibizas musikkindustri. Energidrikken Burn har utvidet programmet med en dag, for første runde av den internasjonale DJ-konkurransen Burn Residency 2017. Det hele foregår på femstjernershotellet Hard Rock Hotel.

Burn sponset undertegnedes reise og vårt opphold på Ibiza, men uten innvirkning på Subjekts redaksjonelle vurderinger.

Thomas Skjærstad (31) representerer Norge i verdens største DJ-konkurranse. Han har kommet videre til neste runde i den internasjonale konkurransen, og vant den norske finalen i april. (Foto: Marc Sethi).

Burn Residency sender DJ-er fra 26 forskjellige land til partyparadiset for å delta i musikkonferansen International Music Summit, og for å kjempe første runde av det som er verdens største DJ-konkurranse.

FRA NORGE er det Thomas Skjærstad som konkurrerer, og i første internasjonale runde har han kommet videre blant de beste 16. De kjemper om en kontrakt til en verdi av svimlende en million Euro.

Vi møter ham ved bassengkanten på Hard Rock Hotel. Skjærstad er høy, har langt hår og er glad som person. Han drikker av en ølflaske, men kommer på noe smart når fotografen peker kameraet mot ham.

– Jeg bare heller den ølen her i en Burn-kopp, jeg, så blir det bedre for bildene.

Deltakerne har alle blitt brikker i litt av en markedsføringskampanje med et ukjent, men tydelig stort budsjett.

Det er også tydelig at Burn ønsker energidrikken assosiert med energien og livsstilen til en fremadstormende DJ, som snart skal bli å se på Ibizas billboards.

– Føler du på å måtte legge om i spillestilen din musikalsk for å tilpasse konkurransekonseptet?

– Nei, egentlig ikke. Konkurransen ser etter underground, og jeg føler jeg passer til konseptet. Men kanskje så merker jeg at de responderer bedre til drømmende undertoner, enn typiske skandinaviske, om det gir noe mening. Så jeg tror jeg skal fortsette å være meg selv, samtidig som jeg ser at jeg kan guffe på mye mer enn det jeg gjorde.

– Så du føler at du har bedre oversikt over hva du antar at dommerne ser etter?

– Nettopp.

– Hva håper du å få ut av konkurransen?

– Det viktigste for meg er nok et etablert kontaktnettverk som jeg kan lene meg mot for å oppnå målene og visjonene jeg har jobbet med de siste ukene, sier Thomas Skjærstad.

For nettopp dét er han nok på mange måter på rett plass. Videre i kokurransen skal DJ-ene spille på forskjellige festivaler i Europa, etter International Music Summit og finalen som avholdes i august, igjen på Ibiza.

Finalistene fra 26 forskjellige land i Burn Residency 2017. (Foto: Marc Sethi.)                                                                                                                                                                                                  

Tvinges å lære

Da det er et krav til de konkurrerende DJ-ene om at de også har musikkproduksjons-kompetanse, har Skjærstad på kort tid lært seg å produsere musikk. Han har også nylig produsert sin første låt.

– Jeg vil også si at jeg allerede har fått mange nye kontakter, sier Skjærstad.

– Og nå har du kommet videre, etter første internasjonale eliminasjonsrunde. Hvordan føler du selv at det gikk?

– Jeg var jo stressa som vanlig, og mentorene sa at jeg måtte få stresset mitt under kontroll. Ellers syntes han at settet var bra, men litt kjedelig. Jeg ville servere skikkelig chill «poolside»-musikk, men har lært at «poolside» på Ibiza er ganske hardt i forhold til poolsides slik jeg kjenner dem, for å si det sånn.

Lollino (32) fra Italia var fjorårets vinner av Burn Residency og en aktiv deltaker i årets konkurranse som mentor og DJ. (Foto: Marc Sethi.)                                                                                                                                                                                                               ‘

Lyden av Ibiza

Langs bassengkanten på hotellet står de internasjonale finalistene samlet. Det er italienske Lollino som står for musikken, fjorårets vinner av Burn Residency. I år er han en stor del av Burn Residency som mentor og DJ, og i følge ham selv har konkurransen gitt ham mange muligheter og spillejobber, i tillegg til fjorårets premiepott, som skal ha gått til innkjøp av utstyr til hans karriere.

– Hva er Ibiza-house?

– La oss sammenligne det med tysk techno. Jeg bor i Berlin nå, der klubbmusikken er mye mer undergrunn. Den er mørkere og hardere. Ibiza house er også til stor grad hard klubbmusikk, men den er mer groovy og glad. Mange kaller det Balearic beats, fordi den er mer «tribal».

Balearic er betegnelsen på en eklektisk DJ-kultur som oppstod på Ibiza på midten av 1980-årene. DJ-er på nattklubber som Amnesia, Pacha og Ku spilte en blanding av rock, pop, disco og house, for klubbere som tok ecstasy (og ikke, selvfølgelig) og danset under åpen himmel hele natten til soloppgang.

I 1987 ble DJ-kulturen spredt til London av britiske DJ-er som Trevor Fung og Danny Rampling, hvor den fort ble en del av den britiske acid house-bevegelsen.

Ibiza er en del av øygruppen Balearene. Derfra kommer navnet «Balearic Beats», en betegnelse på musikken som spilles på mange av Ibizas kjente nattklubber. (Foto: Marc Sethi.)

Betegnelsen kommer av den spanske øygruppen Balearene, som Ibiza er en del av. Britisk presse omtalte musikksjangeren som Balearic beats for å beskrive den eklektiske spillestilen til den argentinske DJ-en Alfredo Fiorito på Amnesia. Typisk for Alfredos spillestil var ikke-sjangerbestemt og delvis bestemt av at det ikke kom mange nye plater i forhold til antallet timer han måtte fylle med musikk på nattklubbene til stadighet.

I dag er Balearic beats nærmest blitt erstattet med «Ibiza house», som likefullt er en betegnelse for en åpenhetskultur og holdning om at «alt er mulig», da særlig under et DJ-sett.

– Hva er det som er så kult med dette soundet?

– Ibiza er klart preget av det fantastiske været og de fine øyene. Derfor er det en rekke strand-fester her, hvor det passer bedre med lystig enn mørk klubbmusikk, i motsetning til i Berlins kjellere. Det er musikk som passer mye bedre i utendørsområdene, sier Lollino.

DJ Lollino er fjorårets vinner av Burn Residency og spiller her under International Music Summit, en årlig musikkonferanse som samler Ibizas musikkbransje. (Foto: Marc Sethi.)                                                                                                                                                                                                              ‘

Kommersiell undergrunn

Selv om mange av de anerkjente Ibiza-DJ-ene nekter å kalle seg selv for kommersielle, kombinerer de unektelig suksess, rikdom og popularitet.

– Ibiza har lenge vært dominert av to ekstreme sider, og slik er det fortsatt. Den kommersielle og undergrunnen. Et av aspektene man ikke kunne forutsett for ti eller femten år siden, er at undergrunnsscenen nesten er like mye verdt, eller kanskje enda mer verdt, enn den kommersielle businessen på Ibiza i dag, sier Pete Tong.

– Er det i det hele tatt mulig at undergrunnsscenen er mer verdt enn den kommersielle scenen? Er det ikke bare én stor kommersiell scene?

– Ja, på Ibiza er det mulig. De pengesterke går like gjerne på undergrunns-arrangementene som på EDM-arrangementene.

Tong viser til arrangementene der anerkjente DJs står på plakatene. De kan neppe kalles undergrunn, men refereres ofte til som nettopp det. Kanskje fordi at kritikerne favoriserer dem.

– Men også på disse mindre kommersielle arrangementene er det fortsatt kultur for såkalt «table spending» — rike folk som betaler mer for å få bord i VIP-områdene på klubbene.

– Det er vel ikke særlig undergrunn?

– Nei, men bordene har kommet for å bli. Jeg mener likevel at de som betaler for disse bordene nå ikke lenger bare gjør det for å oppleve David Guetta fra beste vinkel, men likefullt DJs som Seth Troxler, Kerri Chandler og DVS1, sier Pete Tong.

BBC Radio 1-programleder Pete Tong, DJ Seth Troxler og DJ Loco Dice på Hard Rock Hotel Ibiza (Foto: Marc Sethi.)

De tre nevnte, respektivt fra Michigan, New Jersey og Minneapolis, er legendariske navn i klubbmusikken. Detroit-techno og Chicago-house-legenden Seth Troxler, deep house-innovatøren Kerri Chandler og Berghain-DJ-en DVS1 har alle spilt på Jaeger i Oslo.

DE FAVORISERES AV klubbmusikkritikerne, så vel som av «folk flest» på Ibiza. Tong hevder de selger like mange billetter som de «mer kommersielle»: EDM-DJ-er som Dimitri Vegas & Like Mike eller David Guetta.

Troxler, Chandler og DVS1 var blant over 30 DJ-er som spilte på sesongåpningsfesten av DC-10 på Ibiza kvelden før, en av partyøyas mest ikoniske klubber. Line-upen lignet en festivalplakat, og bekreftet Tongs hevding om at «undergrunnen» også selger ut på Ibiza. Selv kom vi ikke inn på den utsolgte festen, arrangert av det 20 år gamle klubbkonseptet Circoloco. Kapasiteten var 1500, lite i forhold til Amnesias 5000 eller Pachas 3000, men mye for selv 30 «undergrunns-DJ-er», etter definisjonen.

Men de er kanskje det. Chicago house, detroit techno og deep house er sjeldent å høre på pop-radioene. EDM — i form av Kygo, Avicii, David Guetta og Dimitri Vegas & Like Mikes produksjoner derimot.

Likevel selger «mindre kommersielle» navn som Carl Cox, Seth Troxler og DVS1 ut VIP-bord til mange tusen kroner på Ibiza. Fordi at folk kommer til partyøya for å høre på god klubbmusikk, vil mange hevde.

Norske Thomas Skjærstad (31) på scenen under seminar på International Music Summit og Burn Residency 2017 på Ibiza. (Foto: Marc Sethi.)                                                                                                                                                                                                                                      

Mesteren

Konferanserommet på Hard Rock Hotell er dekket av logoer og pressevegger. Det er duket opp for masterclass med den anerkjente DJ-en DVS1. Den russisk-amerikanske techno-DJ-en er såkalt «resident DJ» på Berghain i Berlin, og stiller opp som en del av Burn Residency-programmet under IMS. De 26 deltakende finalistene i Burn Residency sitter på første rad.

DVS1 takket nei til Subjekts intervjuforespørsel, men vi kamuflerte oss som DJs og stilte spørsmål ved åpen mikrofon.

– Dette er ikke et teknisk spørsmål, men hva synes du, som en «resident DJ» på Berghain, om den kommersielle Ibiza-scenen?

– Jeg har alltid lurt på hvorfor jeg er her, sier DJ-en.

Salen ler, før han fortsetter:

– Det kan oppfattes som støtende, men jeg kommer til å være ærlig. Det er veldig kommersielt her, og jeg identifiserer meg ikke helt i det. Men jeg liker alltids en utfordring. Da jeg kom hit for første gang så var det svært kontrasterende med hva jeg anså som god partykultur. Med kameraer i fjeset og så videre. Men jeg kommer hit år etter år, og så lenge publikummet danser og behandler meg med respekt, så gir jeg alt jeg har tilbake, med mine beste plater.

Han forklarer at han de senere årene har merket en bedring i det han kaller Ibizas partykultur.

– Jeg spiller ikke bare mørk techno, men også med sjela. Når jeg kommer hit, så føler jeg på å kunne gi noe de ikke alltid får her på Ibiza. Men misforstå meg rett, jeg prøver absolutt ikke å endre Ibiza. Det er bare ikke verdt det, sier han.

Norske Thomas Skjærstad var også ivrig på mikrofonen.

Norske Thomas Skjærstad (31) på første rad ved DVS1 sin «masterclass» under International Music Summit og Burn Residency 2017 på Ibiza. (Foto: Marc Sethi.)

– Jeg er ekstremt fornøyd med denne uka på Ibiza, særlig med det inspirerende programmet på IMS. Jeg har fått mange nye kontakter og hørt noen sinnssykt inspirerende taler av DJ-er som DVS1 og Seth Troxler, sier Skjærstad.

– Hva var det de sa som var så inspirerende?

– Jeg følte bare at de traff meg så veldig med hvordan de tenker på sitt yrke som DJ-er. Vi har nok det samme synet på det. Også ble jeg ganske lei av meg selv for å stille så mange spørsmål i foredragene, ler han.

Italienske Lollino, som vant fjorårets Burn Residency, sier han også har lært mye på ferden.

– Og ikke minst har jeg nå endelig begynt å leve som DJ. Det er et undervurdert yrke, der man tror at alt skjer på nattestid og i helgene. Men en DJ har også potensielt svært travle hverdager, med reise og musikksamlinger, sier Lollino.

Kommersiell overflate

Klubbmusikken og de kjente DJ-ene gjør Ibiza unektelig til en «kul» øy. Både turismen og innbyggertalet har steget hvert eneste år siden 90-tallet, og stadig flere flyselskaper flyr daglige ruter til partyøya, som også besøkes i større grad enn før om vinteren.

– Hva er det dere i musikkindustrien driver med her på Ibiza egentlig?

– Ibiza er et sted for underholdning. Underholdning er en massiv del av turistindustrien på øya, så det innebærer «performers» og en infrastruktur rundt det. Det som gjør det spesielt er at Ibiza har sin sesong om sommeren. Det er få plateselskaper som er her året rundt, så på mange måter er også industrien ekstern, sier Tong.

Pete Tong (til høyre på scenen) er grunnlegger av International Music Summit på Ibiza, en årlig musikkonferanse siden 2008. (Foto: Marc Sethi.)                                                                   ‘

– Hvorfor trenger verden International Music Summit?

– Vel, vi startet det fordi at det manglet. Miami Music Conference kan sammenlignes, men avholdes i mars, og på feil side av havet. Når Ibiza-sesongen åpner er det utrolig mange viktige aktører og DJs her, og mange av dem slipper konsepter, album og så videre i Ibiza-sesongen. Vi trengte et forum for det, der vi diskuterte retningen Ibiza skulle mot. IMS fungerer også som en orientering av hva Ibiza er for hvert år, sier han og fortsetter:

– Bare inntil nylig var Ibiza en slags hemmelighet for resten av verden. De som klubbet kjente til øya, men for de fleste var det bare et ord med mange sommerlige assosiasjoner. Men nå er det på vei til å bli en verdenskjent turistattraksjon, også for familier, og med satsninger på dagtidsklubber som Ushuaïa og Blue Marlin, et slags lysere klubbtilbud.

DJ Loco Dice, DJ Seth Troxler, BBC Radio 1-programleder Pete Tong og Burns Philipp Straub. (Foto: Marc Sethi.)

Han peker også på klubben Space, som stengte i fjor, som skal rehabiliteres til å bli en del av Ushuaïas nye konsepter, Hï. Pacha ryktes også en rehabilitering i 2018.

– Hvor er Ibiza på vei?

 Ibiza har blitt en etablert, internasjonal turistattraksjon. Infrastrukturen har også utviklet seg for å tilrettelegge seg forskjellige typer turister. Det er dyrere enn det noen gang har vært, men også flere valg enn det noen gang har vært.

– Er det positivt?

– Jeg håper jo at prisnivået gir seg med konkurransen som fører med. Men hippie-stemningen har nok forsvunnet.

Ibiza er kjent for stive priser. (Foto: Marc Sethi.)                                                                                                                                                                                                                                            

Korrupsjonsskandalene

Selv om det bør være god nok business å drive de største klubbene på Ibiza, har flere av dem vært involvert i en rekke avdekkede korrupsjonsskandaler de siste 20 årene.

Journalist Stephen Armstrong, som blant annet skriver for aviser og tidsskrifter som Sunday Times, Time Out og Wallpaper, avslørte i sin bok «The White Island» i 1996 det som er omtalt som Ibizas verste hemmelighetshold. Den gangs utenriksminister i Spania, Abel Matutes Juan, hadde inntil den gang de største aksjene i kjente Ibiza-klubber som Space og Privilege.

Amnesias daglig leder ble også i fjor sommer arrestert for skatteunndragelse. Noen måneder senere ble klubbene Pacha og Ushuaïa raidet, og politiet fant i følge spanske Magnetic Magazine opptil mange millioner euro i kontanter.

Eieren av Pacha er en av Spanias aller rikeste menn. Inngangsbillettene koster sjeldent under 700 kroner, og en øl koster over 100. Med kapasitet på 3000, og som oftest utsolgt, er det lett å regne seg til at Pacha er en av verdens mest omsettende klubber.


Journalistens reise og opphold er betalt av Burn, men det er ikke lagt redaksjonelle føringer. Artikkelen er heller ikke sponset, men presenteres som et samarbeid med Burn, da Burn har tatt bildene til artikkelen på grunn av kapasitetsmangel i redaksjonen.

Nyheter

Om Subjekt

Subjekt er et tidsskrift og nettsted for etikk og estetikk i kunst og kultur. De fysiske utgavene er riksdistribuert gjennom Interpress og kommer plutselig. Magasinet ble først lansert som et subjektivt papirmagasinformat med redaktøren som eneste bidragsyter i 2012. I 2014 kom den vanskelige andreutgaven på over 240 sider, med 30 bidragsytere. I 2017 ble Subjekt.no lansert, med papirmagasinet som ryggrad. Subjekt er utgitt med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Bidra? · Annonsere? · Ris/ros/kontakt? · Les mer om Subjekt.

2017 © Alle rettigheter reservert Subjekt, utgitt av Perfektum Partisipp AS. Redaktør og ansvarlig utgiver: Danby Choi.

Twitter Auto Publish Powered By : XYZScripts.com