Den marokkanske hemmeligheten

Marokko trekkes ofte frem som et forbilde for andre muslimske land, fordi de har bevart tradisjonen sin, men samtidig klart å modernisere seg. Hva er egentlig den marokkanske hemmeligheten?

En karakteristisk fløytelyd bryter gjennom mylderet i medinaen – gamlebyen i Marrakech. Lyden kommer fra en av byens mange slangetemmere og signaliserer sufismen – islams kjente mysterietradisjon, som gjennom musikk, dans og historiefortelling undersøker ukjente terreng og spirituelle tilstander. Følger du smale veier bort fra det store markedet finner du i små butikker, krydder, lukter og smaker fra alle verdens kanter.

Plassert mellom sør, øst og vest, er landet en smeltedigel av ulike mennesker, språk, kulturer og religioner.

– Det er en mye mer levende og åpen diskusjon i Marokko enn i USA og Tyskland hvor jeg har bodd tidligere. Ingen ville derimot sagt at situasjonen for kvinner er bra her, men alle er bevisste på at ting må endres, sier Doris H. Gray, professor i kjønnsstudier og for tiden ansatt ved Al Akhawayn University i Ifrane i Marokko.

Marokko
Marokko. (Foto: Maria Lokna)                                                                                                                                                                                                                                                               ‘

Mangfoldig kultur

Tysk-amerikaneren har lagt merke til en særegen åpenhet i Marokko, som både mottar og sender ut migranter.

– Her blir mange av endringene tilført av marokkanere selv som har bodd eller bor utenlands. De er ikke påført av oss utlendinger, sier hun.

Hun får støtte fra professor Asma Lamrabet ved The Center For Women’s Studies in Islam i Rabat, som mener mangfoldet i Marokko åpner opp for nye måter å diskutere kvinners rettigheter på.

Les også: Den muslimske feministen (Kapittel 1/3 om muslimsk feminisme i Marokko)

– Diskusjonen vi har her i dag tror jeg ikke vi kunne hatt for eksempel i Egypt, Saudi-Arabia eller Algerie som ligger rett ved siden av oss. Vi er åpne mot vesten, og har alltid vært et mangfoldig land kulturelt sett, sier Lambrabet.

Asma Lamrabet. (Foto: Maria Lokna)                                                                                                                                                                                                                                                             

Progressiv lovgivning

Det finnes få marokkanske hus som ikke har Kong Mohammed VI avbildet på veggene. Mange mener at det er denne mannen som står bak mye av landets særegne utvikling. For tolv år siden vedtok han en ny versjon av familielovgivningen i landet, som markerte et vendepunkt i marokkansk historie.

– Familieloven var så progressiv at Marokko ble et eksempel for mange andre muslimske land. Da Tunisia gjorde polygami ulovlig i 1958 ble det sett på som veldig radikalt, men som et brudd på religionen. Marokkos løsning ble derimot fortsatt sett på som samsvarende med sharia, religiøs lov, sier Gray.

Professoren forklarer at det er ekstra komplisert å endre lover i land som Marokko sammenlignet med vestlige land.

Les også: Den tredje veien (Kapittel 2/3 om muslimsk feminisme i Marokko)

– Det er vanskelig å endre en lov som er basert på en hellig åpenbaring. Du kan ikke diskutere med Gud. Så dette er kompliserte diskusjoner som ikke bare handler om advokater, politikere og lovgivere – det handler også om religiøse skikkelser. Religiøse ledere må delta i debatten.

Meklerne mellom islam og feminisme

Da Casablanca ble offer for et terrorangrep i 2003 ønsket kongen å oppfordre til en mer tolerant og fredelig Islam. En løsning ble å få flere kvinner tilbake til den religiøse sfæren som så kalte murchidates, kvinnelige religiøse ledere. Disse kvinnene skulle ikke lede bønnen som en imam, men arbeide i fattige og marginaliserte områder med kvinner, jenter og familier som hadde problemer med vold eller trengte juridisk hjelp.

– Som det sies i en hadith fra profeten Mohammed: Hvis du vil lære religion, lær det fra min kone Aisha.

Det forteller Touria Debbarh. Hun er utdannet tannlege, og har arbeidet som religiøs leder i 15 år. Med et varmt smil og et imøtekommende blikk forteller hun om hvordan islam har lært henne å hjelpe andre mennesker.

Touria Debbarh
Touria Debbarh. (Foto: Maria Lokna)                                                                                                                                                                                                                                                             

– Religionen lærer oss at hvis du ser noen på feil sted i livet, skal du gå og veilede personen inn på riktig spor, sier Debbarh.

Om bare et par timer skal hun reise på pilegrimsferd til Mekka. Men til daglig jobber hun med unge mennesker, rusmisbrukere, foreldreløse eller jenter som har giftet seg i ung alder. Hver uke holder hun tre kurs i to moskeer og i en forening i Rabat. Hun ser at arbeidet gir resultater. Kvinner hun hjelper bringer kunnskapen hjem, og det påvirker hele familien.

– Jeg gjør det for Allah. Ikke for å tjene penger eller for noen andre grunner.

Ifølge professor Asma Lamrabet vil en marokkansk kvinne ikke nødvendigvis forstå hvis du forteller henne at hun har universelle rettigheter fra FN. Men om du sier det er Allah som gir henne retten til å være fri, vil dette snakke til henne. Og i dette krysningspunktet mellom feminisme og religion mener mange at religiøse ledere som Debbarh spiller en viktig rolle.

– Murchidates kan lede samfunnet videre, og samtidig være en mekler mellom religion og feminisme, avslutter Debbarh.


Subjekt i verden

16. til 22. oktober er det verdensuke på Subjekt. Klikk her eller på bildet under for mer spennende innhold fra ganske mange land.

Nyheter

Om Subjekt

Subjekt er et tidsskrift og nettsted for etikk og estetikk i kunst og kultur. De fysiske utgavene er riksdistribuert gjennom Interpress og kommer plutselig. Magasinet ble først lansert som et subjektivt papirmagasinformat med redaktøren som eneste bidragsyter i 2012. I 2014 kom den vanskelige andreutgaven på over 240 sider, med 30 bidragsytere. I 2017 ble Subjekt.no lansert, med papirmagasinet som ryggrad. Subjekt er utgitt med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Bidra? · Annonsere? · Ris/ros/kontakt? · Les mer om Subjekt.

2017 © Alle rettigheter reservert Subjekt, utgitt av Perfektum Partisipp AS. Redaktør og ansvarlig utgiver: Danby Choi.