«MARS» er et overskuddsprosjekt av de sjeldne, og norsk rap eller norsk musikk har ikke sett noe lignende. La oss håpe at dette kun er begynnelsen.
Drømmer rappere om å bli boybandstjerner, eller er det motsatt? Det nye superboybandet MARS, bestående av Arif, Unge Ferrari og ikke minst Karpe Diem, gir muligens et svar.
De hopper på en trend som bare har blitt mer og mer populær i rapverden de siste årene:
I 2017 så vi samarbeidsprosjekter mellom 21 Savage og Offset, Without Warning, produsert utelukkende av den beste rapprodusenten i fjor, Metroboomin. Travis Scott og Quavo dukket opp som Huncho Jack, og Young Thug og Future som Super Slimey.
Nå har de beste rapperne i Norge samlet seg for å gjøre det samme, forene seg, og det hele starter med et brak.
Fra en annen planet
«Jeg bruker ikke kondom» er kanskje allerede årets låt, og vi er foreløpig i januar. Låta setter i alle fall standarden for norsk hip hop hella høyt.
Smdh. Tittelen nok til at man må riste på hodet allerede. Men for mange har dette vært den låta det har vært knyttet mest spenning til: Karpe Diem har aktivt drevet geriljamarkedsføring av den i sosiale medier. Låta har også blitt teaset gjennom «Adjø Montebello» (Karpe-filmen, regissert av Thea Hvistendahl), og den var også spilt i Spektrum da Arif og Unge Ferrari hadde fullt hus.
Med linjer som «Jeg bruker ikke kondom, og hvis jeg bruker, jeg bruker Magnum» og «Hun dreper meg med sin pussy power» er det en vanskelig sang å glemme.
Dette er ignoranse på sitt beste — eller verste — alt ettersom hvordan man ser det. Samtidig er beaten så fengende at man ikke unngår og nikke med hodet.
Madcon-hyllest
EP-en fortsetter med en hyllest til det mest profilerte medlemmet i Madcon, Tshawe. Madcon ble nylig aktuell igjen etter å ha samarbeidet med Arif.
De har nytt stor kommersiell suksess med poplåter, men har nå valgt å gå tilbake til moderlandet og moderspråket. Tshawe, en showmann med stor S, blir kastet godord etter seg i sangen, som hvor bredt smilet hans her, for å ha lært Chirag om dollarglis og for sine dansemoves som setter fyr.
Beaten sampler også Tshawe fra da han var med på «Skal vi danse», som han forøvrig vant.
Deretter fortsetter det med «Jeg er lei meg», en sang basert på skiten Arif hadde på albumet sitt «Kom Så Tok Færdihh», den gang han gikk under navnet Phil T. Rich.
Sentimentalt
Nevnte Arif proklamerer at til og med G’s gråter. Det er uten tvil sentimentale saker om å ikke få dama man ønsker seg, og å føle seg alene.
Det slutter nesten like bra som det begynner, med «Jeg gråter tårer i en mansion».
Det sentimentale sporet fortsetter, det er jo tross alt et boyband: Livet smerter når man stadig har nye klær, men fortsatt er blakk. Og ingenting er gratis, selv pikken. Sangen funker bra som det siste sporet når linjen «Er du fri?» kommer mot slutten.
For er man egentlig fri i det samfunnet vi lever vi i, med karrierejag, skole, fest og relasjoner?
«MARS» er et overskuddsprosjekt av de sjeldne, og norsk rap eller norsk musikk har ikke sett noe lignende. La oss håpe at dette kun er begynnelsen.
