Nakne spørsmål

Turquoise Delight

Jens Sethzman
Jens Sethzman
Mette Ingvartsens danseforestilling «to come (extended)» avsluttes med 15 nakne mennesker som danser selskapsdansen Lindy Hop så svetten spruter. Men man kan bli ganske så likegyldig, til til og med dét.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

KOREOGRAFEN INGVARTSEN har uttalt at forestillingen kan ses som et rendyrket tredelt studie av sex: Tredje del er viet til energien og bevegelsen, første del tar for seg de fysiske posisjonene og andre del studerer lyden.

Forestillingen er stilfull og fengende iscenesatt, men klarer den å reise de spørsmålene som proklameres i programteksten? Kritiske spørsmål vedrørende vårt forhold til seksualitet, sex og pornografi i grenselandet mellom det private og offentlige, eller blir forestillingen et underholdende feelgood-bidrag som glir sømløst inn i kakofonien av seksuelle uttrykk og inntrykk vi allerede er bombardert med?

(Foto: Jens-Sethzman)

Innen samtidsdans er Mette Ingvartsen en svært anerkjent koreograf. Hun er dansk, men har bosted og base i Brussel. (Må ikke forveksles med Mette Edvartsen, en av Norges fremste koreografer.)

Helgen 26. til 28. januar gjestet Ingvartsen Dansens Hus for tredje gang, nå med forestillingen «to come (extended)». Som navnet vitner om er forestillingen en utvidet versjon. Originalen er et verk hun lagde i 2005, med tittelen «to come».

Annonse

I den 13 år gamle versjonen var koreografen med som en av fem dansere, og de holdt klærne på gjennom hele stykket. I dag har ti dansere kommet til, og tøyet kastes i andre akt.

Å tilvennes de nakne

15 dansere beveger seg inn på scenen kledt i heldekkende turkise trikoter. Draktene dekker kroppene fullstendig fra topp til tå og gjør at både identitets- og kjønnsmarkørene forsvinner, og det er umulig å skille dem fra hverandre. I grupper inntar de ulike seksuelle posisjoner som fryses og holdes, før de deretter glir videre til nye posisjoner og stillinger.

Det er nesten helt stille i rommet. Det eneste som kan høres er kroppene som glir mot hverandre, berører gulvet, samt lyden av inn- og utpust. Total stillhet når danserne fryser til skulpturer. Danserne beveger seg som en organisk og sensuell gruppe, først fritt og ledig, deretter tvungent og dirrende, noen ganger alene, men stort sett koblet på en eller flere.

Tiden dras ut, og publikum tvinges til å overkomme sin egen rastløshet. En skulle tro at denne insisteringen på varighet gjorde oss mer konfrontert med det seksuelle og tidvis pornografiske materialet vi blir vitner til, men isteden blir man tilvendt det man ser og nesten likegyldig til det som foregår.

Se utdrag fra Mette Ingvartsens «to come (extended)» i videoen under. (Eksternt innhold).

Gjenkjennelig sex

Så skjer det et brudd i lydbildet, høylytt applaus og hoing brer seg ut fra høyttalerne, lyset dempes og danserne går ut til sidene. De tar av seg draktene, og et turkist sceneteppe trekkes fram, noe som gjør at fargen beholdes på scenen selv om draktene nå er av. Kanskje dette scenografiske elementet er med for å poengtere at forestillingen nå speiler det motsatte?

Først var kroppene turkise og bakgrunnen nøytral, nå er bakgrunnen turkis og kroppene nøytrale. Refererer det til den blaserte tiden vi befinner oss i?

Kun iført hvite joggesko, og med headsett i ørene, trer danserne fram på scenekanten. Sammen stemmer de i et kor av høylytt stønning, pusting, pesing og lystige hvin. Trolig formidler de den lyden de får på øret via headsettene: Gjenkjennelige sexlyder, akkurat som vi kjenner dem fra før, fra TV og film, og oss selv.

Hvor personlig er egentlig denne muntlige seksuelle kommunikasjonen? Trolig er den ikke personlig i det hele tatt, selv om den finner sted på soverommet, mest sannsynlig har vi lært den et sted og tatt den med oss. Har vi en manglende evne til å skille mellom det private og offentlige når det kommer til sex?

Nakne spørsmål

Spørsmål som kretser rundt hvordan det seksuelle og intime er påvirket og influert av kommersielle krefter er formulert i programmet, i sesongavisa DANS, på nettsiden til Ingvartsen, i innledningen til forestillingen og i en ettersnakk med koreografen etter forestillingen. Likevel er det kanskje bare her, i andre del, at forestillingen på egenhånd reiser noen av disse spørsmålene og stiller de mer direkte til oss tilskuere.

Ingvartsen har gjort flere forestillinger som tematiserer nakenhet, seksualitet og pornografi: De to omtalte forestillingene, samt soloen «69 positions» og gruppeforestillingen «7 pleasures». Alle under merkelappen «The Red Pieces».

Under forestillingens ettersnakk lovet Ingvartsen at seksualitetens mørke sider, de som ikke fikk plass i «to come»-forestillingenes tredeling, får større spillerom i «21 pornographies», som har samme røde tematiske tråd.

Naken glede

Etter en langdryg første akt, samt en humoristisk og tankevekkende andre akt, avsluttes forestillingen med et energifylt klimaks.

Det snertne navnet Lindy Hop beskriver en dansestil som oppstod i New York sent på 20-tallet. Stilarten kombinerer bevegelser fra ulike afrikanske danser med den formelle 8-stegsstukturen i europeisk pardans. Se for deg høye hopp, spark og lett sprikende jazzhands. Hør rytmiske slagverk og blåsere, og se for deg de 15 nakne danserne, danse Lindy Hop med enorm energi og formidlingsevne. Denne livsglade sosiale dansen utgjør forestillingens tredje del og er en fest av et avslutningsnummer. 

«to come (extended)» slutter på sitt høyeste, og igjen sitter man med et stort smil om munnen, og et program i hånda som minner oss på hva vi kan reflektere over i etterkant, men det er stor fare for at den turkise gleden trumfer den potensielle diskusjonen, og at spørsmålene forblir i brosjyren.

Anmelderen er engasjert/ansatt i Black Box Teater.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof