Den første svarte superheltfilmen er et visuelt eventyr med hyperaktuell tematikk og unik historie.
★ ★ ★ ★ ★ ☆
«Black Panther» er en historie om fiksjonslandet Wakanda i Afrika, et velstående land holdt i skjul for omverdenen med sofisitikert teknologi. Kongedømmet møter stadig motstand, men filmens handling er hovedsakelig under T’Challa (spilt av Chadwick Boseman) sitt styre.
Wakanda rommer et stort lager av stoffet vibranium, brukt i avansert teknologi fra transport til våpen, men holder det hemmelig for omverdenen både for å bevare sin rikdom, men også for å sikre fred. Slik fremstår Wakanda som et tradisjonelt u-land for resten av verden.
Etter hvert viser det seg at det blir store konflikter i kongeriket, om hvordan kongen og hans medhjelpere vil at landet skal styres. Verre blir det når en gammel erkefiende dukker opp, og en tapt sønn vender tilbake.
Minner om virkeligheten
Wakanda minner om mange afrikanske land, og det er lett å dra paralleller til land som Kongo – hvor man finner verdens største koboltproduksjon. Metallet brukes blant annet i mobiltelefoner og i el-biler.
«Black Panther» foregår midt i en metropol omkranset av afrikansk steppelandskap. Det viser kontrasten mellom det tradisjonelle og det moderne, som ofte brukes for å kjennetegne mange afrikanske land. Det er forfriskende å se landet bli malt med en bredere pensel enn det som er vanlig, spesielt i kommersielle filmer.
Filmen tar også tempen på mange områder som blant annet flyktningepolitikk. Når protagonistens eks-kjæreste vil hjelpe flyktninger verden over, ved å dele teknologien som Wakandas befolkning besitter, er det lett å dra tankene mot den så nære flyktningekrisen verden i dag merker, og det evige spørsmålet som Europa står overfor: Hva er god flyktningepolitikk?
«Hvis vi lar flyktninger komme inn i landet vårt, tar de bare med seg alle sine problemer», konstateres det av en av antagonistene i filmen. En åpenbar slutning som vi har hørt utallige ganger før i politiske debatter og kommentarfelt på sosiale medier blant annet i Norge.
Våt drøm for teknofile
Noe av det beste med «Black Panther» er alle deltaljene å feste øynene ved. Spesielt de mange intrikate kostymene som blir brukt, ikke minst den supersofistikerte «Black Panther»-drakten.
Samtidig flekser filmens kvinnelige Q, Shuri (Letitia Wright) den ene avanserte duppeditten etter den andre. I en av scenene ler hun av de amerikanske våpenskuddene som regner ned på henne: «Pistoler. Så primitivt.»
For den teknofile er filmen en våt drøm.
Ikke minst er soundtracket til filmen fantastisk, med pulserende rytmer og dunkende bass. Det er vanskelig å trå feil med Kendrick Lamar på laget.
Utradisjonell superheltfilm
«Black Panther» skiller seg markant fra mange andre superheltfilmer både fra Marvel og DC. De første superheltfilmene fokuserte på karakterer som Captain America, Hulk og Thor, før det bygget seg opp til grandiose slag mellom flere superhelter, gjerne i samme film, slik som forløperen til «Black Panther», «Captain America: Civil America».
Kanskje i takt med tiden, vil noen si, med et trusselbilde som er mye mer komplekst enn for kun noen tiår siden.
Med «Black Panther» tar man det back to basics: Man unngår unødvendige slåsscener, og fokuserer heller på en god historie med et fantastisk visuelt utrykk.
Filmen går også langt i å skildre de mange moralske dilemmaene hovedpersonen står overfor, og dette driver historien fremover på en naturlig måte.
Ved siden av hovedpersonen er det et knippe gode skuespillere som inkluderer Michael B. Jordan («Creed»), Liliya Nyong’o, og vår personlige favoritt, Danai Gurira.
Kvinnelige subjekter, ikke objekter
Selv om en mann har hovedrollen, selvfølgelig, er «Black Panther» også god på å vise kvinnene som sterke beslutningstakere og i førersetet. Hollywood, take notes.
Og på alle disse måtene er «Black Panther» en god og ikke minst unik superheltfilm.
For selv om dette naturligvis er en Hollywoodfilm som følger mange klassiske spor, er historien og representasjonen helt unik. Det er herlig å se en film (i denne sjangeren!) som ikke bare er en forutsigbar samling klisjeer.
Det er også gledelig at filmen har inspirert mange, og det er tydelig på en visning på Colosseum: Mange har pyntet seg i tradisjonelle drakter for å representere sin egen bakgrunn.
Og når filmer inspirer folk til å kle seg pent, betyr den noe for folk. Sjekk bare emneknaggen #BlackPanther på Instagram.
