For tiden utforsker kunstner Ellen Grieg (69) nylontauet i sine arbeider. Nå viser hun nylonverket «Transformasjon» i Telemarksgalleriet, Lysbuen.
Ellen Grieg er født i Oslo, og vokst opp i både Stockholm, Lillehammer og Fredrikstad. Hun har sin kunstneriske utdannelse fra tekstillinjen på Kunsthøgskolen i Oslo, Kunstakademiet i Bratislava og Kunsthøyskolen i Praha.
Interessen for tekstil og farger har alltid vært der for Grieg, noe som kunne irritere lærerne til tider:
— Jeg var vanskelig – men flink – i håndarbeidsstimene. For eksempel kunne jeg omarbeide oppskrifter og materialer slik jeg syntes de burde være – ofte til et bedre resultat enn lærernes, forteller hun.
I sine nylonarbeider omformer Grieg polyamidmaterialet til former og flater, for å gi det personlighet og liv:
— Jeg omformer de tykke og tynne nylontauene ved hjelp av innfarging og krymping av materialet, samt oppløsning av selve fiberen, sier Grieg.
Farge og helhet
Selv om Grieg til tider kan bli fanget av de finurlige teknikkene, mener hun selv at farger og materialer er det viktigste.
Ofte starter hun farging av materialet før hun vet hva det skal brukes til. På denne måten får verkene hennes et organisk og levende uttrykk.
— Personlighet og liv i kunsten min kommer gradvis frem i prosessen. Jeg arbeider ofte med flere verk samtidig og lager grupper som snakker sammen. Ved å starte med farging, får jeg et større spekter å arbeide med – da nye farger kan gi ideer til former og samtaler i verkene, sier Grieg.
Hun må alltid prøve ut sine aller nyeste ideer. Når Grieg jobber opp mot en utstilling tar hun utgangspunkt i et prosjekt hun er opptatt av, og prøver å tilpasse seg utstillingsrommet best mulig.
— Jeg har hatt relativt få utstillinger, så jeg har mye materiale å ta av. Selv om jeg har mye kunst som ikke har vært vist før, må det hele tiden jobbes videre med, slik at jeg kan skape et helhetlig interessant uttrykk, forteller hun.
Tekstilkunstnernes revansje
I kunsthistorien har ofte tekstilkunsten blitt forbunnet med det folkelige, og derav vært rangert ganske lavt i det kunstneriske hierarkiet.
Først i 1964 endret Høstutstillingen reglementet for hva som kunne regnes som kunst, slik at Hannah Ryggen (1894-1970) fikk delta som første tekstilkunstner. I 2016 viste Grieg verket «Transformasjon» på Høstutstillingen.
I over 20 år har Ellen Grieg arbeidet med tekstil på Kunsthøgskolen i Oslo. Hun har tydelig opplevd at interessen for tekstil har endret seg de siste årene.
— Jeg har alltid ment at vi har tekstilkunst på høyt nivå i Norge, men når kunsthistorikere og journalister ikke har interessen av å formidle det, har feltet til dels vært usynlig.
Med en generelt økende interesse for tekstilen, har også internettet og de sosiale mediene vært med på å gjøre kunsten mer tilgjengelig.
— På for eksempel Instagram dukker det stadig opp nye overraskende følgere fra hele verden, forteller Grieg.
På Facebook finner hun også mye inspirasjon, på sider hvor det både formidles prosesser og ferdige verk. De rent faglige sidene er til stor glede for Grieg.
Hardt og målrettet arbeid
Gjennom sin karriere har Ellen Grieg jobbet hardt og målrettet, også perioder hun ikke har hatt utstillings- eller utsmykkingsoppdrag.
— Jeg har vært intenst begeistret for mine prosesser – og ganske misfornøyd til tider. Jeg har alltid visst at det er det jevne arbeidet som teller, og på den måte bevege meg sakte men sikkert fremover, forteller Grieg.
Det er alltid noe nytt som må undersøkes. Ellen Grieg har aldri klart å tenke på hva folk vil ha, hun vil finne veien til det målet hun ikke vet hva er.
— Tror du resultatet blir bedre hvis man lar være å tenke på hva folk vil ha?
— For meg blir det det. Vet folk hva de vil ha?
Under Oslo Open er hun blant kunstnerne som åpner studioet sitt, hvor man kan få et innblikk i den kunstneriske prosessen bak Grieg sine skulpturelle og fargerike kunstverk.
— Hvem håper du kommer innom atelieret ditt under Oslo Open?
— Alle slags mennesker som er interessert i kunst. Jeg har mange flotte opplevelser og samtaler med publikum. Jeg er imponert over hvor kloke spørsmål de stiller. Jeg får også mange inspirerende tilbakemeldinger som kan gi meg nye ideer eller friskt mot til å fortsette.
