Spiller i Trondheim i kveld

Charlie Skien under utvikling

Ida Madsen Hestman
Ida Madsen Hestman
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Syngerapperen forteller om kynisk musikk, bra og dårlig pop, folk han ikke liker og om hvorfor han syngerapper. 

– Jeg ser helt jævlig ut i dag.

– Er ikke det kult da? Da kan du gå litt inn i den rollen?

– Er det kult, det?

Andreas Høvset, som han egentlig heter, er spesielt trøtt i dag. Aller sist er han klar for å bli tatt bilde av. Men på spørsmål om det går bra, er det ingen tvil om at hans indre har det langt bedre enn hva skallet kommuniserer. Selv om han også har glemt bankkortet sitt og har forsovet seg til dette intervjuet.

Annonse

– Jeg slutta i jobben min i dag.

En ny æra er i gang for Charlie Skien. Gleden er stor. Aldri mer nattevakt. Nå skal han bare leve av musikken. Han tror ikke det er naivt å tro i det hele tatt. Det skal gå bra.

Hør og se «Gasslekkasje» her:

Lefler litt

«Gasslekkasje», fra tidligere i år, er hans siste singel ute i skyen. Men desto viktigere, er det hans første låt i soloprosjektet hans.

Soloprosjektet Charlie Skien er det Andreas Høvset jobber mest med om dagen. I tillegg kommer dette som han beskriver som «masse forskjellig». Det går i musikk, selvfølgelig, men både «litt klubbprosjekter» og «litt pop-ting».

Men helt hva prosjektet Charlie Skien er, det vet han ikke riktig enda.

– Det er under utvikling. Ingenting er satt. Jeg driver og lefler litt, det er en sånn pop-ting. Lefler litt.

Han anslår at soloprosjektet vil materialisere seg mer til neste år. Samtidig holder han på å utforske dette rommet, skriver skisser, og delvis pryder de i samarbeid med en produsent som enten er Vetle Junker eller Mathias Humlen.

Fra Verdensrommet

Charlie Skien ble født i Verdensrommet, nærmere bestemt duo-prosjektet med samme navn, som Andreas Høvset sammen med produsenten og DJ-en Vetle Junker startet for noen år tilbake. De var venner fra barneskolen, og har «alltid» spilt musikk sammen. Men det var først på ungdomsskolen de begynte å lage egen musikk. Først som rap-prosjekt:

– Han lagde beats, og jeg rappet. Men så begynte vi å spille generisk indie i stedet. For vi var samtidig glade i bandformatet. Så derfor morphet vi rap og indie.

Han flirer, med munnen full av et rundstykke.

– Jeg går ut ifra at jeg skriver en rap-tekst, men så blir det en indielåt. Samtidig var stilen da jeg var 14-15 år syngerapping. Det var det som var tingen.

Og det funka. De sendte demoen til Matias Tellez fra Young Dreams, på Modular. De lagde album, som kom ut i 2015.

Det er like mange år siden han møtte Emir Hindic fra Sushi x Kobe. Det var forresten på en Verdensrommet-konsert. Hindic ville stikke med ham i studio allerede dagen etter. Så klikka det bare. Softcore Untd. ble unnfanget, av to representanter fra to prosjekter – Humlen og Hindic fra Sushi x Kobe, og Høvset og Junker fra Verdensrommet.

Skjønner ikke strukturen

Men tre prosjekter er ikke nok for den sultne Høvset, som mer enn gjerne bidrar med vers på ulike produksjoner her og der, som nevnte Sushi x Kobe, for eksempel deres siste album «Døden lever lengst», samt Hester V75, Eirik Aas og Mats Polo. Det er en tilstand han trives i.

– Det er veldig givende å ha forskjellige innfallsvinkler og ulike måter å jobbe på.

Han har hele tiden vært inspirert av rap og samtidig indierock. Men for Høvset handler synegrappe-stilen hans også om hvordan han tenker, når han skriver en tekst.

– Det er enklere å skrive tekster, og rime om man tenkte at man syngerapper inni hodet. Da har jeg på en måte et system som jeg forstår når jeg leser teksten. Leser jeg vanlige rap-tekster, så skjønner jeg ikke strukturen i teksten. Jeg skjønner ikke hvordan de kombinerer ordene. Om jeg tenker at det er syngerapping når jeg leser, gir det mer mening i hodet mitt.

Hør og se «Skolebenken» her:

Kynisk musikk

Det starter alltid med imitering av andre. The Strokes-frontfiguren Julian Casablancas var den som tente noe i Høvset. Han var den første vokalisten Høvset kan erindre at han imiterte. Med raspete stemme stod han og skreik på badet.

– De første tingene til Verdensrommet er kanskje litt sånn, når jeg tenker meg om.

Han er ikke like fan av The Strokes i dag.

– Jeg hørte at Casablancas bare har tatt over hele bandet. At når de spille gig og sånn, så har bandet ett fly, også har han et eget fly for seg selv. Og så har han sin egen backstage.

Han ler av tanken. Slike folk liker han ikke.

Han liker heller ikke det han kaller kyniske låtskrivere. Det er for eksempel de som bruker alt for kort tid på å lage en låt.

– Noen folk er vant med å jobbe i sessions med pop-produsenter, og å bare smekke ut en låt på en dag. Jeg og Vetle (Junker) grinder på noe i to uker, kanskje. Eller vi kan bruke en hel dag på å skrive et riff, forteller han.

Mens noen låtskrivere er vant til å jobbe med musikk på en type måte han liker dårlig.

– Det er de som drar på skrivecamp, og sånn, og sier «okei, jeg har skrevet noen stikkord. Hva med young, blind, dumb?» Så sitter de der og smekker ut en låt på under en dag, og gnir seg i henda – «okei vi må skrive et bra refreng», og det er en sånn kynisk måte å jobbe på. Jeg tror det er forbeholdt major-artistene. Det er på et helt annet nivå. Og det er så jævlig kynisk.

– Hvorfor er ikke din musikk kynisk?

– Godt spørsmål.

– Hva gjør din musikk mer ekte da, til forskjell fra kyniske låtskrivere?

– Jeg produserer ikke for å produsere. Jeg lager ikke musikk bare for å lage musikk. Gir det mening? Man lager ikke låter bare for å lage låter, som i «åh jeg skylder labelet mitt noen låter, så jeg må bare lage noen», for å bare ha noen der.

Han tror han liker å lage musikk for å lage noe for seg selv, som han kan vise frem og stå for. Men hvorfor det er så viktig, vet han sannerlig ikke.

– Haha, har ikke tenkt så mye på det. Jeg er veldig opptatt av bekreftelse.

– Hvor tror du det kommer fra?

– Som du skal grave da? Lættis. Det her starta jo så rolig.

Hør Verdensrommets EP, Problem her:

Målet er stor katalog

– Du har i et tidligere intervju sagt at man kan lage seriøs pop også. Hvordan skiller man mellom useriøs og seriøs pop?

– Jeg tror det bestemmes av teksten, kanskje. Hva den handler om, det bestemmer om det er seriøst eller useriøst.

– Hva er useriøs tekst?

– Enkle tekster som kun handler om å feste på sommer’n. Jeg har et eksempel på dårlig pop: Katastrofe. Eller, er det pop? Hvis det er pop, så er det dårlig pop. Jeg sier ikke at kommersiell pop trenger være dårlig. Det er mange bra kommersielle artister som lager bra musikk på et internasjonalt nivå. Men man har vel hørt på poplåter og tenkt fy faen så grusomt.

Selv om han nå har planlagt å leve av musikken, plager det ham ikke at strømming ikke gir noe særlig i inntekt. Men han virker å ha tenkt ut en strategi. Det er kanskje derfor han har så mange prosjekter i sving om dagen.

– Å ha en stor katalog er en måte å tjene penger på, og du har mer å spille live. Det er egentlig bare strømming som ikke er helt der.

For han har innsett realitetene, og har ikke tenkt å bry seg mer med å gjøre noe som helst for å prøve å endre noe.

– Man må bare innrette seg etter hvordan økonomien styrer verden.

Charlie Skien har nok av problemer fra før å tenke på og skrive om.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar