Sponset innhold

– I en tid for demokratisk tilbakegang blir kulturinstitusjonene viktigere

En fremtidsstudie, levert som innspill til kulturmeldingen, peker mot at verden frem mot 2025 vil merke en demokratisk resesjon. Da vil kulturinstitusjonene bli enda viktigere, mener eksperter.

– I perioden 2008-2016 gikk andelen av verdens befolkning som lever i et velfungerende demokrati ned fra 14,4 til 4,5 prosent. Verdens siste supermakt, USA, har i perioden gått fra å være et velfungerende til å bli et svekket demokrati. I stormaktene Kina og Russland forsterkes ikke-demokratiske tendenser av statsledere som utvider sine fullmakter.

Det sier et av hodene bak analyseselskapet InFuture, Camilla Tepfers, som vil presentere funnene nærmere, og dets betydning for kulturfeltet i Norge, ved NPU-konferansen 2018 i Hamar kulturhus.

Tidligere i år leverte hun fremtidsstudien «Fremtidens kultur i et brukerperspektiv» – på oppdrag fra Regjeringen og Kulturdepartementet.

«Formålet har vært å kartlegge trender innen kulturområdet i et brukerperspektiv, og basert på disse, gi innspill til Kulturdepartementets arbeid med kulturmeldingen», skriver Regjeringen på sine nettsider.

– Ser vi en demokratisk tilbakegang for Norge også?

– I Norge ser vi en nedgang i det politiske engasjementet, både i antall som stemmer – og antall som er medlem av et politisk parti. Fremtidsstudien viser også en nedgang i andelen som har gjort frivillig innsats for påvirke en sak, og i andelene som har skrevet avis- eller nettinnlegg for å påvirke. Nedgangen blir særlig sterk blant de unge, sier Tepfers.

– «Da blir kulturinstitusjonene enda viktigere», poengterte du på Arendalsuka. Hvorfor det?

– Det vil analysen vår peke på, og dette skal jeg presentere ved NPU-konferansen. Men noe av det handler selvfølgelig om at kulturinstitusjonene er møteplasser for folk, hvor man får utvekslet tanker og idéer med hverandre. Blant annet.

Camilla Tepfers er partner og forsker i analyseselskapet InFuture. I sitt innspill til kulturmeldingen viste hun til demokratisk resesjon frem mot 2025, og at kulturinstitusjonene dermed ville bli viktigere som demokratiske fellesarenaer. (Foto: Morten Brakestad.)

Opprustning mot ny digitaliseringsbølge

Camilla Tepfers har jobbet med fremtidsanalyser, digitalisering og innovasjon de siste 20 årene. 13 av dem har hun sittet i styret for Forskningsrådet, og er medlem av Regjeringens ekspertutvalg for etter- og videreutdanning.

Hun har også gitt ut en rekke bøker, som «Konsumentkrigen» (2001) og den første norske boka om e-handel i 1997. I 2001 etablerte hun innovasjonssatsingen i DNB, hvor hun i en årrekke etterpå var sentral i arbeidet med den digitale transformasjonen i konsernet. Nå kan hun fortelle at vi står overfor digitaliseringens andre bølge:

– Verdien av den digitale transformasjonen vi skal gjennom frem mot 2025 er estimert til å være 100.000 milliarder dollar. Til sammenligning var hele verdens brutto-nasjonalprodukt 79.000 milliarder dollar i fjor.

Dette er del av det andre viktige funnet i fremtidsstudien. Hun sier at er vi inne i vår andre bølge av digitalisering.

Bente Sollid Storehaug skriver i Digital hverdag at «økende digitalisering er hovedårsaken til at halvparten av alle selskapene på Fortune 500-listen har blitt borte siden 2000. Det ventes enda større endringer på denne listen de neste ti årene.»

Digitale innovatører som Apple, Facebook, Netflix, HBO, Amazon og Google tvinger fram endringer i den ene sektoren etter den andre. De setter publikum i fokus, analyserer og forstår publikums adferd, integrerer og etablerer digitale hybrider, drives av innovasjon og bygger sterkt digitalt lederskap.

Direktør for Norsk publikumsutvikling og tidligere mangeårig informasjonssjef i Nationaltheatret, Ingrid Elisabeth Handeland, kan fortelle at dette krever digital omstilling blant kulturinstitusjonene.

– Må kunst- og kulturaktørene møte denne samfunnsutviklingen?

– Den kulturpolitiske dreiningen fra kulturell inkludering til kulturell næring forutsetter digital omstilling. Det digitale makroskiftet påvirker alle bransjer og sektorer — også kunst- og kulturfeltet, sier hun, og fortsetter:

– I den pågående omstillingen av kulturlivet, synes målet å være å øke kunst- og kulturtilbydernes konkurransedyktighet i et større opplevelsesmarked. Diskursen endrer seg. Institusjonene og kunstnerne omtales stadig oftere som «tilbydere», og publikum som «kunder». Disse endringene i språket reflekterer endringer i forståelsen av hva publikumsutvikling er, og dermed også hvilke verktøy og praksiser som egner seg.

Ingrid Elisabeth Handeland er direktør for Norsk publikumsutvikling og tidligere mangeårig informasjonssjef i Nationaltheatret. (Foto: Tale Hendnes.)

– Årets NPU-konferanse blir den viktigste noensinne

Camilla Tepfers vil presentere fremtidsstudien «Fremtidens kultur i et brukerperspektiv» ved NPU-konferansen 2018. Der vil Kulturrådet også lansere sitt nye treårige utviklingsprosjekt «Kulturøkonomi», som skal styrke kreativ næring og kulturfeltets egeninntektsgrad.

«Årets konferanse blir den viktigste noensinne», poengterer NPU på sine nettsider, blant annet på grunn av demokrati og digitalisering som tematikk, i en tid for stor omstilling i kulturinstitusjonene.

Konferansen henvender seg til de som arbeider med kunst og kultur, og som har eller ønsker seg et publikum. Der møtes også kulturpolitikere og byråkrater – folk som arbeider med å legge til rette for et mangfoldig kulturliv i Norge, både på innholdssiden og blant de besøkende.

Ved å gi innsikt i publikumsgrunnlaget, innblikk i best praksis i feltet og inspirasjon og faglig påfyll til det daglige arbeidet med å engasjere publikum, skal de ansvarliggjøre institusjonene som demokratiske fellesarenaer.

Ut oktober kan du få tak i rabatterte billetter via Ticketmaster, og også egne rabatter for studenter. Les mer om årets konferanse og se de foreløpige programmet herArtikkelen presenteres som et ledd av et betalt partnerskap i samarbeid med Norsk publikumsutvikling. Subjekt er mediepartner og co-produsent av årets konferanse.

Nyheter

Om Subjekt

Subjekt er et tidsskrift og nettsted for etikk og estetikk i kunst og kultur. De fysiske utgavene er riksdistribuert gjennom Interpress og kommer plutselig. Magasinet ble først lansert som et subjektivt papirmagasinformat med redaktøren som eneste bidragsyter i 2012. I 2014 kom den vanskelige andreutgaven på over 240 sider, med 30 bidragsytere. I 2017 ble Subjekt.no lansert, med papirmagasinet som ryggrad. Subjekt er utgitt med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Bidra? · Annonsere? · Ris/ros/kontakt? · Les mer om Subjekt.

2018 © Alle rettigheter reservert Subjekt, utgitt av Perfektum Partisipp AS. Redaktør og ansvarlig utgiver: Danby Choi.