Technoprinsesse til Bergen

Hun omtales som et av de mest relevante navnene i Berlin. I kveld spiller Nene H. i Bergen

Ekko festival
Ekko festival
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Nene H. gjør skrik og fuglekvitter om til dansbar techno. I kveld spiller hun på Østre, under den femtende utgaven av Ekkofestivalen. Vi har tatt en prat med technoprodusenten som omtales som et av de mest relevante navnene i Berlin.

Bergens hus for lydkunst, Østre, skal fylles med eksperimentell og elektronisk musikk, i tillegg til samtaler og filmvisning. De neste åtte dagene skal skal lokale og internasjonale undergrunnsmusikere spille, og festivalen utforske dette området. I kveld starter nemlig den femtende utgaven av Ekkofestivalen.

Beste Aydin, bedre kjent som Nene H., er med å starte festen under konseptet «DOUBLESPACETEKKNOPARTY». Natten dedikeres til tolv artister som tolker tekno-logisk lyd, som de selv pent kaller det.

– Min jobb er å bringe massiv lyd og full energi, og dette kan dere forvente av meg i kveld, sier hun.

Nene H. har bakgrunn som klassisk pianist. (Foto: Ekko Festival).

Mørkt, apokalyptisk, intenst

Hun blir omtalt av selveste DJ Stingray som et av de mest relevante navnene i Berlin.

Annonse

Nene H. er utvilsomt oppe i det heteste sjiktet innen elektronisk musikk nå.

Etter lanseringen av debut-EP-en i 2017, har hun jevnlig spilt på klubber som Tresor, About Blank og Rabitza Moscow.

– Som regel vet jeg hva jeg vil lage før jeg begynner. Det er en viss lyd og plan i hodet mitt, men av og til utvikles og endrer det seg gjennom prosessen og blir noe helt annet.

Nene H. blir beskrevet som del av en ny generasjon som beveger sjangrene elektronika og tekno i nye retninger. Hun bruker blant annet lydopptaker for å samle lyder og gi musikken flere lag.

Slik skaper hun det mørke, apokalyptiske og intense lydbildet hun befinner seg i, med droner og støy som gjerne infiltrerer.

– Jeg bruker nok noen elementer fra min bakgrunn som tyrker, men det er ikke sånn «hei, se jeg bruker dette tradisjonelle elementet»  eller «se, jeg er fra Tyrkia og kan gjøre dette».

Hun fortsetter:

– Det er ingen politisk grunn for meg å bringe en arabisk melodi eller buddhist chant i mine sett eller musikken jeg lager. For meg ville også vært tvilsomt siden jeg angriper musikk som en purist og minimalist.

I musikken hennes finner man imidlertid alle mulig slags lyder – blant annet opptak fra buddhistiske templer India, fugler, støy og mennesker. Lydene lever videre på klubber i form av mørk, drivende techno rundt omkring i verden.

Nene H. føler seg friere når hun lager elektronisk musikk. (Foto: Ekko Festival).

Valgte technoen over pianoet

Veien til elektronisk musikk var noe utradisjonell. Nene H. hadde egentlig sett for seg at hun skulle bli klassisk pianist. Men etterhvert som hun begynte med det elektroniske, virket plutselig denne sjangeren stadig med forlokkende.

– Det var færre regler. Jeg komponerte, gjorde feltopptak og musique concrète [opptak av lyd som blir behandlet elektronisk for å produsere musikk, red. anm.], men visste ikke helt hvordan jeg skulle produsere eller gå videre.

Etter en stund med en fot i begge leire, besluttet Nene H. å avslutte den klassiske utdanningen sin:

– Jeg innså at jeg ikke hadde gjort noe annet enn å spille piano hele livet.

Hun opplevde det som en vanskelig, men nødvendig avgjørelse:

– Å gi slipp på det eneste du noensinne har gjort og kan, og også elsket å gjøre hele livet var veldig tøft, men jeg tok det rette valget.

Hun utdyper:

– Jeg tenker at å tape er en del av vår menneskelige eksistens og at en opplever alle slags former for tap, men at til slutt går det bra om en har gode intensjoner. Men det krevde mye mot.

Nene H. ville skape sitt eget rom, hun ville skape noe nytt. Dette opplevde hun som lettere innen elektronisk musikk, enn bak det klassiske pianoet.

– Jeg opplever å kunne utvikle og utfylle meg kunstnerisk i større grad innenfor elektronisk musikk- selv om det å spille instrument på et profesjonelt nivå også har en egen kreativitet i seg. Men rent personlig fungerer det bedre å arbeide på denne måten enn å spille piano. Det føles mer ærlig for meg å produsere musikk slik jeg gjør nå.

Årene som pianist var imidlertid på ingen måte forgjeves. Nene H. opplever at det er noen likheter mellom de to ulike retningene innen musikk – begge krever både kreativitet og disiplin.

Og hun spiller fortsatt piano ukentlig:

– Når en blir fri fra reglene og plutselig får muligheten til å gjøre hva som helst, får en bare lyst til å prøve alt og gi hundre prosent. Jeg tror det var det som skjedde når jeg forlot klassisk musikk.

Nene H. åpner årets Ekko Festival i kveld. (Foto: Ekko Festival).

Protest og piano

Tidligere i år slapp Nene H. «Protest EP» sammen med Katlès, en Dj og aktiv pådriver for «female:pressure» – et nettverk for kvinner, transkjønnede og non-binary kunstnere innenfor elektronisk musikk og digital kunst.

Med låter som «Resist» og «Presist», er det lett å oppfatte «Protest EP» som politisk ladet.

 – Dette er en feminist-EP. Du kan ikke lage noe med Kaltès uten å lage en feministisk protest ut av det.

Men Nene H. vil ikke beskrive sin egen musikk som politisk.

– Når jeg produserer, vil jeg ikke påstå at det er politisk. Å lage musikk overgår alt det. Jeg tror musikk kan brukes som et politisk våpen, men ikke motsatt egentlig. I hvert fall for meg. Jeg mener en trenger tekst for å nå ut med et klart politisk budskap.

På Protest EP bruker Nene H. stemmen sin, men låtene er uten tekst og stemmen uten melodi. Tidvis består låten «Resist» kun av skrik og låten har en dyster, desperat stemning. Hyl avløses av nye hyl.

– Jeg har en kunstnerisk grunn for alt jeg gjør. Jeg står for visse ting innenfor form og uttrykk og jeg skaper meninger mens jeg materialiserer mine visjoner. Og dette er ikke politisk, men rent musikalsk.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar