Facebook, Instagram og de sosiale mediene vil, som kjent, neppe røpe hvilke algoritmiske kalkulasjoner som ligger til grunn for at du får noe opp i feeden din, mens annet innhold må vike. Følger man tusenvis, er det kanskje ikke så rart at du ikke eksponeres for alt. Men for bare noen få år siden gikk Instagram fra å være kronologiske opplistinger av de nyeste bildene, til å presentere innholdet algoritmisk, basert på dine preferanser.
Da begynte folk å spørre: Hvorfor får jeg så ubehagelig mye av han ene, og så trist lite av hun andre?
Det er all grunn til å tro at den typen innlegg som du «liker» mest, og i ordets digitale forstand, vil dukke oftere opp i feeden din.
Jeg ville heller ikke utelukket å tenke at Facebook teller sekunder når du er inne i en kommentartråd, om ikke bare hvor mange ganger du klikker på «last inn flere kommentarer», for å gi deg nettopp mer av dette innholdet. Du trenger ikke like det. Storebror ser at du engasjerer deg.
Selv om du hater en eller annen samfunnsdebattant, så vekker han eller hun engasjement og klikk hos deg. For Facebook, som vil ha deg værende i feeden for alltid, er det en selvfølge å mate deg med den typen fôr som får deg til å komme tilbake.
Slik skapes digitale ekkokramre. Du får mer av det du selv digger. Og nettopp dét er så skummelt med algoritmene. Hadde eksempelvis … Det amerikanske presidentvalget vært algoritmestyrt, ville det aldri blitt noen kvinnelig president i USA noensinne, og i all overskuelig fremtid. Algoritmer programmerer etter historiske preferanser.
Det kan være farlig, og derfor argumenterer man for at kulturlivet blir desto viktigere. Forsker Camilla Tepfers mener dette. Kulturrådet-direktør Kristin Danielsen kaller det for leirbålet i en digital tid. NPU-direktør Ingrid Elisabeth Handeland for samfunnets storstuer, hvor man faktisk kan møtes ansikt til ansikt til ansikt og være uenige, og feire det. Apropos det, sa Deeyah Khan nylig at nervesystemene våre er skapt for det, møtene, og det er jo helt sant.
Men så scroller vi. Og om det scrolles. Åååh, som det scrolles. Og for hver gang du stopper opp, lærer du algoritmene noe. For hver søte katt du liker, bestiller du en ny.
Der ligger også forskjellen mellom redigerte og sosiale medier. De sosiale mater deg med det du bestemmer deg for i underbevisst tilstand. Mens de tradisjonelle mediene redigeres rasjonelt.
I stor grad kan du overstyre dette ved å for eksempel skjule det du ikke vil ha i feeden din. Det er gjort med et par tasteklikk. Men det føles ikke bra, heller fomo, å blokkere folk fra å nå deg. Hva om du går glipp av noe?
Dagens hard-to-swallow-pill: Du må gå glipp av noe, vennen. Og det kan du gjøre ved å ta vår oppfordring: For hver nye du følger, så må du slutte å følge en. Og her er tolv kunstagrammer å følge. Hvorfor ha stygg feed, når den kan være fin?
@arthandlermag #arthandler
Hvordan håndteres kunsten? Og hvordan blir en utstilling eller et kunstverk til?
Med endeløs logistikk, blant annet, som innebærer frakt, montering og en kunstners fantasis grenser. Art Handler er det første magasinet i verden som dedikerer seg til å vise kunstscenen «behind the scenes». De feirer det daglige arbeidet med kunst, og som for de fleste har en glamorøs og elitistisk front-end.
Back-end er derimot for mange heller det motsatte. Endeløse dager i atelier, visningsrom og whatnot, der man må ty til kreative løsninger på kreative problemstillinger. Verk skal henge i vater, men på skeive vegger. Trær skal inn i museumslokaler, fordi at … kunst.
Noen montører kan i snapshot-øyeblikket se ut som de driver med det minst meningsfylte i hele verden, og det er også underholdende innhold til feeden. Ja, da, det skal selvfølgelig bli store kunstverk av dette, og veien dit; utforsking av materialitet, kunstnerisk research og alt dette er viktig del av arbeidet og sluttresultatet, men jo, da, også morsomt.
@saeterjoergensen #sjcontemporary
Eirik Sæter Jørgensen er mannen bak Sæter Jørgensen Contemporary. Ikke at det er noe du må kjenne til, men han er en fyr med eget firma titullert etternavnet og dernest «contemporary». En stilig fyr. Tidligere redaksjonsmedlem i Natt&Dag, hvor han skrev om kunst, blant annet.
I dag spesialiserer han seg innenfor fransk og skandinavisk samtidskunst. Instagram-profilen hans har blitt et slags kuratert nettgalleri. Han bruker lagrede stories elegant ved å vise fram arbeider av kunstnere han representerer, som Frode Felipe Schjelderup og Vincent Sarda.
Hvis du vil ha mer farge i feeden, så bør du følge ham nå. Noen ganger skamløse, men kule, art selfies.
@thewhitepube #thewhitepube
Zarina Muhammad og Gabrielle De La Puente har det siste året bemerket seg som unge, feministiske kunstkritikere. Med eget nettmedium, hvor de publiserer podcaster, kunstkritikk og kunstnyheter, har de fått en stor følgerbase for de som interesserer seg for feministisk kritikk og kunstkritikk. Og andre.
De er særlig aktuelle i 2018, der ideologi har preget kunstdebatten internasjonalt. Jentene i The White Pube mener at kunstkritikken har vært i overflod av «white male nonsense». De er godt på vei i å få til endringer i Liverpool og London.
@kunst_jeg_liker
Kunst jeg liker. Hvem er dette «jeg»? Ironisk nok, vet ikke Subjekt. Subjektet er jo det erkjennende jeg-et. Og dessuten bør vi, som kunsttidsskrift, vite hvem «jeg»-et i den norske Instagramprofilen @kunst_jeg_liker er. Men denne gang ei, og hva så. Kunstagrammer blir desto mer spennende av sånt, og det er front-enden vi følger, for sin vakre feed. Fylt til randen med kunst jeg nærmest utelukkende liker.
Det skal vel ikke være nødvendig å anmelde hvert eneste verk, men det vitner om en profil med god smak. Ganske lik smak som meg, egentlig. Vent, a. Er det meg?
@kunstsammler
3.648 bilder i feeden, i skrivende stund. Om denne kunstsammleren, med to m-er, som vel betyr at profilen er tysk, faktisk eier alle disse maleriene og andre kunstverkene, så … hadde det vært temmelig sjukt. Det er i alle fall temmelig vakkert.
Men med Instagram-profilen sin gjør han eller hun det temmelig offentlig. Nomineres til denne listen for sin gode smak, rett og slett. Det vil gjøre dagen din bedre. Følg @kunstsammler.
@henrikplacht
OK, vi er inneforstått med at så snart vi begynner å nevne kunstnere på denne listen, så kan det så fort bli så utrolig mange flere. Men Henrik Placht er en kunstner som er aktiv på Instagram, og som vi har hatt stor glede av å følge lenge. Det har selvfølgelig mye å gjøre med hans spennende teknikk og flotte verk å gjøre. Men også fordi at det er en god blanding av både verk og personlige og dagligdagse bilder fra en kunstners hverdag.
@arthjelt
Vi tenker å ta kudos for denne opplistingen en gang i fjern fremtid. @Arthjelt, hvis virkelige navn er Julie Hjelt Wold, er student ved Einar Granum Kunstfagskole og har bare 200 følgere på Instagram i skrivende stund. Hun nomineres til denne listen fordi at hun ser ut til å være en kunstner man bør følge med på. Og hvordan gjør man det i 2018? Slik: Klikk «følg».
@christiantunge
Hvem er bedre egnet til å «instagramme», enn proffe fotokunstnere? I kjent – og etter hvert ganske norsk – still life-stil dokumenterer Christian Tunge egne arbeider og alt annet som inntreffer. Slag i trynet, for eksempel (han driver med BJJ. Neeei, ikke det, men Brazilian Jiu Jitsu, for så vidt en kampsport som billedkunstner Gardar Eide Einarsson også driver med. Dem om det). Det som er interessant med å følge kunstnere og særlig fotokunstnere på Instagram, er å se hvordan konstruksjoner i verden blir til komposisjoner i feeden. Hva ser egentlig en kunstner, som vi ikke ser? Hva er det de velger å ramme inn?
(Presseetisk fotnote: Christian er en venn av meg. Men han har bra Instagram for det om. Det må du selv bedømme.)
@classicalartshit
Lol! Hvem sa at klassiske malerier var kjedelige? Eh, alle. Classical Art Shit «tekster» 300 år gamle malerier, og gjør dem om til memes. Noen av dem er bare litt morsomme, men flere av dem er veldig morsomme. Derfor verdt å følge. Men også fordi at denne typen humor faktisk gir nye perspektiver på gammel kunst. Bokstavelig talt.
@bok_finken
Christian Tony Norum er en av kunstnerne i landet det er knyttet størst forventninger til. Det er ikke så rart. Han har stilt ut på Munchmuseet, MoMA i New York, Kunstnerforbundet, UKS, Høstutstillingen og en hel rekke andre steder i Oslo, Norge og verden, og blitt tildelt Sparebankstiftelsens kunstpris. På Instagram viser han både egne og andres verk, og hvordan de blir til, og at han tydeligvis elsker å male ute.
@andretehrani
Han har markert seg som en av de mest spennende unge billedkunstnerne i Norge. Vi vil i alle fall mene det. Instagrammen hans er full av egne arbeider, der han utforsker kunst for kunstens skyld. Det er et herlig pust fra kunst som proppfylles med mening. Tehrani byr heller optimal form og farge, á la André. Mellom bilder av egne verk, poster han populære Instagram-still life-foto, en sjanger man vel aldri kan gå lei av.
@bradtroemel
Brad Troemel, født i 1987, er en amerikansk kunstner, skribent og lærer som bor i New York. Han er mest kjent for å ha utviklet Tumblr-nettstedet The Jogging, som fikk stor følgerskare for sitt fokus på «post internet»-kunst.
Disse har han nå tatt med seg til sin Instagram-feed, hvor han utleverer seg kritisk, via memes, til det meste som handler om kunst. Han har en bachelor i kunstkritikk fra Art Institute of Chicago og en master i samtidskunst fra New York University. Instagram-profilen er full av vanskelig kunstkritikk, men hvis du vil følge med på en morsom og viktig stemme på den unge kunstscenen i New York, er det verdt å prøve å følge med.
@jerrysaltz
Tenk å være kunstkritiker og ha 327.000 følgere på Instagram.
Jerry Saltz er en av verdens mest anerkjente kunstkritikere, og jobber for New York Magazine. I 2018 fikk han Pulitzer-prisen for kritikk. Eh, følg ham.
