Privat
Svineinfluencer

Når ekstrem kjendispåvirkning blir den nye normalen

Hvis du synes at jeg høres ut som en hater nå, er du en del av problemet, skriver Subjekts psykologispesialist*, Maha Kamran.

Velkommen til en æra for ekstrem kjendispåvirkning. Slik lyder den oversatte tittelen til Forbes’ artikkel om amerikanske kvinnelige billionærer.

Dette ble presentert med Kylie Jenner på forsiden, som et tydelig symbol på dagens suksesskriterier. Hun har nemlig, som en av mange nettbaserte kjendiser, vokst ut av asken fra en døende reklamebransje, og inn i en ny markedsføringsstrategi.

Det er snakk om influencer marketing i sosiale medier.

Som kjent har antall følgere, alder og kjønn aller størst påvirkning på følgernes engasjement i denne typen markedsføring, selv om dette på mange måter ikke variabler som får oss til å kjøpe noe i det virkelige liv.

Online-kjendiser får oss til å tenke på salg som noe helt annet enn en kynisk måte å tjene penger på. Personer med nettstatus kan i kombinasjon med nettbaserte butikker skape en tåkete og impulsiv kjøpsbeslutning.

Så hvorfor er vi ikke de samme skeptiske konsumentene på internett overfor disse kjendisene, slik vi er i virkeligheten?

Les også: Det ser ut til at museene har blitt smittet av svineinfluencer, skriver Danby Choi

Selger falske lepper

I praksis er ikke Kylie Jenner bare en ringvirkning av sin søsters korte pornostunt, men også sine skjønnhetsoperasjoner, som nå er årsaken til at hun genererer penger.

Hun har nemlig justert seg selv til nettets skjønnhetsideal. Hadde Jenner for eksempel ikke hatt de falske leppene sine som en slags merkevare, ville hun trolig ikke solgt leppeprodukter i like stor grad.

Den samfunnsbevisste delen av vår oppmerksomhet vet at vår etterspørsel etter produktet egentlig kommer av vår etterspørsel etter leppene, men når internett setter standarden for hva som er attraktivt, investerer vi ikke som de rasjonelle, kritiske, personene vi er. For influenserne, eller påvirkerne, sørger for at vi blir usikre om det vi allerede har er godt nok, og på den måten tjener de.

Påvirkere er det regjeringen nå velger å kalle den gruppen de ser seg nødt å sette en begrensning for. Dette er nettopp fordi vi kanskje ikke er kritiske nok i møte med influencer-selgerne på internett.

Les også: Snapfiltrene gjør den virkelige verden mindre attraktiv, skriver Maha Kamran

Personlige, men kommersielle utleveringer

At reklame misforstås som åpenhet, er en fallgruve. Det mangler et tydelig skille fra når en privatperson for eksempler markedsfører merkeklær, til en personlig utlevering.

Ja, mange har blitt flinke på å merke eller hashtagge innleggene sine som sponset. Instagram har også laget en slik funksjon. Men følgerne er ikke i like stor grad bevisste på hva det betyr. Det kommer kanskje med tiden.

Men nettbaserte kjendiser selger ikke bare produkter, men også konstant nærvær og innsikt til sine liv på Instagram, Snap og Youtube. Vi kommer derfor under huden deres, og som gode venner, blir influenserne de som påvirker våre beslutninger i størst grad.

Psykologisk har det ikke lenger så mye å si at det merkes som reklame; vi stoler etter hvert på dem. «#Ad» betyr at innlegget er kjøpt og betalt, og at det påvirkeren skriver som mening egentlig ikke har noen ting å si, det er publisert fordi at noen har betalt for det. Influenseren støtter ikke nødvendigvis produktet. Noen velger å legge til at «Dette er reklame, men jeg elsker faktisk produktet». Det kan jo stemme, men det kan også stemme at influenseren faktisk elsker produktet fordi han eller hun er betalt for å gjøre det.

Myndighetenes vurdering er at påvirkerne gjennom sine plattformer kan påvirke negativt, og blant annet bidra til en følelse av kroppspress. Med tanke på at sosiale medier belønner narsissistiske trekk, er det en naturlig slutning å vurdere det som en plattform der selvskryt vil eskalere.

Nettbaserte kjendiser kan tillate seg å feile, manipulere, bevisstgjøre, inspirere og opptre motstridende med seg selv. Deres side av saken er alltid tilgjengelig og ofte foretrukket. De er disiplene av vår hypermoderne kultur med selvrealisering som profet og det optimale livet som Gud.

Les også: Seksuell trakassering kan forklarer biologisk, men det betyr ikke at vi skal oppføre oss som sjimpanser, skriver Subjekts psykologispesialist, Maha Kamran

Fra jantelov til bromance

Hvis du syntes jeg hørtes ut som en hater nå, er du en del av problemet.

Det skjedde nemlig i det stille at janteloven ble erstattet med bromance og womance.

Vår beste beskyttelsesmekanisme mot andres påvirkning, var tidligere å kunne være kritisk til det vi ble presentert. Nå er det nesten sånn blant unge på sosiale medier at man skal elske og respektere alt man ser. Hvis vi ikke liker noe fordi det er for drøyt eller for utleverende, så får vi holde det til oss selv. I troen om at det er den nye typen utleveringer og innlegg som er den nye normalen, forblir du bare en hater.

Den viktigste delen av diskusjonen om retningslinjer for påvirkere på nett bør derfor omhandle dét.

Skal vi sensurere influensere, eller påvirkere, bare fordi de presenterer noe som i deres verden begynner å bli normalt? Hvordan blir vi som mennesker av denne nye normalen?

*Med psykologispesialist menes det en som har mastergrad i psykologifaget, og ikke en klinisk psykolog med profesjonsutdanning.