Lanseringen av et luftslott

Nye Nasjonalmuseet er planlagt åpnet i 2020. (Foto: Statsbygg.)
Nye Nasjonalmuseet er planlagt åpnet i 2020. (Foto: Statsbygg.)
Slik blir åpningsutstillingen på det nye Nasjonalmuseet! Nei, vent. Det var den tentative ingressen, det.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Nasjonalmuseet lanserer ingenting.

Med tittelen «Lansering av åpningsutstillingen i det nye Nasjonalmuseet», var det med stor nysgjerrighet en norsk kunstelite pluss venner møtte opp på Vestbanen i dag. Subjekt inkludert.

Samlingsdirektøren i Nasjonalmuseet, Stina Högkvist, åpnet seansen for det spente publikummet:

– Dette er en stor begivenhet for oss.

Klart det. I 2020 åpner Norges dyreste kulturbygg ever, til den nette sum av seks milliarder. NOK 6.000.000.000,-. Begivenheten er å lansere hvilken utstilling som for alltid vil huskes som den første. Åpningsutstillingen i det nye Nasjonalmuseet.

Annonse

Og ikke bare det. Det hele skal foregå i den mildt sagt omstridte alabasthallen, som ikke lenger blir bygget i alabast, men kanskje marmor, kanskje glass. Hvem vet.

Det vi vet er at tak-hallens 2.400 kvadratmeter skal fylles med kunstutstilling slik at folk helst ønsker å komme tilbake, eller kanskje overbevise om at dette, som trolig er Norges mest debatterte visningsrom noensinne, var verdt det.

Er du spent?

Vi også. Nasjonalmuseet også.

Nye alabasthallen blir ikke bygget i alabast likevel. Utstillingshallen på taket av nye Nasjonalmuseet på Vestbanen har vekket store debatter. (Foto: Nasjonalmuseet/Statsbygg.)

Norsk gruppeutstilling

Norsk gruppeutstilling.

Det er det vi vet, etter en time på lansering. Noe vi for så vidt visste fra før, gjennom hemmelige kilder.

Nei, Nasjonalmuseet har ikke turt å ta noen beslutning helt enda. Ja, hvilket betyr at de nesten ikke lanserte noe som helst i dag. Man kan nok heller kalle dagens arrangement for en teaser, og at vi er blitt lurt til Vestbanen for å komme med innspill.

På en måte, i alle fall, med mindre vi velger å se fint på det:

– Vi ønsker å være åpne i den mest sårbare fasen, sier kurator Randi Godø.

Vi som håpet på en liste over kunstnernavn å lansere i dag, kan drømme videre. Nasjonalmuseet er altså der hvor de (velger) å åpne opp for publikums innspill i selve prosessen.

Det er i utgangspunktet en fin ting, men at dagens arrangement har blitt gitt helt feil tittel er en annen sak. For etter en time på «lansering», vet vi enda ganske lite.

Men heldigvis noe.

– Vi kommer ikke til å invitere kunstnere som allerede er representert i samlingen, sier Geir Haraldseth.

Han er en av de to kuratorene bak utstillingen, og forteller videre at de skal fokusere på «den norske sokkelen»: Kunstnere som både lever og arbeider i Norge.

Så, når vi ikke vet hva det blir, kan vi jo bruke elimineringsmetoden for å luke ut hva det ikke blir: Internasjonalt, eller norske kunstnere som bor og arbeider i utlandet.

– Tanken er å utfordre hierarkiet som eksisterer i kunstverdenen, og åpne for nye stemmer på det norske kunstfeltet, sier Haraldseth.

Det blir litt av en hall, ingen tvil. Men hva skal den fylles med, spør Subjekts kunstredaktør. (Foto: Nasjonalmuseet).

Leter med lupe

– Dette er første gang vi letter på sløret, og gir innblikk i åpningsutstillingen i marmorhallen, fortsetter Högkvist.

Og hun har jo helt rett, men det er bare litt kjedelig, når det er alt vi får.

Videre bekrefter samlingsdirektøren at det blir en norsk samtidskunstutstilling og bruker tiden på å vise noen snutter: Kunstnere og kuratorer i samtale om kunstverk. Særlig klokere blir vi likevel ikke.

Men de lanserer arbeidstittelen, som virker som det modigste valget hittil. «Lupe og speil». I 1:1-forhold med følgende sitat:

– Vi har sett på kunstverdenen i Norge med et forstørret blikk det siste året, sier Randi Godø.

Slik starter en omfattende gjennomgang av Nasjonalmuseets inkluderende praksis. Alldeles flott og uangripelig fredagstaco med mild Santa Maria-saus om at Nasjonalmuseet har vært opptatt av å møte norske kunstnere i sine egne omgivelser, for å kartlegge situasjon og status for norsk samtidskunst:

– Vi har allerede møtt 180 kunstnere i blant annet Kristiansand, Stavanger, Sandnes, Trondheim og Kautokeino. Tromsø og Øst-Finnmark står for tur, sier Gøve.

De regner med å ha møtt godt over 200 kunstnere når researchfasen er ferdig.

– Vår metode er å være oppsøkende og inviterende. Derfor lanserer vi før lista over kunstnere er klar.

Vakkert. Veldig nasjonalmuseumsk. Nå gleder vi oss til å lanseringen av åpningsutstillingen i det nye Nasjonalmuseet.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar