Slik ser maksimal kunstnerisk frihet ut. Resultatet er en forfriskende feberdrøm

De siste to ukene har kunstskolen Strykejernet hatt besøk av ingen ringere enn Bjarne Melgaard. Resultatet er utstillingen «Up and coming». Akkurat som tittelen insinuerer, vises det her kunst skapt av de unge og lovende elevene – i samarbeide med Melgaard. Førsteinntrykket av utstillingen kan være en smule overveldende. Hver kvadratcentimeter er dekket av en […]

De siste to ukene har kunstskolen Strykejernet hatt besøk av ingen ringere enn Bjarne Melgaard. Resultatet er utstillingen «Up and coming». Akkurat som tittelen insinuerer, vises det her kunst skapt av de unge og lovende elevene – i samarbeide med Melgaard.

Førsteinntrykket av utstillingen kan være en smule overveldende.

Hver kvadratcentimeter er dekket av en eller annen kunstnerisk utfoldelse. Her er det ikke bare malt på lettet, men på alle tilgengelige vegger og flater. Midt i rommet ruver et fargesprakende telt, luften er fylt av lukten av maling, støv, lyden av teknomusikk og en mumlende lydinstallasjon.

Les også: Slik har du ikke sett Bjarne Melgaard før

Annonse

Ingen bad trip

Den overveldende sanseopplevelsen føles både som en feberdrøm og som om du har utforsket diverse typer narkotika på samme tid. Men «Up and coming» er ingen bad trip.

Etter det noe blendene førsteinntrykket, er det likevel flere verk som trenger seg gjennom den visuelle støyen. For selv om helheten er leken, så er dette langt ifra en uskyldig utstilling. I Melgaards stil er det mang en profan glose å spore i veggmaleriene, og flere verk inneholder mer voksent innhold.

Elias Forberg viser den voldeligste siden av internett med skjermbilder fra den nå opphørte sjokksiden BestGore.com, som spesialiserte seg på den mørkeste delen av menneskelig voyeurisme. Men også her er det en menneskelighet tilført med påskrifter av typen «wish you were here». Om det er ironiserende eller bønnfallende er nok opp til den som ser.

Ved siden av står et selvportrett av Buster Bruun, som nærmest en iscenesatt betrakter. Ett av mange eksempler på uventet samspill som kommer frem om man ser lenge nok på utstillingens mange deler.

Les også: Torgersen i storform. Slik har du aldri sett ham før

Evig prosess

På en annen vegg har Viktoria Måne Svendsen tatt i bruk det som tilsynelatende er restmaterialet etter å ha laget et maleri, og satt det i sentrum. Lagene av maskeringstape, plastfolie og malingsøl får en taktil virkning, som nesten oppleves grotesk.

Hele «Up and coming» handler nok mer om helhetene, og det som er skapt sammen, enn de enkelte kunstverkene. Teltet midt i rommet, som er flankert av en neongrønn kvinnefigur, har både lyd og video. Her finner du også Strykejernets geit, for anledningen drapert med en truse. Det er også et bord fult av sigarettpakker og reseptbelagte piller. Igjen kan det barnlige ytre maskere det mer voksne materialet.

Langbordet som strekker seg langs den ene kortveggen, er en manifestasjon på kunstens evige utvikling. Her lages det nye plakater og andre verk gjennom hele utstillingsperioden. Den kunstneriske prosessen er langt ifra ferdig. Plakaten som både er brukt for å promotere utstillingen, og som dekker bordflaten, er forøvrig et gammelt bilde av Melgaard selv.

Kanskje drømmer kunstneren tilbake til sine yngre dager, da livet var mindre preget av rettighetsstrid og kommersielle krefters interesser?

Les også: Høstutstillingen har befridd seg fra tidsånden. Det er ikke nødvendigvis positivt

Fri for kommersialisme

Visst er det noe av både verk og uttrykk som kan sees både som uferdig og naivt. Det er uraffinert, tidvis ubehagelig, og kan oppleves som både grelt og stygt. Men dette er ikke bare litt av sjarmen, det er også det som gjør kunst i dette stadiet av et kunstnerskap så interessant. I overfloden av ideer er utviklingen av det kunstneriske uttrykket potent.

Det er befriende å observere kunstnere i denne fasen, hvor de ennå ikke er blitt krøket av bransjens tøffe kår, kommersielle krefter eller de institusjonelle rammene. Kanskje er det kunst i sin frieste form?

Selv Melgaard virker firere her. Hans hjelpende hånd er klart synlig i dette samarbeidet, og selv om det er både drøyt og kjærkomment, så er det ikke mye å se til den nihilismen som har preget noen av hans senere utstillinger. Kanskje har også Melgaard her funnet tilbake til det lekne ved å skape utenfor rammene av forventning?

Les også: Ønsker mer effektiv ressursbruk hos Munchmuseet

Mange kokker, mye malingssøl

Du kan se og se og se i «Up and coming» og fortsatt oppdage nye ting: Det er uttrykk, skrift, gjenstander og iscenesettelser over alt. Selv mellom vinduene henger to badehåndklær designet av Melgaard.

I beste mening er dette en visuell gavepakke, men det må sies at det også tyder på en viss mangel på retning. Kanskje er det produktivt å la kreativiteten flyte fritt. Mye i utstillingen tyder på det. Fra et rent narrativt perspektiv kunne imidlertid det hele vært noe mer strømlinjeformet.

Dette er nok ikke en utstilling som viser frem enkelte kunstnerskap, men heller hva som kan blomstre når man jobber sammen.

«Mange kokker, mye søl», klinger ikke feil når man ser på de malingsdruknede veggflatene, men fandenivoldskheten, prøvingen og feilingen og friheten, skinner likevel gjennom. «Up and coming» er kanskje overveldende, men det er også forfriskende å se den neste generasjonen kunstnere utfolde seg med støtte fra en av samtidens store.