En skulderoperasjon skulle hjelpe Sofie Haughom tilbake til et aktivt liv. I stedet våknet hun med komplekst regionalt smertesyndrom og smerter som morfin knapt kunne dempe. Fysioterapeuten hadde levd for fjellklatring og skikjøring, og reiste verden rundt. I romjulen 2007 skadet hun skulderen. Det hun først trodde var udramatisk, endte med en operasjon i juli […]
En skulderoperasjon skulle hjelpe Sofie Haughom tilbake til et aktivt liv. I stedet våknet hun med komplekst regionalt smertesyndrom og smerter som morfin knapt kunne dempe.
Fysioterapeuten hadde levd for fjellklatring og skikjøring, og reiste verden rundt. I romjulen 2007 skadet hun skulderen. Det hun først trodde var udramatisk, endte med en operasjon i juli 2008 og komplikasjoner som snudde livet på hodet.
I dag leder hun organisasjonen Stopp lidelsen og kjemper for bedre tilgang til medisinsk cannabis. Smertesyndromet omtaler hun som «selvmordsdiagnosen».
– Det er tøft å leve med.
Det var som om noen hadde satt fyr på kroppen hennes.
Tilstanden kan gi sterke, vedvarende og invalidiserende smerter. Selv lett berøring kan gjøre intenst vondt.
Les også: – Jeg vil vise at jeg er mer enn sykdommen
Nektet å akseptere legenes dom
– Smertelegene sa at jeg måtte lære meg å leve med det, og dømte meg til et liv i evig pine. Men jeg var lenket til en lenestol, og jeg aksepterte ikke dommen fra legene.
Andre pasienter fortalte at de hadde blitt bedre av cannabis. Men Haughom er oppvokst i det hun beskriver som et pietistisk miljø på Vestlandet, og det satt langt inne å forsøke.
Til slutt tok hun likevel motet til seg.
– 20 minutter etter inntak var smertene mer eller mindre borte. Jeg satt igjen med prikking i kroppen, sier Haughom.
Hun leste seg opp på forskningen og fikk etter hvert medisinsk cannabis på resept med hjelp fra fastlegen. Likevel må hun fortsatt reise utenlands for å hente medisinen.
Les også: Gutter får dårligere psykisk helsehjelp enn jenter
Kampen for medisin
Reisene til kontinentet er både kostbare og uforutsigbare.
– En gang opplevde jeg at den utenlandske legen jeg må via, var blitt syk. En annen gang var det tomt for medikamentet på apoteket, sier hun og legger til:
– Det er et ekstremt stressnivå. Man vet jo at flyet går hjem igjen, men ikke om man vil rekke det. Man må ut med mellom 15.000 og 20.000 kroner og vet ikke om man kommer hjem med medisinen før man er tilbake.
Dessuten er det ikke alle pasienter som klarer reisen.
– De blir overlatt til et illegalt marked og må kjøpe cannabis på gaten fordi de ikke er friske nok til å klare turen til utlandet. Det begynner å bli mange slike pasienter i Norge i dag, sier Haughom.
– Utover manglende medisinsk oppfølging får de også varianter med annen sammensetning av virkestoffer enn det som brukes medisinsk, samt andre bivirkninger. Situasjonen er svært vanskelig for pasientene. Derfor har jeg involvert meg.
Les også: FHI: Flere dør av sterke smertestillende medisiner enn av heroinoverdoser
Befolkningen er åpen for medisinsk cannabis
Gjennom Stopp lidelsen samarbeider Haughom med norske og utenlandske forskere for å spre kunnskap og finne en vei ut av uføret.
– Når man oppdager et alternativ som kan hjelpe folk som er lammet og isolert av sykdom, kan man ikke ta fra dem muligheten til å forsøke det. Slik kan vi ikke ha det.
Stopp lidelsen møter likevel stengte dører. Haughom mener uvitenhet er en del av forklaringen.
– Stigmaet rundt medisinsk cannabis er stort, men folk vet egentlig ikke hva de snakker om, sier hun til Subjekt.
– Det vi i Stopp lidelsen jobber for, handler ikke om rus. Det handler om medisin.
En undersøkelse fra Infact i 2026 viser at 61 prosent av nordmenn mener medisinsk cannabis bør kunne forskrives når andre godkjente legemidler ikke gir god nok effekt. Bare 19 prosent var kritiske.
Men den som tror cannabis som medisin er en nymotens idé, må bla lenger tilbake i historieboken.
Les også: Fødsel er mer enn medisin
Fra medisin til rusmiddel
Cannabis har en flere tusen år lang historie som medisin, og sporene finnes også her hjemme.
Da arkeologene i 1904 gravde ut Osebergskipet, som stammer fra rundt år 820, fant de cannabisfrø på en av kvinnene om bord. Forskerne tror hun kan ha brukt cannabis som smertelindring – kvinnen hadde nemlig kreft.
Senere kunne norske pasienter kjøpe cannabispreparater lovlig på apoteket. Etter krigen fikk planten fotfeste som rusmiddel i jazzmiljøene i Bergen og Oslo, før bruken skjøt fart med hippiebevegelsen. Debatten dreide bort fra medisin til å handle om rus som et samfunnsproblem.
Norge forbød all bruk i 1965. Seks år senere startet USAs president Richard Nixon «krigen mot narkotika». Privat mente han at cannabis ikke var så farlig. Kampen mot bruken var imidlertid populær, og ga Nixon en mulighet til å ramme politiske fiender.
Les også: Han startet krigen mot narkotika. Privat mente Nixon at marihuana ikke var så farlig
Medisin – ikke rus
På begynnelsen av 1990-årene oppdaget forskere det endocannabinoide systemet, ECS. Kroppen produserer selv cannabinoider som blant annet påvirker smerte, appetitt, humør, stress og immunreaksjoner.
– ECS hjelper kroppen med å opprettholde en naturlig balanse, sier Haughom.
Cannabisplanten inneholder også cannabinoider som CBD og THC. CBD gir ikke rus, mens THC kan gi rus. Begge brukes medisinsk, men virkningen i kroppen forteller ikke alene hvilke sykdommer de kan behandle.
I Norge regnes alle cannabisekstrakter som narkotika, også CBD-produkter med så lite THC at de ikke gir rus.
Forskere undersøker CBD mot blant annet søvnproblemer, angst og smerter. Harvard Health omtaler lovende funn, men understreker også at begeistringen har løpt foran forskningen. Hvor godt behandlingen virker, avhenger av både preparatet og tilstanden.
Noen THC-holdige legemidler brukes mot kvalme ved cellegiftbehandling og nedsatt appetitt ved aids. I Norge brukes kombinasjonen THC og CBD i Sativex mot muskelspastisitet ved MS.
I Storbritannia har leger kunnet forskrive medisinsk cannabis siden 2018.
– En studie derfra viser at nær halvparten, 49 prosent, av dem som bruker medisinsk cannabis, tar det mot fysiske smertetilstander. 41 prosent tar det i forbindelse med psykisk lidelse, mens resten bruker det mot nevrologiske lidelser og andre tilstander, sier Haughom.
Les også: Svært nøkternt om legalisering av narkotika. Kanskje for mye?
Peker på systemsvikt
Forbudet i 1965 rammet også medisinsk bruk, forteller Haughom. I 2016 åpnet norske helsemyndigheter igjen forsiktig for behandling med uregistrerte cannabisprodukter.
I dag er to cannabisbaserte legemidler godkjent i Norge, mot muskelspastisitet ved MS og sjeldne former for epilepsi.
– For øvrige cannabisbaserte preparater er tilgangen sterkt begrenset, og preparatene er i praksis nærmest utilgjengelige, sier Haughom.
For uregistrerte produkter må legen søke om godkjenningsfritak og begrunne behovet, blant annet når godkjente legemidler ikke har hjulpet eller har gitt bivirkninger. Ved mer enn én prosent THC må en sykehusspesialist søke.
Det finnes ingen offisiell liste over aktuelle diagnoser. Legen vurderer den enkelte pasienten, også der forskningen ennå ikke gir sikre svar for hele pasientgruppen. En resept betyr dermed ikke at effekten er like godt dokumentert for alle tilstander.
Også økonomien spiller inn. Tilbyr en lege ved et offentlig sykehus utprøvende behandling med cannabis, må sykehuset dekke utgiftene. Ved slik behandling utenfor offentlig sykehus må pasienten betale selv, opplyser DMP.
– De fleste får nå avslag, sier Haughom.
– Det er systemsvikt på alle nivåer her. Og det blir ingen løsning uten at politikerne får økt forståelse og begynner å involvere seg. Doser og varianter er annerledes enn ved rekreasjonsbruk. Likevel er stigmaet der.
Les også: Ap og Høyre svikter ungdommen i narkotikapolitikken
Uenige om risiko og effekt
Daværende fagdirektør Steinar Madsen fortalte i 2019 fagbladet Journalen at Statens legemiddelverk forsøkte å finne fornuftige regler.
– Cannabis er ikke medisinsk risikabelt, sa Madsen til fagbladet.
Madsen beskrev cannabis som et legemiddel med få alvorlige bivirkninger og sa at det praktisk talt er umulig å ta en dødelig overdose av stoffet.
– Dette står i motsetning til en rekke smertestillende medisiner som vi skriver ut til hundretusener av pasienter hvert år i Norge, sa Madsen.
Den største innvendingen mot medisinsk cannabis handler likevel ikke om bivirkninger, men om dokumentasjonen for effekt.
Les også: Tidligere fagdirektør i Legemiddelverket vil legalisere cannabis
– Vidunderkurer har vi sett før
Overlege Sigurd Hortemo i Legemiddelverket viste i samme artikkel til en europeisk kunnskapsoppsummering om medisinsk cannabis.
Oppsummeringen fant utilstrekkelig dokumentasjon for effekten av cannabis ved lindrende kreftbehandling, søvnproblemer, angst, depresjon, degenerative nevrologiske lidelser og irritabel tarm.
– På gruppenivå er effekten liten. Men vi har åpnet for medisinsk bruk av cannabis og cannabinoider dersom legene tenker det er den beste muligheten de har, sa Hortemo til Journalen i 2019.
Også rusforsker Jørgen Bramness, som da var professor ved Universitetet i Tromsø (UIT), advarte mot for store forventninger:
– Denne typen vidunderkurer har vi sett før, og det har alltid endt med at vi har fått et mye mer nyansert syn etter hvert. Troen er nok større enn det medisinske potensialet her, sa Bramness til Journalen.
Forsker Attila Szabo ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo mener dokumentasjonen må vurderes for hvert enkelt preparat og bruksområde. «Medisinsk cannabis» dekker svært ulike behandlinger.
– Blant de best dokumenterte bruksområdene er reseptbelagt CBD ved enkelte alvorlige former for epilepsi, sier Szabo til Subjekt.
Han viser også til moderat dokumentasjon for Sativex mot muskelspastisitet ved multippel sklerose. For blant annet kroniske smerter, angst, depresjon, PTSD og søvnproblemer er kunnskapsgrunnlaget langt svakere, ifølge Szabo.
Les også: Riksadvokaten: Rusavhengige med brukerdoser skal ikke straffes
Ønsker stor studie
Haughom mener Bramness’ advarsel bør nyanseres.
Gullstandarden i medisinsk forskning er randomiserte kontrollerte studier, RCT. Deltakerne fordeles tilfeldig mellom grupper som får for eksempel medisinen eller placebo (narremedisin).
Haughom vil supplere med Real World Evidence, RWE: kunnskap om hvordan det går med pasienter som får behandling i vanlig klinisk praksis.
– Denne kunnskapen blir ofte oversett i fagmiljøene, sier Haughom.
– Med over 400 varianter av medisinsk cannabis er det verken økonomisk hensiktsmessig eller effektivt å gjennomføre bare RCT-studier på nåværende tidspunkt.
– Fordi vi fortsatt lurer på hvilken variant, dose og administrasjonsform som er mest effektiv for ulike pasientgrupper, vil det være som å lete etter en nål i en høystakk. RWE-studier kan ikke fastslå dette alene, men de kan identifisere hvilke behandlingsformer som ser mest lovende ut, utdyper Haughom.
Nå vil Stopp lidelsen etablere en norsk registerstudie etter britisk modell. Ifølge organisasjonens prosjektbeskrivelse har farmakologiprofessor Aina Westrheim Ravna ved UIT sagt ja til å utarbeide studiesøknaden. Organisasjonen ønsker offentlig finansiering som del av en nasjonal prøveordning.
Ved Imperial College London bruker forskerne allerede britiske registerdata til å følge pasienter som får cannabisbehandling. UK Medical Cannabis Registry samler blant annet opplysninger om preparater, pasientrapportert livskvalitet og bivirkninger, ifølge den britiske forskningsmyndigheten HRA.
Les også: Ungdata melder at flere unge bruker narkotika. Men tallene viser noe annet
Får forskerstøtte
Szabo støtter tankegangen.
– Data fra vanlig klinisk behandling kan bidra til å identifisere lovende produkter, doser, administrasjonsformer og pasientgrupper som senere kan undersøkes i kontrollerte studier, sier han.
RWE kan også gi bedre kunnskap om langtidssikkerhet og pasientgrupper som ofte er dårlig representert i tradisjonelle studier. Men metoden har sine begrensninger.
– At en pasient blir bedre etter å ha startet behandling, betyr ikke nødvendigvis at behandlingen forårsaket bedringen. Pasienter som får ulike behandlinger, kan også skille seg fra hverandre på viktige måter, sier Szabo.
Forventninger, andre medisiner, naturlige svingninger i symptomene og manglende oppfølging kan påvirke resultatene, forteller han.
Szabo understreker også at «naturlig» ikke betyr ufarlig. Risikoen avhenger av produktet, dosen og individuelle forhold hos pasienten, blant annet genetikk og livsstil.
– Pasientenes erfaringer fortjener å bli tatt på alvor og bør bidra til å forme forskningen. Samtidig må usikkerheten kommuniseres ærlig, sier Szabo.
– Vi kan anerkjenne dokumenterte gevinster, undersøke lovende bruksområder og samtidig påpeke påstander som ikke er tilstrekkelig dokumentert – uten å avvise menneskene som søker lindring.
Haughom mener en studie kan gi norske pasienter regulert tilgang på resept samtidig som forskerne bygger et større kunnskapsgrunnlag.
Så hvorfor er det fortsatt så vanskelig å få til? Haughom tar oss tilbake til starten.
– Det er et stort stigma knyttet til dette innenfor norsk helsevesen, pasientorganisasjoner og andre etater. I tillegg kan plantemateriale i sin naturlige form ikke patenteres. Det gjør det betydelig vanskeligere å tjene store penger på denne medikamentgruppen, i motsetning til andre medisiner vi bruker.
Les også: – Straffer edru sjåfører
