– Jeg fikk litt lyst til å gå der selv, jeg!
Charlotte Thiis-Evensen høres oppriktig ut, og bryter ut i latter. Hun er en av flere kunstnere og faglige kapasiteter som har vært med på å forme grunnlaget for undervisningen ved den nye film- og videolinja ved Oslo Fotokunstskole. Hun mener linja kan bli et godt supplement til de andre filmutdanningene vi har her på berget.
– Vi har jo for eksempel Den norske filmskolen på Lillehammer og Westerdals i Oslo, men de er mer rettet mot fiksjonsfilm og reklame. På Oslo Fotokunstkole vil det være mer åpenhet mot mer eksperimentelle filmer.
Heltid og deltid
I løpet av ett år på film- og videolinja, skal studentene ha fått meg seg en god porsjon av både filmhåndverk og filmhistorie. De skal lære seg forskjellen på ulike filmsjangre og arbeidsmetoder, og få innsikt i hva andre har laget og hvordan man produserer en film, fra begynnelse til slutt. Og de skal se film og videokunst. Masse, masse film og videokunst.
– Jeg ser masse kunst, hele tiden. Jeg går gjerne alene og ser tre utstillinger på en dag. Da får jeg inspirasjon, og veldig ofte får jeg også ideer selv når jeg ser andres kunst.
– Hvem bør søke?
– Det kan være for unge kunstnere som nettopp er ferdige på videregående, eller en 25-åring som har jobbet som sykepleier og funnet ut at det var feil. Film- og videolinja er for personer som har en eller annen dragning mot bevegelige bilder.
I tillegg til et ettårig fulltidsstudium, kan man også ta film- og videolinja deltid over to år, på kveldstid. Kanskje de fremtidige deltidsstudentene har en annen jobb. Kanskje de lurer på om de bør begynne med noe nytt. Eller kanskje de bare har skikkelig lyst til å gå der.
Søk og les mer om den nye film- og videolinja på Oslo Fotokunstskole her.
Det regelfrie rommet
Oslo Fotokunstskole ble grunnlagt i 1989, og feirer med andre ord 30-årsjubileum i år. Gjennom de tre siste tiårene har skolen produsert en stødig strøm av uteksaminerte, som har satt sitt preg på både kunstutdanningsinstitusjoner og kunstfeltet for øvrig. Atter andre har slått seg opp innen andre retninger, som for eksempel journalistisk, kommersielt og motefotografi.
– Man får en veldig dyp innsikt i mange forskjellige felt gjennom å gå der. Jeg tror det er veldig inspirerende, og det kan gjøre det litt lettere å velge retning senere.
Thiis-Evensen har selv en allsidig CV. Som kunstner har hun jobbet med både foto, video, kunstfilmer og installasjoner. I tillegg kommer en årrekke som regissør og programleder i NRK, de siste 5 årene i «Arkitektens hjem».
Hun forteller at hun bruker sin journalistbakgrunn som utgangspunkt i arbeidet med kunsten. Hun bruker for eksempel reportasjen eller intervjuet som sjanger, men de brekkes om. Vendes på. Video- eller lydverkene hun lager ville aldri blitt avspilt i NRK radio, vist på NRK TV eller NRK.no. Journalistikken ble også – litt tilfeldig – en slags vei inn i kunsten.
– Da jeg begynte å jobbe i NRK oppdaget jeg at mange av tingene jeg laget kanskje var litt rare, sier hun og ler.
– De passet ikke helt inn i TV-formatet. Da tenkte jeg at det var bedre å lage kunst og friere dokumentarfilmer. Journalistikken har sine regler, med målgrupper du skal treffe og ratings du må forholde deg til. Du må helst nå et større publikum. Det ligger jo i begrepet massemedia. Dette slipper du i kunstrommet.
«Uten tittel»
Thiis-Evensen vil selv dukke opp som gjesteforeleser på studiet. Der vil hun blant annet snakke om sine egne produksjoner. De siste årene har hun laget flere maleriske videoarbeider, der hun jobber med høykvalitetskameraer og bevegelige bilder uten lyd. Videoverkene har likevel ofte et dokumentarisk utgangspunkt. Et eksempel på dette, er verket «Uten tittel». Ideen dukket opp da Thiis-Evensen så at tre søstre i nabolaget plutselig hadde begynt å gå med hijab.
Jentene var 12, 13 og 14 år gamle, og det viste seg at de var inne i året der de skulle bestemme seg for om de skulle bruke hodeplagget eller ikke. Thiis-Evensen og fotograf Marte Vold filmet de tre søstrene i et studio med et høyhastighetskamera som tar 1000 bilder i sekundet, mens de tok på seg hijaben. Opptakene er i utgangspunktet på 20 sekunder, men tempoet er skrudd ned, slik at sekvensen varer i 8 minutter.
– Det er veldig typisk for måten jeg jobber på. Jeg ser en eller annen endring ute i virkeligheten, gjerne i mitt eget nabolag, på arbeidsplassen eller i min egen familie. Denne endringen forsøker jeg å visualisere, enten i en dokumentarfilm eller i en kunstvideo. I flere videoverk jeg har jobbet med har jeg vært opptatt av hvordan ørsmå bevegelser kan uttrykke store eksistensielle handlinger og valg. For eksempel med verket «Uten tittel», som vi snakker om her, vil det å ta av og på en hijab kunne uttrykke store verdiforskjeller.
En dropspakke
Marte Vold skal også undervise på studiet.
– Marte er en utrolig inspirerende og kunnskapsrik person, men hun er også en veldig god filmfotograf! Denne kombinasjonen er ganske sjelden.
Thiis-Evensen snakker om viktigheten av å få innblikk i alle delene av produksjonprosessen med å lage en film eller video: både forarbeidet, opptaket og etterarbeidet. Alle delene av prosessen er like viktige, enten det gjelder kunnskap om manusarbeid, kamerabruk, dramaturgi eller redigering, for å nevne noe. Hun mener studentene vil få et godt innblikk i de fleste delene av filmproduksjonen på Oslo Fotokunstskole.
– Lærerne som skal jobbe på skolen har utrolig mye kunnskap, og de har gode nettverk. De har kontakter inn i forskjellige verdener, og kommer til å lære studentene mye. Dette blir en dropspakke.
Mange av lærerne ved skolen har en ting til felles: De er svært aktive som kunstnere.
Det tror hun er viktig.
– Det er viktig å ha lærere som har gnisten, og som er inspirerende. Og det tror jeg de er veldig gode til på skolen. Gode til å få inn riktige ressurser.
Søk og les mer om den nye film- og videolinja på Oslo Fotokunstskole her.
Familien
Thiis-Evensen har selv gått på Statens Kunstakademi. Hun forteller at kunstutdannelsen har betydd svært mye for hennes eget virke som kunstner. Du kommer inn i en slags familie. Folk som bryr seg om det samme som deg. Du får et nettverk og lærer et håndverk.
I en tid der mange er sine egne innholdsprodusenter, og man tross alt kan lage ålreite ting med telefonen eller et billig kamera, tror Thiis-Evensen likevel det er mye å hente ved å studere og ta seg tid til å fordype seg i selve filmfaget.
– Det finnes filmskapere som kommer rett inn fra siden og gjør fantastiske ting, helt selv, og for dem er det en kjempefordel at det finnes billige og enkle måter å gjøre det på. Men det er ikke alle som har dette talentet. Det er viktig å ha kunnskap om hva andre får til og har fått til. Ha et forhold til historien. Det er så mange ting man kan lære, men det er ikke alt man kan lære på egenhånd.
Sterke samarbeidspartnere
Film- og videolinja vil knytte seg til samarbeidspartnere som arbeider med film på ulike måter. Både Cinemateket, Kunstnernes Hus og Atelier Nord viser kunstfilmer som vil kunne inspirere de unge (og litt eldre) inn mot en verden der det finnes mange muligheter. Oslo Fotokunstskole har allerede samarbeid med Cinemateket om tematikken «Foto i film», og ønsker nå å utvide samarbeidet med video- og filmlinje.
For å komme inn på studiet, må man levere en søknad i form av tidligere arbeider eller synopsis på en film man kan tenke seg å lage. Men hva bør man egentlig vise?
– Jeg tror det handler om å vise en åpenhet og lekenhet. At du ikke er så redd for å vise det du har gjort, og at du klarer å gi et bilde av hvem du er, hva slags tanker du har og hva du har lyst til å fortelle.
Gleder seg til å puste
Den kommende tiden blir travel for Thiis-Evensen. Det blir flere store utstillinger, blant annet i Telemarksgalleriet på Notodden til høsten, et italiensk Galleri i Bari som viser videokunst og Galleri F15 til våren. Flere verk er i produksjon.
Nå har hun også blitt tildelt et toårig arbeidsstipend fra Kulturrådet, og må derfor trappe ned til halv stilling i statskanalen.
– Det tror jeg blir veldig bra for meg. Jeg kan få puste litt mer, slippe å jobbe hver eneste helg og hver eneste ferie. Det føles som en enorm luksus. Jeg tenker jo at jeg er heldig som kan holde på med noe jeg synes er så gøy – jeg gleder meg aldri til å gå fra jobben.
Søk og les mer om den nye film- og videolinja på Oslo Fotokunstskole her.
