Denne spalten ble til da Subjekt innså at verden har mistet tellingen. Hvor mange år har Vladimir Putin vært president, hvor mange ganger skal Y-blokka erklæres revet og hvor mange statsråder trenger egentlig en regjering?

«Fra 1 til 10» er det eneste intervjuformatet som teller. Vi teller opp til ti og ned til valgkamp med en rekke toppolitikere i en noe uhøytidelig, men i det minste ganske presis intervjuspalte.

Denne gangen med KrF-nestleder Olaug Bollestad.

Les også: Fra 1 til 10 med Ola Elvestuen (V)

Digger Preikestolen

– Hva er din nummer en kulturopplevelse noensinne, og hvorfor?

– Det var da Stavanger var den europeiske kulturhovedstaden i 2008, og vi hadde et flott og stort arrangement i Gjesdal med Gloppedalsura og området rundt som scene. Her var det mange ulike folk, kulturer og opplevelser. Jeg var ordfører i Gjesdal da, og mange barn og unge fra kommunen laget flotte opplevelser på veien til sceneområdet.

– Hvilke to bøker skulle du ønske at Hadia Tajik hadde lest?

– Da tror jeg jeg vil si «Rigels Øyne» av Roy Jacobsen og «Krigen på 200 sider» av Frank Aarebrot. Jeg unner virkelig Hadja Tajik å slappe av med gode bøker som setter tanker i sving.

– Kan du gi oss tre gode grunner til at KrF bedrer situasjonen for kunstnere, musikere og andre kreative i Norge?

– 1: Fordi vi mener at politikken skal legge til rette for vekst og utvikling på kulturlivets egne premisser, og ikke styre kulturlivet. 2: KrF vil føre en kulturpolitikk som styrker både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet, og vi er opptatt av at barn og unge skal få tilgang til og kunne delta i kulturopplevelser. 3: KrF er opptatt av at mennesket har flere behov enn de rent materielle og fysiske. Ett av disse behovene dekkes av kultur i ulike former. Men ikke all kunst og kultur er lønnsom i markedet til enhver tid. Derfor har det offentlige også en rolle i å støtte opp under kulturlivet, både innenfor kunst, musikk, film, biblioteker, mediepolitikk, og så videre. Et mangfoldig kulturtilbud er viktig fordi det gir oss opplevelser og perspektiver vi har godt av å ha med oss som mennesker.

– Hvilke fire norske kulturattraksjoner tar du med deg en turist på?

– Den turisten vil jeg ta med til Preikestolen, Månafossen (den høyeste fossen i Rogaland), Gloppedalsura (Nord-Europas største steinrøys) og Frognerparken.

– Har feminismen gått for langt? (Hvorfor/ikke?)

– Det vil jeg ikke si, men jeg er opptatt av at feminismen handler om mer enn bare noen få enkeltsaker og at definisjonen av en feminist ikke må bli for smal. Ta for eksempel debatten om mer statlig styring av foreldrepermisjonen hvor mange feminister vil hevde at mer pappaperm er det eneste riktige for å fremme likestilling, mens vi ser at både kvinner og menn nå sier ifra om at familiene bør få velge selv. For mange kvinner er det nødvendig og riktig å bli lengre hjemme og ofte kan den jobben kvinnen gjør når hun bærer fram og føder et barn undervurderes. Det tar tid å komme seg etter noe sånt. Det betyr ikke at de ikke er feminister eller ødelegger for likestillingen.

Les også: Fra 1 til 10 med Åslaug Sem-Jacobsen (Sp)

Seks ord blir for knapt

– Kan du gi oss en parole på seks ord om selvbestemt abort?

– Jeg mener at abortdebatten ikke skal foregå med paroler. Den er for komplisert til det.

– De lokale sjukehusene blir bedre med KrF, fordi at?

– For at folk skal kunne bo i hele landet er vi avhengig av gode og likeverdige helsetjenester. Lokalsykehusene er en viktig del av norsk helsetjeneste. De representerer en trygghetsbase som har sine fortrinn i nærhet, breddekompetanse og lokalkunnskap. Jeg mener det er en indre sammenheng mellom kirurgi, anestesi, radiologi, indremedisin og laboratorietjenester. Det er disse funksjonene som til sammen gir et godt spesialisttjenestetilbud. Fjerner man feks akuttkirurgi og traumemottak, gir man et dårligere tilbud til befolkningen. KrF vil derfor sikre at de av dagens lokalsykehus som har de tjenestene de trenger for å opprettholde et godt tilbud til befolkningen. Det skal være trygt å bo i hele Norge.

– Klokka er åtte om kvelden, en helt vanlig dag i Olaug Bollestads liv. «Skjera»?

– Da er det nok ofte mulighet for at jeg jobber. Enten med å lese papirer, være i møter eller treffe folk.

– Hvem var du i niende klasse?

– Jeg var en frimodig jente som følte ansvar for medelever og venner. Og så jobbet jeg mye i butikk.

– Hvor er du om ti år?

– Det vet jeg sannelig ikke, men jeg håper jeg er en aktiv dame!

Les også: Fra 1 til 10 med Aina Stenersen (FrP)